Det kritiske tallet er hvor mange nye corona-smittede som kommer per døgn. Det er dette du må følge med på. Holder antallet seg under tusen er det ingen fare. Javel; naboen med det kranglete kneet må kanskje vente noen måneder med den planlagte operasjonen, men selv med tusen nye corona-smittede per dag er det ingen fare for at helsevesenet klapper sammen. De siste 11 dagene — fra fredag 20. til mandag 30. mars — kom det i gjennomsnitt 243 nye smittede per dag. Og det var ingen dramatisk stigende trend, selv om vi for første gang passerte 300 smittede på en dag fredag 27. mars.
Til neste år fyller «Norsk Fiskerinæring» 60 år. Vi har, i all beskjedenhet, litt kunnskaper om fisk og havbruk. Kanskje bør vi holde oss til det, også i disse corona-tider. Men litt høyttekning om noe vi overhode ikke har peiling på, må det være lov til.
Innledningsvis konstaterer vi at corona-pandemien de første 11 ukene av 2020 har vært svært snill mot norsk sjømatnæring. Per 1. mars hadde vi eksportert sjømat fra Norge for ganske nøyaktig 19 milliarder kroner — 15,4 prosent mer enn på samme tid i fjor. 2019 var tidenes eksportår i næringen. For første gang passerte vi en eksportverdi på 100 milliarder. 2020 har altså begynt mye, mye bedre. Det har vært helt fantastisk!
Så vet vi at corona-virusets herjinger har eskalert voldsomt de senere ukene, særlig i Europa. Eksporttallene for mars er ennå ikke kommet. Men i de to første ukene — uke 10 og uke 11 — eksporterte vi 14 prosent mer laks enn i de samme ukene i fjor.
Frem til utgangen av uke 11, altså 15. mars, har norsk sjømatnæring gått så det griner. Rekordlav kronekurs har sendt prisene i været, lave renter og lave oljepriser har kuttet kostnadene.
Så får de nærmeste ukene og eventuelt månedene vise hva konsekvensene av corona-pandemien faktisk blir.
Bryter helsevesenet sammen?
Corona-epidemien i Norge tok for alvor av 9. mars. Denne datoen ble det registrert 54 nye smittede. Siden har det kommet mellom 95 og 380 nye registrert smittede hver dag. Snittet per dag fra 10. til 30. mars er 202. De siste 11 dagene har snittet som sagt vært litt over 240.
La oss anta at forløpet av en corona-smitte varer 20 dager. Det tar 20 dager fra smittetidspunktet til man er frisk. Kommer det 300 nye smittede hver dag i 20 dager blir det til sammen 6.000 smittede. Om antallet nye smittede ikke øker — men holder seg på 300 per dag, vil antall smittede aldri overstige 6.000. Dag 21 kommer det rett nok 300 nye, men samme dag vil også de 300 som ble smittet dag 1 bli friskmeldt. Hver dag vil like mange syke bli friske, som det kommer nye smittede. Så langt er dette enkel matematikk.
Med 300 nye smittede hver eneste dag i månedene fremover vil det på et hvert tidspunkt være ca. 6.000 smittede i Norge. Av disse sier ekspertene at ca. 10 prosent vil bli så syke at de må på sykehus. Kommer det 300 ny smittede hver dag vil altså antallet corona-pasienter på sykehusene i Norge ligge stabilt på ca. 600. Det skaper overhode ingen kapasitetsproblemer. Helsevesenet har ingen vansker med å takle 600 ekstra på sykehus.
Av de 600 som blir så syke at de må på sykehus, viser tallene så langt at nærmere 30 prosent trenger respirator. Det er 180 personer. Da trenger vi altså ca. 180 respiratorer for å behandle de corona-syke. Heller ikke dette vil skape noen kapasitetsproblemer. Så lenge det ikke blir rapportert mer enn 300 nye smittede per dag er det ingen fare.
Hva så om det kommer tusen nye smittede per dag? Fortsatt ingen problemer. Da vil antall smittede flate ut på 20.000 og vi vil trenge 2.000 sykehusplasser og 6-700 respiratorer for å ta hånd om corona-pasientene. Fortsatt «a piece of cake» for en periode på 6-12 måneder.
