Fiskeri
MDG vil:
- Gradvis og forutsigbart overføre en betydelig andel av kvotene fra havfiskeflåten til kystfiskeflåten.
- Sikre rekruttering og sysselsetting ved tildeling av kvoter, særlig rekruttering av unge.
- Sikre at kvotene i større grad enn i dag settes etter faglige råd, og i mindre grad etter politiske hensyn.
- Beholde deltakerloven, havressursloven og fiskesalgsloven, med strenge grenser for antall kvoter et rederi kan eie.
- Forby bunntråling.
- Arbeide internasjonalt mot overbeskatning av fisk og andre marine arter, og for en økosystembasert havforvaltning.
- At kvotebytte internasjonalt må skje uten at man overfører kvoter fra kystfiskeflåten til havfiskeflåten.
- Ikke lukke grupper i fiskeriene som er åpne i dag.
- Over tid endre kvotesystemet slik at energieffektivitet og lave klimagassutslipp belønnes, og stille strenge krav til klimaomstilling i fiskerinæringen.
- Redusere spøkelsesfiske ved å lovfeste krav om sporbart eierskap for alt fiskeredskap og stimulere til bruk og utvikling av biologisk nedbrytbare redskaper.
- Følge opp forslagene fra Kystfiskeutvalget om egen lov og forvaltning for kystfisket i Finnmark.
Havbruk
MDG vil:
- Gjennomføre en omstilling av hele havbruksnæringen i retning av integrert, sirkulært havbruk med null utslipp. Omfanget av oppdrettsindustrien skal tilpasses et nivå som er forsvarlig med hensyn til miljø og dyrevelferd.
- Kun gi nye, tidsbegrensede konsesjoner til oppdrettsanlegg som oppfyller strenge krav til null lus, rømming og utslipp, oppsamling og utnyttelse av bioavfall, øvrige miljøhensyn og dødelighet på under 5 prosent. Vekst på eksisterende anlegg må oppfylle samme krav, og alle eksisterende anlegg skal ha samme krav innen 2030.
- Bringe dyrevelferden i oppdrettsnæringen i samsvar med dyrevelferdsloven, blant annet ved å avvikle lusebehandling med rensefisk og termisk avlusning, samt utvide kravene til rapportering av sykdommer.
- Innføre en ny modell for beskatning av havbruksnæringen for å fremme bærekraftige løsninger. Innretninger kan være at skattenivå differensieres basert på oppnåelse av miljøkrav, eller en kombinasjon av grunnrentebeskatning og en miljødifferensiert produksjonsavgift.
- Utvide grensene for nasjonale laksefjorder og avvikle all oppdrettsindustri i disse fjordene.
- Kun tillate landbaserte oppdrettsanlegg på allerede utbygde arealer.
- Forby oppdrett av torsk i sjø til det kan dokumenteres faglig at torskeoppdrett kan drives helt uten negativ påvirkning på vill torsk.
- Bygge opp bærekraftig fôrproduksjon i Norge, med et mål om at 50 prosent av fôret til norsk oppdrettsfisk skal komme fra norske ressurser innen 2035.
- Produksjonsomfanget i næringen må tilpasses dette målet.
- Innføre forbud mot å tømme kjemikalier fra lusebehandling nær sårbare områder.
- Inkludere dødelighet som faktor i trafikklyssystemet for regulering av produksjonstillatelser for fiskeoppdrett.
Våre kommentarer
MDG har heller aldri vært i nærheten av en fiskeriministerpost. Partiet har likevel de siste årene engasjert seg aktivt i norsk sjømatpolitikk gjennom sin alltid engasjerte og taleføre fiskeripolitiske talsperson, Rasmus Hansson. Nå forsvinner han ut av Stortinget, og om MDG ikke gjør det bedre i valget enn på dagens meningsmålinger, blir partiet neppe representert i næringskomiteen de neste fire årene.
MDG vil overføre en betydelig del av kvotene fra havflåten til kystflåten. Hva er betydelig? Partiet vil forby bunntråling, og følgelig avvikle flåten med hvitfisktrålere. Videre vil partiet endre dagens kvotesystem slik at energieffektivitet og lave klimagassutslipp belønnes. Betyr det f.eks. at man vil åpne for notfiske i Lofoten eller overføre pelagiske kvoter fra kystflåten til havflåten? Ingen har jo lavere energibruk per kilo fisk enn ringnotflåten.
MDG ønsker strenge grenser for antall kvoter et rederi kan eie. Men dersom man virkelig ønsker å belønne lave klimagassutslipp må det da være bedre å heve kvotetakene per fartøy enn å redusere dem? Økte kvotetak bety færre båter og lavere utslipp per kilo fisk?
MDG har sikkert edle motiver. Og i en verden på vei mot stupet — slik kan det jo fort oppfattes når FN’s klimapanel kommer med sine dystre rapporter og spådommer, er det bra at partier engasjerer seg og tar grep. Samtidig er det forskjell på å barbere seg og å kutte av seg hodet. I sjømatpolitikken vil vi si at MDG gjør det siste. Man sauser sammen klimapolitikk, miljøpolitikk, dyrevernpolitikk og distriktspolitikk på en måte som gjør partiet vanskelig å forstå. Og enda vanskeligere å stemme på om man jobber i sjømatnæringen.
Krav om null lus, null rømming og null utslipp samt maks fem prosent dødelighet innen 2030 vil jo i praksis bety å avvikle dagens oppdrettsnæring. Og hvorfor tidsbegrensede konsesjoner? Dersom man virkelig ønsker å sette miljø og bærekraft i høysetet må det være veldig dumt å innføre et system som med jevne mellomrom vil føre til eierskifter og at nye, uerfarne oppdrettere overtar driften. MDG har som alt nevnt ikke programfestet å jobbe for bedre markedsadgang for sjømat. Partiet trekker heller ikke frem behovet for mer bearbeiding av fisken i Norge.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av Die Grünen i Tyskland, og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Partiet ble første gang representert på Stortinget i 2013 med Rasmus Hansson. I 2021 fikk partiet tre stortingsrepresentanter og ble også representert i Næringskomiteen.
Tilbake til hovedsaken: