– Vi har aldri hatt så stor oppslutning som i år, noe som tyder på at vi lykkes med å ta opp temaer som næringen er opptatt av, forteller arrangør Stål Heggelund i Norsk Industri.
Hele 462 deltakere tok turen til Ålesund og Verftskonferansen de to dagene arrangementet varte, noe som er suveren rekord. Årets hovedtema var teknologi og samarbeid.
Vi spurte Stål Heggelund om han kunne trekke frem noen av høydepunktene fra årets konferanse. Det ble mange.
– Vi åpnet med statssekretær Even Sagebakken i Nærings- og Fiskeridepartementet, som blant annet kom for å diskutere Den Europeiske Maritime Strategien. Vi ønsker at Norge får like rammebetingelser som de europeiske, og at myndighetene anerkjenner og legger til rette for at Norge er en del av initiativet om å bygge Europa og den europeiske konkurransekraften.
Heggelund mener den maritime industri kan spille en viktig rolle.
– For å lykkes trenger vi myndighetene i ryggen. Det handler i stor grad om å støtte opp om teknologi-, infrastruktur- og produktivitetsinvesteringer. Det må f.eks. installeres mer moderne teknologi for produksjon av båter og den type ting, og ikke minst sikres like eller bedre rammevilkår, forteller Heggelund, og viser til SEA Europes anbefalinger for Den Europeiske Maritime Strategien.
– Det ble en veldig god og viktig diskusjon hvor næringen fikk anledning til å informere myndighetene om hva som skjer og hva man håper på.
– Så gikk vi over til å se nærmere på hva som rører seg hos de norske verftene. Vi stilte spørsmålet om norsk verftsindustri har en fremtid, hvorpå Gunvor Ulstein i Ulstein Group la frem sine tanker, fortsetter Heggelund.
Det ble deretter satt fokus på hvordan utenlandske aktører og investeringer er kommet inn i norske verft og hvordan det påvirker norsk næringsliv, belyst gjennom et innlegg fra Tersan Havyard – hvor tyrkiske Tersan har investert i norske Havyard. Videre hvordan norske aktører satser på norsk industri. Her kom brønnbåtrederiet Sølvtrans og fortalte hvorfor de bygger lokalt og satser på norske verft når de bygger nye fartøy.
– Vi avsluttet også denne runden med en paneldebatt, forøvrig noe vi gjør i alle seansene våre. Etter typisk tre-fire innlegg avslutter vi med «Studioverft». Det tar form som en samtale eller debatt for å gå litt mer i dybden på det vi nettopp har hørt, forteller Heggelund.
Teknologi og samarbeid
Etter denne innledende «førsterunden» før lunsj gikk man inn på årets hovedtema: Teknologi og samarbeid. Her tok Verftskonferansen blant annet for seg hvordan man kan posisjonere seg for eksport, sikre vekst gjennom innovasjon og samarbeid og om det er mulig å skalere for grønn skipsfart.
– Det går altfor tregt i det grønne skiftet. DNV og Grønt Skipsfartsprogram pekte på noen av hovedutfordringer og hva som må til for å lykkes. Helt kort kan vi oppsummere med at hovedutfordringen er investeringer. Å bygge grønt koster så mye at det ikke er lønnsomt. Dessuten har ikke rederiene de rammebetingelsene eller infrastrukturen som trengs for å drifte verken lønnsomt eller sikkert når båten først kommer i drift. Det er mangel på grønt fuil og infrastrukturen for bunkring er ikke på plass. Det blir følgelig nærmest umulig å satse når man ikke vet om man får tak i nødvendige energikilder, ikke hvor, og heller ikke hva kostnadene blir, forteller Heggelund.
– Vi undersøkte videre hvordan norsk skipsdesign kan sikre norsk teknologiledelse. Innenfor det maritime har vi et veldig sterkt miljø, og i år var det Salt Ship Design som tok ordet, sier Heggelund videre.
Det ble dernest fortalt om den nye standardkontrakten for skipsbygging som alle de norske vertsorganisasjonene – deriblant Norsk Industri og Norges rederiforbund stiller seg bak.
– Vi har fått et samlet dokument for norsk skipsbygging, hvor både verftene og rederne er sikret sine primærinteresser. Det er en kontrakt som er blitt veldig god og fremtidsrettet, og som vi ønsker skal bli en internasjonal standard. Om man som norsk aktør bygger i utlandet kan man foreslå denne, men i dag er det ikke gitt at man får gjennomslag, forklarer Heggelund og forteller at første dagen ble avsluttet med festmiddag med over 320 deltakere – også det rekord.