Hva så med alle mørketallene — alle de som ikke blir testet og likevel er smittet? Fortsatt helt uproblematisk, ja faktisk bedre jo flere det er. Per dato — mandag 30. mars — er det registrert 4.450 smittede. vel 320 er innlagt på sykehus, 97 ligger på respirator og 32 er døde.
La oss si at det ikke er 3.700 smittede i Norge i dag, men 50.000. Fortsatt er det 320 på sykehus, 97 på respirator og 32 døde. På disse områdene er det jo ingen mørketall. Det betyr i så fall at prosentandelen som må på sykehus bare er 0,6, at prosentandelen som trenger respirator er 0,19 og at andelen som dør bare er 0,06 prosent. Altså; jo større mørketallene er, jo lavere prosentandel må på sykehus, i respirator og dø. Vi bør følgelig ønske at flest mulig er smittet!
Med 300 nye smittede hver dag er det overhode ingen fare for at helsevesenet bryter sammen. Ikke tusen heller!
Har hysteriet tatt overhånd?
Betyr så dette at hysteriet har tatt overhånd og at de voldsomt strenge og kostbare tiltakene er en tabbe? Nei, på ingen måte. Ingen vet jo hvor mange nye smittede som hadde kommet hver dag fra 10. til 30. mars dersom vi ikke hadde gjort noe som helst.
Det kunne f.eks. ha vært 30.000. I så fall ville vi ha endt med 600.000 smittede i løpet av 20 dager, 60.000 som trengte sykehusplas og 20.000 som trengte respirator. Helsesystemet hadde klappet sammen som et korthus!
Til nød kunne vi kanskje klart 5.000 per dag. Altså 100.000 smittede på 20 dager, 10.000 på sykehus og 3.300 i respirator. Hvor mange helsepersonell som da hadde vært i karantene kan vi bare gjette oss til. 5.000 nye smittede per dag hadde blitt voldsomt vanskelig å takle. Myndighetenes tiltak til nå er følgelig svært fornuftige.
Hva nå?
Siden utbruddet kom for alvor 10. mars har det i snitt vært registrert 202 nye smittede per dag. Det skyldes ikke at vi har slakket av på antall tester. Tvert om. Fra 13. til 17. mars testet vi i snitt 1.900 personer hver dag, og fant 136 smittede. Fra 18. til 26. mars testet vi 6.265 personer per dag og fant 210 smittede. Antallet tester økte med ca. 330 prosent — antall smittede med «bare» 55 prosent. Ser vi utviklingen i antall smittede de siste 14 dagene opp mot testomfanget, er det ingen ting som tyder på at smitten i samfunnet er i ferd med å eskalere eller at det er store mørketall.
Til nå i mars ligger vi altså på ca. 200 nye smittede per dag. Rett nok har antallet økt den siste uken og for første gang til over 300 fredag 27. mars, men det takler vi fint. Så lenge tallet holder seg der, eller i alle fall ikke stiger nevneverdig, bør myndighetene om ikke lenge slippe litt opp på restriksjonene. Ikke alt på en gang, men skrittvis og mens man nøye følger utviklingen i antall nye smittede og antallet som må på sykehus. Dersom det ikke skjer noen dramatisk økning, kan man fortsette å slippe opp helt til livet er tilbake til det normale.
Jeg velger å være optimist, og tror at det kan skje mye allerede før 17. mai. Men ikke la oss ta noen sjanser. Nå følger vi nøye med på antall nye smittede per dag de neste 10 dagene, og om dette ikke øker, kan «normaliserings-prosessen» så smått begynne. Tross alt koster det mye å holde landet i karantene. Det er alltid vanskelig å spå. Men om vi sier at det kommer 300 nye smittede hver dag fremover vil det være ca. 4.900 smittede mandag 30. mars. Da har det gått 20 dager siden “dag 1”, altså tirsdag 10. mars, og de som først ble syke vil begynne å bli friske igjen. Om det fortsetter å komme 300 syke hver dag i april vil det være ca. 6.000 aktivt smittede i midten av april, og der vil tallet bli liggende såfremt antallet nye smittede ikke endrer seg. De siste dagene har andelen smittede som havner på sykeshus ligget på knappe åtte prosent. Om den prosentandelen holder seg vil det med vår forutsetning — altså 300 nye smittede hver dag — ligge ca. 480 corona-syke pasienter på sykehusene i midten av april. Det takler helsevesenet veldig greit. Igjen; følg nøye med på antall nye smittede per dag!
