Onsdag 15. oktober leverte Arbeiderpartiet forslag til Statsbudsjett for 2026. Etter en intens valgkamp med mange lovnader var mange spente. Ville man holde alt man hadde lovet? Hvor blir det kuttet, hvor blir det satset? Kommer det nye forslag som vil ramme bransjen?
Mange i sjømatnæringen har allerede sagt sitt, ikke minst under de muntlige høringene som har foregått på Stortinget denne uken. For å få et oppsummert bilde har vi stilt de største fag- og salgslagene følgende fem spørsmål:
- Hva mener dere om det nye statsbudsjettet?
- Hvilke saker er først og fremst positive for deres medlemmer?
- Hvilke saker er særlig negative?
- Vil de sakene som er foreslått i statsbudsjettet bli vedtatt av Stortinget?
- Hva ville vært drømmesituasjonen sett med deres øyne?
Svarene kan du lese under.
1. Hva mener dere om det nye statsbudsjettet?
Norges Fiskarlag: For fiskerinæringens del, må nok statsbudsjettet kunne karakteriseres som rimelig «kjedelig», uten store overraskelser eller grep. Så langt har det vært mest oppmerksomhet om gratis ferger og nedskriving av studielån i distriktskommuner, hvor regjeringen ser ut til å ha tabbet seg skikkelig ut. Dette er for så vidt saker som også har betydning for fiskerinæringen. Vi er mange steder helt avhengig av ferger for transport av både folk og fisk, og rekruttering av ansatte i distriktene kan være krevende.
Fiskebåt: Statsbudsjettet henter 25 prosent av sine inntekter fra Oljefondet. Nær 65 prosent brukes til å drifte nasjonen. Det stilles få eller ingen krav til økt effektivisering og omstilling i en situasjon der vi har behov for å frigjøre arbeidskraft. Satsingen på infrastruktur er mangelfull. Dette er ikke bærekraftig for AS Norge.
Pelagisk Forening: Regjeringa burde satsa vesentleg meir på fiskeri og tilknytta næringar. Me kan nemna at fiskeri er særs viktig for arbeidsplassar, næringsliv og busetnad langs heile norskekysten. Omsyna til beredskap, matforsyning m. fl. tilseier at regjeringa burde satsa vesentleg meir på fiskerinæringa.
Norges Råfisklag: Vi konstaterer at statsbudsjettet er lagt frem med mange momenter som diskuteres i næringen. Mange av disse sakene ligger mer opp til faglagene å kommentere.
Norges Sildesalgslag: Som salgslag har ikke Sildelaget noen offisiell mening om statsbudsjettet. Vi tar med oss det som kommer der og registrerer det som berører næringen vi er en viktig del av. Vi følger godt med på de innspillene som kommer fra faglagene og andre organisasjoner i næringen og vil jobbe innenfor de rammene som et revidert, og vedtatt budsjett vil ha.
Sjømatbedriftene: Det kommer tydelig frem i vår pressemelding (Spillet har startet: Statsbudsjettet skaper mer usikkerhet. Red. anm.) som er vår umiddelbare reaksjon etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt frem.
Sjømat Norge: Helt overordnet er vi opptatt av ansvarlige budsjett. Det har blitt veldig lett å innfase stadig mer penger fra Oljefondet, og det skjer ikke bare på Arbeiderpartiets vakt, men også Høyres. Budsjettene i Norge blir mer og mer offensive og avstanden mellom andre sammenlignbare land som Sverige, Danmark og Finland øker. Det er over tid en utfordring for hele samfunnet, ikke minst for næringslivet. Det er for eksempel en kamp om arbeidskraft som gjør denne balansen viktig. Vi registrerer at det er tendenser i Statsbudsjettet til en viss innstramming ved at man varsler mindre bruk av virkemiddelapparat og offentlige midler, men dette er likevel et offensivt budsjett og langt fra bra nok. Det er et varsku. Det er ikke bærekraftig å finansiere stadig mer offensive budsjetter ved å skru opp skatter og avgifter. Dette er noe hele Norge og det politiske Norge erkjenner. Likevel er det ikke så lett å endre denne utviklingen så lenge man har tilgang til den honningkrukken som Oljefondet representerer. Da forsyner man seg gjerne av den, samtidig som man ender opp med snarveier med forøkte skatter og avgifter. Hele forrige periode var en skrekkelig opplevelse med økninger av skatter, innføring av helt nye skatter og med skatter med tilbakevirkende kraft. I stor grad skatter uten dialog med næringen, som medførte at det korporative Norge slik vi kjenner det ble satt på pause. Sånn sett var det positivt at regjeringen varslet at man ønsket et bredt skatteforlik. En del ting i statsbudsjettet følger opp det. Man har for eksempel ikke satt opp noen av de ordinære skattene. Eierskattene er av stor betydning og det forventer vi at gjøres noe med i et eventuelt forlik.
