

Mens Norge i nord har gjennomført skoleavslutning før sommerferien, har Aker Qrill i samme periode lansert både ny forskningsplattform og gigantisk verneområde i sør.
Aker Qrill er på alle måter i vinden ved inngangen til sommeren. Etter at krillfisket i Sørishavet hadde fått kritisk søkelys i en ny naturdokumentar, lanserte det norske krillselskapet planer for nytt verneområde i Arktis – for å beskytte krillbestanden.
Denne uken lanserte de den første digitale plattformen dedikert til forskning på Antarktis, krill og økosystem (Krill Science Hub).
“Dette tetter et gap i samlet polarvitenskap ved å sentralisere to tiår med fagfellevurdert forskning”, meldte selskapet i pressemeldingen som ble sendt ut onsdag 25. juni.
Denne forskningen er spesielt viktig for Norge som har lange tradisjoner med tilstedeværelse i Antarktis, med både forsknings- og fiskeriinteresser, og som et medlemsland i Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR).
På ett brett
Krill Science Hub er allerede tilgjengelig (https://www.krillscience.com). Klikker man inn, vil man se artikler som er spesielt fremhevet, med bilder og ulike stikkord som Biomass, Antartic ecosystem og Fisheries management. Nedenfor dette kommer en oversikt over de siste publiseringene med krillrelevant forskning. Det er ikke lite, men vi druknes likevel ikke.

«Antarktisk forskning er i dag fragmentert globalt, og ikke lett tilgjengelig for et bredere publikum. I Science Hub som nå lanseres, er det per nå 50 fagfellevurderte og publiserte artikler fra de siste 20 år, og mer forskning vil komme til etter hvert som det kommer nye publiseringer», kan vi lese i pressemeldingen der man også kunne vise til støtte fra annet hold.
— Ved å samle fagfellevurdert antarktisk forskning i et tilgjengelig format dekker man et viktig behov innen polarvitenskap. Initiativer som dette vil være til stor nytte både for forskningsmiljøer og for allmennheten, nettopp ved å gjøre to tiår med grundig økosystemforskning lett tilgjengelig for dem som trenger det mest, siterte man Bjørn Krafft, professor ved Havforskningsinstituttet.
Helt uavhengig
Det var naturlig å følge opp med et spørsmål til kommunikasjonsdirektør Tormod Sandstø om hva det egentlig ligger i at plattformen karakteriseres som uavhengig.
— Den inneholder kun uavhengig forskning og artikler, som alle er fagfellevurdert og publisert i akademiske journaler. Med andre ord er ikke noe av dette skrevet av oss, men den inneholde relevante artikler og datadrevet forskning som tilfører kunnskap om krill og økosystemet i Antarktis – helt uavhengig av vår virksomhet, svarer han og understreker at plattformen vil utvikles etter hvert som ny forskning kommer til.
— Og vi har gjort det helt klar at om det er artikler og forskning der ute som bør vurderes inn, så ønskes det velkommen, sier Sandstø.
Enormt verneområde
Aker Qrill tok også del i FNs havkonferanse i Nice 9.-13. juni. Mot slutten offentliggjorde Aker Qrill Company og Aker BioMarine det pågående arbeidet og ambisjoner om å etablere et av verdens største marine verneområder som vil dekke 70 prosent av Sørishavet.
“Dette representerer et sjeldent tilfelle der en industri frivillig går inn for reguleringer som direkte påvirker egen virksomhet, og det foreslåtte verneområdet vil beskytte nesten 70 prosent av den antarktiske halvøy”, skrev Aker Qrill Company i en samtidig pressemelding.

Industriens tilnærming har inkludert direkte diplomatisk dialog med sentrale aktører. I april og mai møtte representanter fra Aker QRILL Company kinesiske myndigheter, forskere og industriledere for å diskutere forslaget om verneområdet.
Dette viste at konstruktiv dialog er mulig – uavhengig av den større geopolitiske situasjonen, fremholdt det norske krillselskapet.
Styreleder i Aker QRILL Company og konsernsjef i Aker BioMarine Matts Johansen understreket at det handler om å ta ansvar for fremtiden til Antarktis.
— Vi tror at vitenskapsbasert forvaltning og reell dialog mellom nasjoner kan føre til framgang. Industrien er klar til å handle, selv når det betyr å stenge store fiskefelt som har direkte innvirkning på vår egen virksomhet. Det er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning av Antarktis på lang sikt, sa han.
Det langsiktige må være mye av poenget. Langt på vei dreier dette seg om å tydeliggjøre og befeste rådende forvaltning.
Hva med timingen?
Også den nye filmen til naturfilmkjendisen og miljøkampikonet David Attenborough, Havet, hadde en viss tilstedeværelse på konferansen i Nice.
Der ble det satt store spørsmål ved bærekraften i krillfiskeriene i sør, og Sandstø har også måttet kommentere denne filmen i en aktiv juni måned.

Er det så tilfeldig at alt dette skjer i løpet fjorten dager? Eller en drøy måned hvis vi strekker tilbake til verdenspremieren på Havet?
— Både lansering av forskningssite og arbeidet rundt MPAer (Marine Protected Areas, red.anm.) har vi jobbet med en god stund – og var i gang satt lenge før Ocean-filmen hadde premiere i mai, svarer Tormod Sandstø.
— Vi hadde første konkrete møter om verneområdene med britiske myndigheter allerede tidlig i april, og Kina møtte vi tidlig i mai. Og det bør også presiseres at modellen som vi nå er aktiv i å drive gjennom ble lagt på tegnebrettet av Chile og Argentina for over 10 år siden, og har vært tema i CCAMLR-møtene siden da, legger han til.
— Forskningssiten er en idé vi startet å jobbe ut for over ett år siden, og i januar/februar begynte det konkrete arbeidet med denne plattformen. Den dekker et behov for å samle Antarktisk-forskning som ellers er fragmentert tilgjengelig ulike steder over hele verden. Det siste har jo også Krafft fra Havforskningsinstituttet understreket, svarer Tormod Sandstø i Aker Qrill Company.