Etter flere oppsiktsvekkende medieoppslag og sterk kritikk fra enkeltaktører ber Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite fiskeriministeren gjøre rede for prosessen rundt lukkingen av snøkrabbefisket. I et brev signert komiteleder Per Willy Amundsen 18. januar, bes fiskeri- og havministeren først om å redegjøre for prosessen som ble fulgt for fordeling mellom fartøy. Det er likevel bare begynnelsen. Gjennom i alt åtte spørsmål med underspørsmål spør kontroll- og konstitusjonskomiteen om kriteriene, kommunikasjonen, søkerne, endring i marsjen og om hvorvidt tildelingen bidrar til verdiskapingen.
Fremskrittspartiets Bengt-Rune Strifeldt, som er andre nestleder i næringskomiteen, har fulgt med på dette feltet over tid og mener en slik gjennomgang er på høy tid.
— Det har vært litt forskjellige utfall med tanke på hvem som får og hvem som ikke får. Derfor er det greit å få kontroll- og konstitusjonskomiteen til å se på det og komme til bunns i hva slags praksis som er fulgt og om reglene er fulgt. Ellers har ministeren i tidligere debatter med meg sagt at man har fulgt de samme reglene som er brukt bestandig. Men av og til må man kanskje fornye seg og, sier finnmarkspolitikeren og legger til.
— Det gikk tre uker etter tildeling til første konsesjonen var solgt.
Lukkingen av snøkrabbefisket hadde i utgangspunktet bred politisk støtte og er ment å sikre forutsigbarhet og lønnsomhet i snøkrabbefisket. Før 2025-seongen ble derfor alle de gamle snøkrabbetillatelsene trukket tilbake og rederne måtte søke på nytt.
Lukkingen medfører samtidig at at de tidsubgrensede kvotene får høy verdi. Kravet var aktivt fiske i en gitt periode. Samtidig ble det gitt unntak for rene snøkrabbenybygg og fartøy som var ombygd før 16. mai 2022. I 2024 var 22 tildelt etter den nye ordningen, mens ytterligere seks fartøy er tildelt i år. Det har vært mange klager, og det mest kjente tilfellet er Bengt Are Korneliussens rederi Maniitsoq med båten «Arctic Opilio». De fikk et avslag som i hovedsak ble begrunnet med Royal Greenlands økonomiske engasjement i selskapet. Korneliussen som er en av pioneerene i dette fisket, endte opp med å tape erstatningssøksmålet mot staten.
Siden har ikke minst NRK publisert en rekke andre eksempler som har gjort at flere har stusset over tildelingene. Kvoter er blitt flyttet og solgt, ombyggingsfrister omgått, og reke- og selfangster på et komisk lavt nivå skal ha blitt lagt til grunn for den nye lisensen. Bengt-Rune Strifeldt trekker frem «Haraldson» som eksempel på at nei ble til ja samtidig som man hadde vanskelig for å skjønne nei-et.
— De har jo hatt suksess med levende levering og fikk ikke før de hadde gått rundene med klagebehandling. Det er jo merkelig når de som har hatt suksess sliter med å få, mens andre kjøper 32 kilo reker og får, sier han. I april stilte han fiskeri- og havministeren spørsmål om muligheten for egne kvoter for fartøy som leverer levende snøkrabber.
Minner om lotteri
Det er så mange caser og påstander ute at det er vanskelig å få oversikt over både prosess og resultatet. Og nettopp dette ligger vel til grunn for spørsmålene fra komiteen. «Kan statsråden redegjøre for hvordan tildelingen av kvoter er prinsipielt i tråd med havressursens formålsparagraf?» («Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetting og busetjing i kystsamfunna.»)
Selv om kvotene tydeligvis blir verdsatt, er det blitt stilt spørsmål ved om man har endt opp med flere tillatelser enn det som lå i intensjonen med lukkingen. Strifeldt er mest opptatt av å få praksisen på det rene.
— Ligger det ikke i regelverkets og håndhevingens natur at det må bli firkantet: Man faller litt vilkårlig innenfor eller utenfor selv om bruk av skjønn kanskje ville tilsi andre utfall?
— Det jeg frykter for, er nettopp at det er brukt skjønn. Ellers bør man kanskje tenke seg litt ekstra om når man lukker fiskerier. Det er greit at vi har brukt samme regelverket tilbake til 1980-tallet når det gjelder lukking av fiskerier. Likevel kan det være grunner til å se på det på nytt med tanke på de store verdiene som tildeles.
— Men blir det da regelverket det er noe galt med eller praktiseringen?
— Det er muligens begge deler. Det virker som forvaltningen har endret tolkningen underveis.
— Men tolkningen skjer i første omgang i direktoratet, mens departementet håndterer klagene.
—Ja. Men det er uansett statsråden som har ansvar for at ting går riktig for seg.
— At rederiene har fått disse verdifulle tillatelsene gratis, har også vakt reaksjoner i visse kretser. Er det noe også noe man bør se på?
— Det er ikke noe vi har tatt stilling til. Men med tanke på at kvotene omsettes umiddelbart, bør man se om praksisen her er riktig. Kanskje bør man stille krav om at du bør drifte den tildelte kvoten i et gitt antall år før den kan omsettes. Det kan jo være en idé. For det kan jo fremstå som noen bare har vært heldig og trukket et lodd i statsrådens lotteri uten intensjon om å benytte seg av den.
— Men det var jo krav som skulle sikre dette?
— I utgangspunktet var kravet at man har deltatt i fiskeri de siste årene. Da er det jo merkelig at de som har deltatt i fiskeriene ikke får. Så er det unntaksregler som skal fange opp tilfeller der ombygging har gjort man ikke har deltatt de tre siste årene. Men når til og med seismikkfartøy får tildeling, begynner man å stille spørsmål.
— I dag ser det ut til at det stilles spørsmål både om dem som har fått og dem som ikke har fått.
— Ja, og derfor er det naturlig å se på hva slags praksis som ligger til grunn.
— Ser du et nord-sør-element her også? Noen synes det er påfallende mange søringer som har fått.
— Fokuset vårt er på om tildelingen har foregått korrekt. Innen fiskeri generelt må vi samtidig se på hvordan man kan øke verdiskapningen. Og nå har vi altså fått en ny art som gir mulighet til å dele ut kortene på en ny måte. Vi sliter jo med landindustrien langs kysten, så det hadde jo vært en mulighet til å skjene litt den veien også når man deler ut slike konsesjoner, avslutter Bengt-Rune Strifeldt.