Norsk Fiskerinæring: Hvordan tror dere det vil foregå?
Sjømat Norge: Nå blir det diskusjoner de neste ukene. Med det sagt, er det ingen parti på venstresiden som er interessert i et skatteforlik. Rødt og SV er nok opptatt av at statsbudsjettet og satsene skal gjøres opp uten at Høyre og FrP skal få innflytelse. Og Arbeiderpartiet må forholde seg til sine samarbeidspartnere også etter et forlik med de borgerlige partiene. Så er det skapt en myte i det politiske Norge om at de borgerlige partiene tapte valget og at det er de partiene som ønsker økte skatter som vant. Sannheten er at Ap gjorde et svært dårlig valg historisk sett. Det parlamentariske grunnlaget for denne regjeringen er det svakeste noensinne og man må tilbake til mellomkrigstiden for et like rotete parlament. Partier som har ønsket fokus på eier- og formueskatter, inkludert Senterpartiet, har flertall på Stortinget.
2. Hvilke saker er først og fremst positive for deres medlemmer?
Norges Fiskarlag: Vi er fornøyd med at rammene for Havforskningsinstituttet videreføres, og faktisk styrkes litt. Vi har vært svært kritisk til kuttene der de siste årene. Så er det fortsatt et udekket behov for oppgradering av blant annet “G.O. Sars”. Så er det isolert sett positivt at kompensasjonsordningen for CO2-avgiften styrkes, men det løser likevel ikke de problemene som avgiften skaper. Til slutt er det helt på sin plass at regjeringen tydelig anerkjenner at fiskerne som rammes av de store nullfiskeområdene, for øvrig med svært tvilsom effekt, må kompenseres. Beløpet som foreslås til dette formålet er imidlertid alt for lite.
Fiskebåt: Det meste forblir uendret, og når du spør om det positive så er det vel nettopp dette, pluss reduksjonen i produktavgiften som vil gi en årlig besparelse på ca. 65 mill. kroner avhengig av førstehåndsverdien. Her får Fiskebåt betalt for et langsiktig arbeid.
Pelagisk Forening: At produktavgifta blir redusert er sjølvsagt positivt. Pelagisk Forening er negative til co2-avgifta, og meiner at avgifta svekkar norsk konkurranseevne, og ikkje virkar som tiltenkt. Når det ein gang er ei co2-avgift, med delvis refusjon, er det sjølvsagt positivt at løyvinga til refusjon blir auka. På den andre sida aukar både avgiftssatsen, og avgiftsområdet. Staten gjev altså med ei hand, og tek med den andre.
Norges Råfisklag: Det er positivt at man legger opp til å forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt samt prioritere forvaltningen av lokale og kystnære bestander. Videre kan det se ut som om avsetningen til føringstilskudd opprettholdes og det er positivt. At Regjeringen foreslår at produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk, hval og sel settes ned fra 2,0 prosent til 1,6 prosent vil også være positivt for fiskerne.
Norges Sildesalgslag: Det er positivt at regjeringen sier de skal sikre fremtidens fiskeriressurser og sikre norske interesser i forhandlingen av fiskeriavtaler, både på kvantum og soneadgang. Vi synes også at det er positivt at viktige fiskeri og gyteområder blir ivaretatt når flere næringer skal ut i havet. Sildelaget og de andre salgslagene er også viktige aktører i kontrollen av våre fiskeressurser, og det er bra at regjeringen vil fokusere enda mer på god kontroll i hele næringen og i hele verdikjeden.
Sjømatbedriftene: Det er lite nytt de kommer med som berører vår næring. Dermed er det heller ikke så enkelt å finne noen store positive saker. Det eneste positive får vel være at skattene ikke blir økt.
Sjømat Norge: Det er noe positivt med at man gjennom statsbudsjettet foreslår å ta i bruk beredskapsmidler til å styrke samferdselsstrukturen i Finnmark. Men isolert sett med sjømatøyne er det et grått og kjedelig budsjett. Så liker vi jo også kjedelige budsjetter! Vi ønsker ikke statelige overføringer og subsidier, og ønsker å være selvgående. Det vi er kritisk til er at en næring som faktisk er lønnsom, som kan skape innovasjonskraft og sikre bosetting langs kysten, får en særegen høy avgiftsbelegging. Det er også et poeng i beredskapssammenheng; en svekket sjømatnæring vil krympe bosetting og investeringer langs kysten.
