Norge er Europas største sjømatnasjon. Fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig eksportnæring, og potensialet for verdiskaping er fortsatt stort. Fiskeressursene er vår felles eiendom og må forvaltes bærekraftig og langsiktig til det beste for landet og for befolkningen langs kysten. KrF vil stimulere til at verdiene som skapes langs kysten bidrar til lokal aktivitet.
Kristelig Folkeparti vil:
- Styrke Norge som sjømatnasjon, og arbeide for god markedsadgang for norske sjømatprodukter.
- Sikre en forsvarlig, langsiktig og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.
- Bevare norsk eierskap i fiskeri og havbruk, og vurdere tiltak som kan øke rekrutteringen til næringen.
- Videreføre deltakerlovens bestemmelser om aktivitets- og nasjonalitetskrav og en fiskeflåte eid av fiskerne.
- Sikre at fiskerne har nødvendig innflytelse på prisfastsettelsen, og på fordeling av inntekt mellom fiskeflåten og industri på land.
- Sikre prinsippet om at de viltlevende marine ressursene i Norge tilhører fellesskapet, slik det er fastslått i havressursloven.
- Øke fiskerfradraget.
- Innføre en revidert samfiskeordning for den minste flåten.
- Sikre forutsigbarhet i fordelingen av kvoter mellom ulike fartøygrupper.
- Arbeide for en internasjonal aksept for økologisk bærekraftig fangst av sjøpattedyr.
- Følge opp anbefalingene fra kvotemeldingen om en ordning for å registrere og offentliggjøre utviklingen av kvotepriser.
- At det fortsatt bør stimuleres til levendefangst og levendelagring av villfisk gjennom tilleggskvoter.
- Ha en effektiv kontroll mot overbeskatning av matfisk i norske farvann og arbeide for en slik kontroll også internasjonalt.
- Ha strenge regler mot dumping av fisk, fiskefusk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst.
- Bearbeide mer av råstoffet i Norge.
- Utrede tiltak for å øke andelen ferskt råstoff fra trålflåten til fiskeindustrien.
- Innføre tiltak for å styrke vernet for villaksen, gi større bærekraft og samtidig legge til rette for ny vekst i oppdrettsnæringen.
- Endre trafikklysordningen slik at den baseres på observasjoner av lus på fisken.
- Innføre en teknologinøytral miljøfleksordning for blant annet nedsenkbare og lukkede anlegg.
- Styrke tiltakene mot rømming.
- Etablere et nasjonalt program for marin bunnkartlegging langs kysten.
- Stille strenge miljøkrav for å begrense utslipp og håndtere produksjonsfisk, og samarbeide med oppdrettsnæringen for å sikre bærekraftig produksjon.
- Etablere regelverk og sette av areal for oppdrett av fisk utenfor 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen og utlyse flere tillatelser for offshore havbruk.
- Skjerpe kravene til håndtering av rensefisk i oppdrettsanlegg.
- Øke satsingen på forskning, innovasjon og teknologiutvikling i havbruksnæringen.
- Bruke utviklingstillatelser til å utvikle nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen, for eksempel lukkede anlegg.
- At det skal stilles krav om implementering av nyutviklet teknologi ved tildeling av nye utviklingskonsesjoner, for eksempel lukkede anlegg.
- Samarbeide med næringen for å bekjempe lakselus, sykdomsspredning og unngå rømming.
- Åpne for tidsbegrenset utleie av akvakulturtillatelser til egenproduksjon for å sikre helårlig råstofftilgang til fiskeindustribedrifter, innenfor rammen for trafikklyssystemet og miljømessig bærekraft.
- Få fart på opprenskningen av spøkelsesgarn og -teiner, samt stille nye og strengere krav til fiskebåter om opprydning og krav til merking av området.
- Vurdere hvordan fiskenæringens behov for variabel arbeidskraft kan ivaretas, samtidig som arbeidsmiljøloven hovedsakelig ligger til grunn.
Våre kommentarer
KrF har vært ganske fraværende i den fiskeripolitiske debatten de senere årene. Men partiet har likevel en relativt godt formulert fiskeri- og havbrukspolitikk, som skiller seg lite fra de tre andre partiene på «blå» side av norsk politikk. For å si det slik; det er ikke denne delen av politikken som vil avgjøre sammensetningen av regjeringen etter en eventuelt borgerlig valgseier i september.
KrF skal jobbe for bedre markedsadgang, en forutsigbar fordeling av fiskekvotene, streng kontroll av fiskeriene og selvsagt mer bearbeiding i Norge. Partiet vil beholde fiskesalslagslova og deltakerloven og har programfestet å øke fiskerfradraget.
Og så vil KrF sikre at fiskerne har nødvendig innflytelse på prisfastsettelsen og på fordelingen av inntekt mellom fiskeflåten og industrien på land. Hvis KrF i dag ser på dette som en så stor utfordring at det bør nedfelles som egen målsetting i valgprogrammet, vil vi hevde at partiet ikke er oppdatert. Fiskesalslagslova gir jo fortsatt fiskerne stor innflytelse både over prisfastsettingen og dermed også inntektsfordelingen mellom sjø og land. Å antyde noe annet er bare tull.
Så skal det tilføyes at næringspolitikk ikke står høyt på partiets prioriteringsliste, og KrF har ikke engang vært representert i Næringskomiteen de siste fire årene. I farten kan vi ikke komme på en eneste profilert fiskeripolitiker fra KrF.
Tilbake til hovedsaken: