Hør redaktør Thorvald Tande lese sin egen kommentar. Tid: ca. 14 min.
Jeg vet ingen ting om corona-viruset eller pandemier, men jeg kan høre, lese og regne. Jeg er dessuten rimelig rasjonell. Derfor tar jeg sjansen på denne lille kommentaren.
Corona-viruset har kommet inn i verden. Jeg vet ikke hvor og hvordan, men det spiller heller ingen rolle. Viruset er her, og det kan vi gjøre fint lite med. Det biologiske mangfoldet har økt — slik mange er opptatt av. Skjønt akkurat denne lille skapningen — eller proteinet — kunne vi godt ha klart oss uten.
Corona-pandemien har blitt tidenes mest spektakulære reality-show. Millioner av nordmenn sitter klistret til TV-skjermene og tabloidenes nettsider og følger utviklingen fra time til time, ja fra minutt til minutt. Antall smittede, antall på sykehus og antall døde øker jevnt og trutt. Kjære Gud; hvor skal dette ende? TV-kanalene følger opp og kjører konsekvent bilder og reportasjer fra de som er mest rammet. Fortvilede leger i Nord-Italia og New York som vasser i døde! Ikke rart frykten sprer seg. Enkelte får panikk, f.eks. den eldre damen som hver dag «koker» posten og avisene i 20 minutter før hun tør å lese.
Jeg er selvfølgelig enig i at dette er meget alvorlig, men mener likevel at frykten har tatt overhånd. Alt for mange overdriver og tegner scenarier som er svært lite sannsynlige. Folk sammenligner f.eks. med spanskesyken. Den tok livet av ca. 15.000 nordmenn i 1918 og 1919. Det tilsvarte 0,57 prosent av befolkningen. 0,57 prosent!! Når jeg hører folk i dag snakke om spanskesyken trodde jeg den tok livet av mange, mange flere. Men det gjorde den altså ikke. For at corona-pandemien skal ramme prosentvis like hardt i Norge i dag som spanskesyken gjorde for vel hunder år siden, må ca. 30.600 dø. Til nå er det 26. Om vi sier at pandemien vil herje i Norge frem til vaksinen kommer om ett år, må det altså dø 85 mennesker hver eneste dag frem til 1. april 2021 for å nå 30.600. Da vil 0,57 prosent av alle nordmenn være døde. Men det kommer ikke til å skje. Så enkelt er det. Mye tyder på at myndighetene allerede begynner å få et visst grep over smitten. De siste 10 dagene har det kommet mellom 200 og 300 nye smittede hver dag. Antallet øker ikke lenger. I snitt har det vært ganske nøyaktig 250 nye smittede per dag siden 20. mars. Om tallet holder seg under 300 per dag i snitt det neste året, vil det i alt dø ca. tusen personer om vi antar at 1 prosent av de som blir smittet dør. Om vi regner en dødelighet på 0,6 prosent blant de smittede, vil det ikke dø flere i Norge av corona-viruset enn 6-700. Å sammenligne med spanskesyken blir helt feil.
Ut fra antallet nye smittede de siste ti dagene skal det forundre meg om vi får noe særlig mer enn 4-500 corona-pasienter på sykehus før tallet flater ut. I øyeblikket er det vel 300. Men igjen; corona-virus og epidemier vet jeg ingen ting om.
Menneskeheten dør ikke ut!
Corona-viruset smitter lett og gjør at mennesker blir syke. Men symptomene varierer sterkt. Noen blir så lite rammet at de knapt merker det, andre må tilbringe en dag eller to i senga for å komme seg. Noen blir veldig dårlige. Ifølge ekspertene blir ca. 10 prosent så syke at de må på sykehus. Til nå i Norge er ca. 7,5 prosent av de smittede havnet på sykehus. Ingen kan si helt sikkert hvor mange som dør. Folkehelseinstituttet i Norge har antydet ca. 1 prosent av alle som blir smittet, men ingen vet. Dødeligheten vil trolig være høy i land med dårlig utviklet helsetjeneste, og lav i land med godt utbygd helsetjeneste, som f.eks. i Norge. Til nå, per 30. mars, er det ca. 4.300 smittet i Norge. 26 er døde. Det gir en dødelighet på 0,6 prosent. Tar vi med mørketallene, altså de mange som sannsynligvis er smittet, men ikke registrert, er den faktiske dødeligheten lavere. Da er også prosentandelen som må på sykehus lavere. Om det er dobbelt så mange smittede som myndighetene har klart å registrere, hvilket slett ikke er utenkelig, vil dødeligheten “bare” være 0,3 prosent.