For fremtiden
Dag to handlet mye om hvordan man kan sikre nødvendig kompetanse og rekruttering til maritim bransje, samt ulike initiativ som kan bidra til en positiv utvikling.
Det var innlegg ved Utdanningsdirektoratet, NHO sjøfart, NIFU og Stiftelsen Christian Radich, som Stål Heggelund trekker frem som særlig imponerende:
– De har et unikt program kalt «Windjammer» som hjelper unge tilbake i jobb. Det handler om å bidra positivt til de unges ønske om å komme ut fra spillekjelleren og se mulighetene fremover. Vi hadde også NAV til stede og Norsk Industri snakket om hvordan den nye «Industriens kompetansefond» blir realisert de neste årene, forteller han.
«Industriens kompetansefond» (ekstern lenke) er et samarbeid mellom «fagrørsla» (LO, Fagforbundet med mer), Norsk Industri og Staten med mål om å heve kompetanseutviklingen i industrien. Fellesprosjektet ble lansert i forrige lønnsoppgjør og rullet ut 25. september i år.
Etter en gjennomgang av hvordan man kan dra nytte av fondet, ble det presentert siste nytt om det nasjonale maritime KI-senteret som er etablert i Ålesund, et 100 millioners-initiativ finansiert gjennom Forskningsrådet. Det er ifølge Stål Heggelund blitt et fantastisk oppsett som vil sikre KI-samarbeid og utvikling i lang tid fremover.
Andre samarbeid med vekstpotensialer ligger i fregattene som det norske forsvaret ønsker å bygge, samt i prosjektet for standardiserte fartøyer.
– Vi fikk servert en mulig tidsplan for når konkurranse, design og bygging av standardiserte fartøy skal foregå. Ambisjonen til forsvaret er å bygge 28 skip bare til Norge. I tillegg kommer bygging av skip for allierte. Dette er fartøy som vi ønsker å kunne selge til våre allierte, først og fremst i forbindelse med tilbakekjøpsprogrammet som er avtalt med engelskmennene, men også europeiske land som har behov for mindre militære skip. Vi ønsker 100 prosent gjenkjøp og da er standardiserte skip samt eksport til andre europeiske land en fantastisk mulighet for den maritime bransjen.
– Hvilken tidsplan kan man vente?
– Vi håper at designkonkurransen kommer så fort som mulig, antagelig rett over nyttår. Den vil foregå gjennom 2026, så blir det forhåpentligvis bygging i 2027 med levering i 2030. De norske verftene mener de har kapasitet og står klare for å være med dette, understreker Heggelund.
…mens vi venter
Etter to intense dager med konferanse og fullt hus gjør man seg gjerne noen tanker. Vi spurte Stål Heggelund om hvilket inntrykk han sitter igjen med.
– Hovedinntrykket er at det er en veldig positiv stemning i den norske maritime næringen for tiden. Det er stor aktivitet. Norge klatrer på byggestatistikken i Europa. Vi bygger avanserte fartøy og har kanskje Europas største potensial for å bygge de standardiserte fragattfartøyene. Gjenkjøpsavtalen med England gir enorme muligheter. Utfordringene er rekruttering og å sikre relevant kompetanse i fremtiden. Det er mange som leter etter samme type kompetanse innen AI, digitalisering osv. og det er viktig at den maritime næringen holder seg relevante og konkurransedyktig. Da tenker jeg ikke bare på lønninger, men at man har interessante prosjekter og teknologier å jobbe med.
– Hva gjelder spesielt for fiskeri og havbruk?
– Vi er veldig glade for at havbruksnæringen nå endelig er gitt åpning for lukkede løsninger i sjø. Vi ser et stort potensialt, og ønsker selvfølgelig at dette skal bli en nasjonal satsing, ikke bare i røde områder. Her er medlemmer i Norsk Industri klare til å satse, forutsatt at man har et marked å levere til. Vi venter derfor utålmodig på myndighetene. Ellers jobbes det mye med havbruk til havs, hvor vi også har ventet lenge. Det er ekstremt viktig at ting begynner å røre på seg. Det har tatt alt for lang tid og det er nødvendig med en forløsning slik at aktørene som står klare – og det gjør de – får mulighet til å starte. Nå må vi bare få de rammebetingelsene som gjør at vi kan starte opp. Vi har ingen tid å miste! avslutter Stål Heggelund og ønsker velkommen til neste års arrangement.
Dato for Veftskonferansen 2026 blir som alltid den første tirsdagen og onsdagen i november. I 2026 faller disse dagene på 3. og 4. november! Save the dates!