Uansett hvor mye politikerne misliker å snakke om det, har også liv en prislapp. Slike prioriteringer skjer hver dag i samfunnet, ikke minst i helsevesenet. I Statistisk Sentralbyrå, Finansdepartementet og underliggende etater finregner byråkrater på hvor mye et menneskeliv er verdt. I 2019 var et norsk menneskeliv verdt 34,6 millioner kroner i følge direktoratet for økonomistyring. Å redde ti liv for 1 milliard kroner, er altså alt for mye. De tiltakene myndighetene har iverksatt til nå koster visstnok nærmere 300 milliarder. Om vi regner 34,6 millioner per liv bør de helst redde ca. 8.000 liv!
Hva med Italia?
Hvorfor dør det så mange i Italia? Et godt spørsmål som vi ikke kan svare på. Det unormalt høye forholdet mellom antall smittede og antall døde er rett og slett merkelig. Italia har 60,5 millioner innbyggere, og per 30. mars var 101.700 registrert smittet. Det betyr 1,6 smittet per tusen. I Norge har vi i øyeblikket ca. 0,8 smittet per tusen innbyggere.
I forhold til folketallet er altså antall smittede i Italia dobbelt så høyt som i Norge. Da skulle man kanskje tro at også antall døde per innbygger var dobbelt så høyt. Men det er det ikke! I Italia er forholdet mellom døde og antall innbyggere ca. 50 ganger høyere enn hos oss, ikke to ganger.
Skyldes dette at Italia kom mye senere i gang med tiltak enn Norge, at de generelt klemmer mer på hverandre og bor tettere, at sykehusbehandlingen er dårligere, at det er flere gamle i landet, at de røyker mer, at italienere generelt er mindre motstandsdyktige mot corona-viruset eller at det kanskje har utviklet seg en mer dødelig corona-variant i Italia? Vi aner ikke.
Mest sannsynlig skyldes mye av forskjellen at det er utrolig mye høyere mørketall i Italia enn i Norge. Dersom vi antar — hvilket enkelte forskere gjør, at mørketallet kan være så mye som 30 ganger høyere enn det registrerte antall smittede, kan dette forklare mye av forskjellen. La oss anta at det i realiteten er 2,2 millioner smittede i Italia i dag, ikke 101.700. Og videre at det nesten ikke er mørketall i Norge. I så fall er dødsraten i de to landene, altså antall døde i forhold til antall smittede, ikke så veldig forskjellig. Vi vet ikke hva som er rett.
Hva med verden?
De siste 20 dagene har antall smittede i verden bare økt og økt. 9. mars ble det regisrert 3.800 nye smittede, de siste dagene over 60.000. Det er følgelig for tidlig å si noe om hvor mange som til enhver tid vil være smittet. Hvor mye vi kan stole på tallene er vel også et åpent spørsmål. Russland har f.eks. rapportert 1.836 smittede per mandag 30. mars. Tro det den som vil.
Om antall nye smittede per dag skulle flate ut på rundt 60.000 vil vi havne på rundt 1,2 millioner. Det vil ikke være noe problem å takle. Om antall nye smittede per dag øker til 1 million, bør heller ikke det være noe problem. Da snakker vi om rundt 20 millioner syke og 200.000 på sykehus til enhver tid. I en verden med over 7,8 milliarder mennesker og hvem vet hvor mange sykehussenger kan vi ikke tenke oss at det vil skape særlige problemer.
Den ekle tanken er at det kommer 20 millioner nye smittede hver dag. Men den tanken skyver vi unna. Den tror vi nemlig ikke på.