CO2-avgiften i fiskeflåten sto sentralt under fiskerikonferansen til Fiskebåt Vest i Ålesund fredag 29. august. Styreleder Janne-Grethe Strand Aasnæs karakteriserte CO2-avgiften som et av de mer betente temaene i dagens fiskeridebatt, samtidig som hun tok til orde for å slå fast at en ensidig norsk avgift ikke er løsningen.
– La oss håpe at et fritak også blir resultatet etter valget. Fremskrittspartiet og Høyre har i sine partiprogram vedtatt å frita fiskeflåten for CO2-avgift. Det håper jeg også Arbeiderpartiet konkluderer med. Men jeg blir nå litt skremt når de i dag vil samarbeide med Rødt, MDG og SV, sa Fiskebåt Vest-styrelederen.
Den norske avgiften på utslipp av CO2 ble innført tilbake i 1991 for å bidra til å redusere utslipp av denne klimagassen. Fiskeflåten hadde frem til 2020 redusert sats, men da innførte man full sats samtidig som det ble etablert en kompensasjonsordning for å lette overgangen til mer klimavennlig teknologi. Fiskebåter i utenriksfart har hatt fritak, men i sommer meldte regjeringen at dette skulle oppheves fra 1. juli slik at disse båtene ikke lenger skal kunne bunkre avgiftsfritt i norske havner.
Dette førte til en intens pressdugnad slik at det siste vedtaket i første omgang blir utsatt til årsskiftet.
– Bunkring i Norge styrker den norske beredskapen
Med på dugnaden var i høyeste grad Bunker Oil AS, som var invitert til fiskerikonferansen i Ålesund med operasjonssjef Maren Kleven Fox som en av innlederne.
Etter at Bunker Oil AS i 1992 begynte å kjøpe opp bunkersanleggene til de internasjonale oljeselskapene, har selskapet bygd opp en finmasket infrastruktur for å distribuere drivstoff langs norskekysten. Denne står ifølge Kleven Fox i fare dersom avgiftspolitikken presser havfiskeflåten ut. Da varselet om endring i fritaksforskriften gikk ut 23. juni, var virkningen umiddelbar.
– Allerede 2. juli var det kansellert 1,5 millioner liter ut fra våre ordrebøker. Vi hadde ikke en eneste større booking fra fiskefartøy mellom 1. og 21. juli. Og for aller første gang kansellerte vi et tankskip som skulle med forsyning til et av hovedanleggene våre i Finnmark, sier Kleven Fox. Blant dem som reagerte på forskriftsendringen var blant annet ordførere langs den samme kyststripen. Og resultatet ble altså utsettelse og tenkepause.
Formålet med en slik grønn avgift må sies å være edelt, og mange har også sett på fritaket som et uønsket smutthull. Samtidig er ikke denne problemstillingen helt enkel, og Kleven Fox kan vise til at en svært så grønn og relevant interesseorganisasjon som Zero gikk imot å oppheve fritaket. «Dette svekker troverdigheten til norsk klimapolitikk og skaper samtidig en konkurranseulempe for aktører som bunkrer i Norge» har Zero meldt i denne saken.
Nettopp ensidigheten i en slik avgift har stått sentralt for kritikerne av den. Mens hovedpoenget til Kleven Fox er betydningen bunkringen til fiskeflåten har for samfunnene og beredskapen langs kysten.
– En avgift som medfører økte klimautslipp, nedbygging av infrastruktur, beredskap og arbeidsplasser, er ikke noe godt å ha med seg inn i en valgkamp, sier hun og er overrasket over at dette ikke får enda mer oppmerksomhet.
Bekymringen til Kleven Fox for at avgiften kommer tilbake i 2026 er stor, og det avsluttende budskapet klart:
– En havfiskeflåte som bunkrer i Norge, muliggjøre opprettholdelse av infrastruktur som kystsamfunnene og vår beredskap er avhengig av, sa Maren Kleven Fox før hun overlot ordet til Fiskebåt-direktør Audun Maråk. Han hadde ingen problemer med å slutte seg til hennes argumentasjon og argumenterte selv for at den omtalte avgiften ikke bidrar til fornying i fiskeflåten, men heller motvirker dette.