3. Hvilke saker er særlig negative?
Norges Fiskarlag: Det er synd at ikke regjeringen har tatt de svært tydelige signalene om at dagens CO2-avgift både er konkurransevridende og ikke bidrar til å kutte utslipp. Fiskeflåten har ikke noen reelle alternativer til diesel, så det beste ville vært å unnta fiskeflåten fra avgiften inntil det er mulig å velge ny teknologi. Som et minimum må avgiftspolitikken være harmonisert med våre konkurrenter på havet fra andre land. Forslaget om å kutte den lille støtten til kystreketrålerne er ganske smålig, og innebærer at staten gir med den ene hånden og tar med den andre. Det var også skuffende, men kanskje ikke så overraskende, at Stadt skipstunnel foreslås skrotet. Så må vi også legge til at forslaget om å sende på høring et forslag om avgift på tapt fisk i havbruksnæringen, helt frikoblet fra den samlede gjennomgangen Stortinget gikk inn for i havbruksforliket, er veldig uryddig.
Fiskebåt: At regjeringen ikke foreslår å frita fiskeflåten for CO2 avgift. Vi opererer internasjonalt og må ha samme avgiftsregime som våre konkurrenter. Dessuten er dette en fiskalavgift, ikke miljøavgift, siden diesel er vår eneste reelle energikilde.
Pelagisk Forening: At det blir satsa mindre på havforsking. Havforskingsinstituttet får reduserte løyvingar, men Pelagisk Forening meiner at det burde vore satsa vesentleg meir på havforsking. Mao. på konsekvensar av gruvedrivft på havbotnen, vindturbinar til havs m.m. Til tross for god forvalning er kvoteråda for mange artar reduserte vesentleg. Dette burde vore møtt med meir forsking, ikkje mindre. Det burde vore løyvingar som sikra viktige forskingstokt som t.d. loddetokt i Barentshavet. Auka løyvingar ville òg kunne redusert uvissa i bestandsforskinga, og gjeve meir presise kvoteråd. I dag er det ikkje reelle alternativ til diesel og Pelagisk Forening ønsker at CO2-avgifta bli fjerna. Dersom CO2-avgifta hadde bidrege til lågare utslepp av klimagassar, eller bidrege til utvikling av miljøvennleg teknologi, hadde det vore bra. Slik det er no er dette ei fiskalavgift. I staden blir CO2-avgifta på mineralske produkt foreslått auka vesentleg meir enn forventa prisstigning, og avgiftsområdet blir utvida. Ordninga har òg vesentlege administrative kostnadar. Avviklinga av drivstoffstøtte til kystrekeflåten er dramatisk. For kystrekeflåten vil avviklinga kunne føra til konkursar, eller avvikling. Mindre råstoff vil òg føra til vanskar for mottaka på land. Dersom landanlegg må avvikla kan det få store negative ringverknadar for andre fiskeri. Fiskaryrket er det farlegaste yrket i landet. Redningsselskapet sine livsviktige oppgåver fortener meir støtta. Myndigheitene sin uttalte nullvisjon for drukning tilseier at Redningsselskapet burde fått større løyvingar.
Norges Sildesalgslag: Gjennom Sildelaget leverer norske fartøy nesten alle sine fangster til de norske kjøperne. Vi håper at saken med CO2-avgift ikke vil påvirke landingsmønsteret til den norske flåten fordi fartøy vil bunkre i utlandet. Vi hadde også ønsket at regjeringen ville prioritere havforskningen enda mer slik at vi har de beste forutsetningene og kunnskapen til å høste forsvarlig på våre bestander som gir så mange arbeidsplasser og inntekter langs hele kysten og til hele landet.
Sjømat Norge: For det første må det bli slutt på at man gjør opp statsbudsjettene med innføring av nye skatter og skatter med tilbakevirkende kraft. Det samme gjelder nye avgifter. Det skremmer oss at det nye statsbudsjettet foreslår en ny avgift på tapt fisk fra 2027. Vi opplevde at forslaget om en avgift på tapt fisk var et slags følge av innføringen av lusekvoter, og at den ble parkert i havbruksforliket. Vi vet ikke før tidligst i 2028/29, kanskje senere, hva som blir havbruksreguleringene. Nå er det derfor viktig at Stortinget tydeliggjør at denne formen for snikinnføring av avgifter må stoppes. Det samme gjelder CO2- avgiften som foreslås på fiske i internasjonalt farvann. Den bidrar ikke til et gram mindre klimautslipp, men kommer til å føre til stor råvarelekkasje fordi fiskerne vil gå til utenlandske havner for å bunkre og levere fangstene der. Den vil også undergrave bunkerskapasitet i Norge. Ettersom norske fiskere er alene i verden om å få pålagt en slik avgift vil Norge få dårligere konkurransebetingelser i markedet. Alle disse punktene ble bekreftet da man klokelig landet på å sløyfe innføringen tidligere i år. At man da nå forsøker igjen, rett nok med en liten økning i kompensasjonsordningen, er ikke holdbart. Det er ikke CO2-avgift på sjømatproduksjon utenfor Norge og det er heller ikke CO2-avgift på annen matproduksjon i Norge, bortsett fra sjømaten. Både havbruksflåten og fiskeflåten innaskjærs har for eksempel CO2-avgift i motsetning til landbruket. Vi må ha en harmonisering og kan ikke holde på å bruke slike fiskale avgifter! At man i tillegg foreslår dette i et år med rekordsvake kvoter, hvor både pelagisk sektor og torskesektoren er helt på felgen og norsk fiskeindustri trenger alle de råvarer den kan få, gjør det ekstra alvorlig.