«Corona utgjør en trussel mot menneskeheten», uttalte nylig FN’s generalsekretær. Pølsevev! I alle fall om han med dette mener at menneskeheten som rase er truet av utryddelse. Menneskeheten kommer ikke til å gå under på grunn av corona. I dag bor det ca. 7,8 milliarder mennesker på jorden. Om alle blir smittet og to prosent dør, er det noe over 150 millioner. Et fryktelig stort tall selvfølgelig, og forferdelig trist for alle som blir rammet. Men fortsatt bare to prosent av befolkningen på en jord der mange nettopp fremhever befolkningseksplosjonen som den aller største globale trusselen. I 2020 vil det bli født ca. 140 millioner mennesker, altså nesten like mange som vil dø av corona om alle blir smittet og to prosent dør. Så hører det med til historien at svært mange av dem som dør — 70-80 prosent, om ikke mer, vil være personer over 70 år og med alvorlig underliggende sykdommer. Mange av disse ville dødd uansett. Konklusjonen er enkel: Corona-viruset er overhode ingen trussel mot menneskeheten. Antall nyfødte i 2020 vil med god margin dekke opp for de som dør utelukkende av corona.
Dertil kommer det forhold, at en verden på sparebluss i et helt år vil gi mye lavere utslipp av farlige klimagasser, mye mindre trafikk og mye mindre spredning av andre sykdommer enn corona. Dette vil redusere dødstallene kraftig. Færre mennesker vil dø av lungesykdommer, i trafikkulykker og av andre typer influensa. Hvordan dette regnskapet vil se ut til slutt, vet med andre ord ingen. For alt jeg vet, kan det like godt gå i balanse.
Enten vaksine eller nok smittede
Corona-viruset er kommet for å bli. Det kan vi ikke gjøre noe med. Det er to måter å stanse spredningen på. Enten ved at det utvikles en effektiv vaksine, eller ved at så mange mennesker blir smittet — og dermed immune, at smittespredningen stopper opp av seg selv. Fullstendig isolasjon og at alle holder seg for seg selv, vil hjelpe mye. Men i utgangspunktet bare så lenge de strenge restriksjonene opprettholdes. Fra det øyeblikket vi slipper opp, vil epidemien fort kunne blusse opp igjen. Før vaksinen kommer eller nok mennesker har vært smittet, vil corona-viruset ligge der som en udetonert bombe.
La oss ta vaksinen først. Synspunktene varierer, men mange vaksineeksperter mener at det vil ta fra ett til halvannet år å utvikle en god vaksine. Dette vet jeg heller ingen ting om, men jeg tror det vil gå raskere. Den økonomiske gevinsten ved å lykkes er så svimlende høy, at dette vil gå mye kjappere enn normalt. Men la oss likevel anta at det vil ta ett år. Ekspertene er også uenige om hvor mange prosent av befolkningen som må være smittet for at spredningen skal stoppe opp av seg selv. Jeg har lest både 40, 50 og 60 prosent. Jeg velger i det følgende å anta 40 prosent. Det er kanskje for lavt; men likevel.
Ut fra dette kan man gjøre seg noen ganske interessante refleksjoner. La oss holde oss til Norge, som vi kjenner best. De siste dagene har som nevnt antallet nye smittede ligget på rundt 250 personer per dag. Dersom vi med meget strenge restriksjoner kan holde antallet på dette nivået, vil det ta ganske nøyaktig 8.640 dager før 40 prosent av befolkningen i Norge er smittet. Vi snakker om nesten 24 år.
Om 250 nye smittede per dag er mer enn det myndighetene vil akseptere for å lette opp på restriksjonene, må vi altså vente på vaksinen før noe skjer. Vi snakker om en unntakstilstand frem til april 2021, kanskje enda lenger. Etter min mening helt uakseptabelt i forhold til de samfunnsmessige ulempene og økonomiske tapene en slik strategi vil innebære.
Hvor mange smittede tåler vi hver dag?
La oss følgelig snu på det, og spørre: Hvor mange må bli smittet hver dag for at nok mennesker i Norge skal bli immune til at spredningen stopper opp av seg selv i løpet av det neste året, altså før vaksinen kommer. Jo, ca. 6.000. Hvis 6.000 nordmenn blir smittet hver dag, vil 2,2 millioner være smittet om 365 dager, eller 40 prosent av befolkningen.
6.000 smittet hver dag betyr at det ved ethvert tidspunkt vil være ca. 120.000 syke, ut fra en antakelse om at et sykdomsforløp i snitt varer 20 dager. 120.000 smittede betyr til enhver tid 12.000 corona-syke på sykehus. Om tre av ti trenger respirator betyr det 3.600 i respirator. Så mange respiratorer har vi ikke. Med andre ord; myndighetene kan ikke slippe så mye opp på restriksjonene at 6.000 blir smittet hver dag.
La oss derfor velge en tredje innfallsvinkel. Norske sykehus har visstnok i dag ca. 1.200 respiratorer til disposisjon for corona-syke. Jeg har hørt både høyere og lavere tall, men antar at 1.200 er noen lunde korrekt. Hvor mange nye smittede kan da vi tillate hver dag uten å sprenge kapasiteten? Regnestykket er enkelt. Om tre av ti på sykehus trenger respirator kan vi tåle 4.000 på sykehus. 4.000 på sykehus betyr 40.000 smittede, som igjen betyr 2.000 nye smittede per dag.
Dersom det hver dag registreres 2.000 smittede, vil vi trenge ca. 1.200 respiratorer for å dekke behovet. Følgelig må politikerne innføre restriksjoner som ikke gir oss mer enn 2.000 nye smittede daglig. Så må vi leve med det i ett år inntil vaksinen kommer. De siste ti dagene har det kommet 250 smittede per dag. Det er altså fortsatt mye å gå på.
2.000 smittede per dag i ett år vil gi til sammen 730.000 smittede. Dødeligheten Norge i dag er som nevnt 0,6 i forhold til antall smittede. Totalt vil altså denne strategien kunne gi oss ca. 4.400 døde. Av disse vil det store flertallet være over 70 år, og mange vil ha alvorlige sykdommer. Jeg vet ikke hva som trengs av tiltak for å holde antall nye smittede hver dag under 2.000. Det gjør ingen. Her må myndighetene prøve seg frem. Men det blir neppe aktuelt, i alle fall ikke med det første. I øyeblikket kan jeg ikke tenke meg at myndighetene vil slippe opp så mye at det kommer 2.000 nye smittede per dag.
Til nå virker det ikke som om politikerne har vært så mye opptatt av nytte/kost-analyser. Det er forståelig. I startfasen av en epidemi dreier det seg først og fremst om å få kontroll over smitten — å hindre ukontrollert spredning. Men før eller senere må man sette seg ned å vurdere kostnadene ved de strenge restriksjonene opp mot vinsten. Satt på spissen; vi kan ikke bruke 1 milliard kroner for å redde ett enkelt liv. Enten vi liker det eller ikke; samfunnsøkonomisk har livet til en 88 år gammel kreftsyk pleiepasient relativt lav verdi. Når samfunnsøkonomer regner på hva et liv er verdt, havner de på rundt 35 millioner kroner i snitt. Tiltak som koster 1 milliard kroner bør følgelig redde en god del liv.
Kynisk kommentar
Noen vil sikkert mene at denne kommentaren er i overkant kynisk. Mulig det. Men tro meg; det er akkurat slik myndighetene regner. Kostnader opp mot verdier. Å holde antall nye smittede hver dag under 250, blir veldig, veldig dyrt. Om penger eller andre ulemper ikke spiller noen rolle, bør vi selvfølgelig velge en slik strategi. Så godt som total isolasjon til en forhåpentligvis fullverdig vaksine kommer om ett år. Hvor mange som da vil være smittet, vet ingen. Men tallet vil sannsynligvis være veldig, veldig lavt — kanskje ikke mer enn 15-20.000 om jeg kan tillate meg å gjette. Det vil ikke gi mer enn 150-200 døde totalt. Om økonomi også teller — og f.eks. hensynet til de mange tusen enslige og gamle som ikke lenger kan få besøk og treffe sine kjære, bør vi kanskje tenke annerledes.
Selv er jeg ikke det minste bekymret. Jeg frykter ikke en sykdom med 0,6 prosent dødelighet totalt, og kanskje bare 0,1 prosent for akkurat meg. Men jeg krysser naturligvis fingrene for at jeg ikke er den 0,1 prosenten! Og jeg lar meg i alle fall ikke bekymre av de mange dommedagsprofetene — også i Norge, som tror at viruset vil endre karakter og bli enda mer dødelig, som hevder at myndigheten holder masse skjult for oss og at verdens undergang er nær!
Sist oppdatert: mandag 30. mars kl. 11.00
Ønsker du å lese mer? Les kommentaren “Går det mot kollaps?” av Thorvald Tande, 23.mars 2020.