4. Vil de sakene som er foreslått i statsbudsjettet bli vedtatt av Stortinget?
Norges Fiskarlag: Jeg tror det kan være lurt å ikke spå så mye om hva Stortinget kommer til å gjøre. Forslaget til statsbudsjett er lagt fram av en mindretallsregjering, og det er vanskelig å si hva som vil stå igjen når det en gang oppunder jul kanskje erklæres enighet om en budsjettavtale. For sakene som særlig angår fiskerinæringen blir det neppe de store justeringene, men jeg håper partiene har lyttet til gode og viktige innspill fra Fiskarlaget.
Fiskebåt: La oss håpe at Stortinget følger næringens råd om at vi må ha like konkurransevilkår som våre naboer. Det har vært — og er jo — et flertall for en slik løsning på Stortinget. Det vil også føre til reduserte klimautslipp.
Pelagisk Forening: Som kjent er Støre sin mindretalsregjering avhengig av støtte frå mange ulike parti. Finansministeren får ingen lett jobb! Det blir heilt sikkert vesentlege endringar.
Norges Sildesalgslag: Det får vi svar på når revidert budsjett er vedtatt av Stortinget.
Sjømatbedriftene: Det er hundre prosent sikkert at Statsbudsjettet slik det er foreslått fra Regjeringen ikke blir vedtatt slik det er fremlagt. Det politiske spillet er godt i gang, og skal man forene hele “Tuttifrutti-gjengen” vil det være behov for store endringer. Jeg tror man vil komme frem til enighet om et statsbudsjett, men det vil bli betydelig endret.
Sjømat Norge: Vi håper og tror at Stortinget vil kunne snu og stoppe avgiftene. Vi har også en forventning om at normprisrådet kommer til å bli løftet opp. Et flertall av partiene på Stortinget har jo vært tydelige på at de er i mot rådet. Det er et råd som skaper mye byråkrati og gjør at selskapene ikke vet skattegrunnlaget før lang, lang tid etter at fisken er solgt, og det er et system som skaper feilaktig grunnlag for både inntekter og utgifter i skatteberegningene. På et eller annet tidspunkt, helst før, må vi slutte å la teoretiske øvelser gå foran praktiske erfaringer. At normprisrådet ikke ble skrotet før sommeren legger vi bak oss. Nå vet vi at det er flertall på Stortinget og har et håp om at de borgerlige partiene og Senterpartiet finner sammen. Det gjelder også for andre prosjekter som sikrer gode vilkår for investering og utvikling langs norskekysten.
5. Hva ville vært drømmesituasjonen sett med deres øyne?
Norges Fiskarlag: Et tydelig vedtak om at CO2-avgiften med dagens teknologi og konkurransesituasjon ikke er veien å gå for fiskerinæringen ville vært veldig bra. Interessant nok er det trolig et flertall for dette på Stortinget, men i en konstellasjon som kanskje ikke finner sammen i denne runden.
Fiskebåt: Vi ber bare om like konkurransevilkår; det kan ikke være for mye å be om. Forhåpentligvis etableres det gjennom et bredt politisk flertall.
Pelagisk Forening: Ei kraftig satsing på havforsking, og fjerning av CO2-avgifta inntil det finst reelle alternativ. I tillegg til meir fokus på fiskeri- og sjømatnæringa i statsbudsjettet.
Norges Sildesalgslag: Salgslagene er en viktig del av hele fiskerinæringen og vi jobber hardt for at både fiskere og kjøpere skal ha den beste forutsetningen for å maksimere sin verdiskapning. Vi har jobbet tett med myndighetene, særlig den siste tiden med mer fokus på salgslagene oppgaver og innretning. Vi både håper og tror at dette samarbeidet i hele næringen vil fortsette slik at den totale verdiskapningen av norsk villfisk vil øke enda mer i fremtiden.
Sjømat Norge: At et tilstrekkelig antall politikere både i Arbeiderpartiet og opposisjonspartiene ser behovet for å korrigere de avgiftene vi har pekt på. Vi har alltid tro på visdom og kløkt.