Teknologi, tall og tillit sto i sentrum på årets Tekmar-konferanse i Trondheim, og dødelighetstallene i laksenæringen ble tatt opp flere ganger første dag. Imidlertid var ikke alt som ble sagt om disse tallene like negativt.
— 15-16 prosent i sjøfasen er altfor høyt. Samtidig har dødeligheten gjennom de siste 30 årene vært stabilt, men svakt synkende. Det er hele tiden dødelighetsårsaker vi finner løsninger på. Så kommer det nye til. Nedgangen er ikke bratt nok, men innsatsen vi har gjort, er grunnen til at dødeligheten ikke har akselerert og at årsakene er midlertidige. Men vi er selvfølgelig ikke fornøyd, sa Øyvind Oaland som har ansvaret for produksjonen til MOWI i Norge.
Den produksjonen er i følge samme Oaland større enn den totale landdyrproduksjonen i Norge. Og sammenligning med landdyr skulle stå sentralt i innlegget hans.
— Det er forskjell på fisk, fugl og pattedyr. Det er ikke samme art, de har ikke samme forutsetninger og lever i ulike miljøer. Også produksjonstiden er ulik. Produksjonstiden for oppdrettslaks er i alt 30 måneder, hvorav de første 10-14 månedene er i ferskvann. Sammenligner vi med annen dyreproduksjon, er tiden fem måneder for slaktegris, seks for slaktelam og litt over en måned for slaktekylling, sa MOWIs COO i Norge.
Tar vi med hele livslengden kan laksedødeligheten for laks (i sjøfasen) på 15-16 prosent sammenlignes med den vi har i svineproduksjon. For lam er det snakk om ni prosent, for kylling under tre prosent.
— For laks har fem prosent dødelighet etablert seg som forventning og krav. Men det er altså bare én annen art som klarer å få til dette i dag. Det er i realiteten et hårete mål. Det vil vi ha, men man må passe på å balansere ambisjoner og krav sett i lys av livsløpet, sa Oaland. Som altså understreket at de mer eller mindre beryktede laksedødelighetstallene fortonte seg litt annerledes om man tok produksjonstiden i betraktning.
— Den gjennomsnittlige månedsdødeligheten til laks i sjø er en tredjedel av den som gjelder produksjon av svin. Det er bare kjøttfe som har lavere månedsdødelighet enn laksen. Skal vi ned på fem prosent, er det snakk om 0,3 prosent per måned eller 0,2 prosent om vi regner med ferskvannsfasen. Man må stille spørsmål ved om og når dette er innenfor rekkevidde, fortsatte han uten å selv ønske å gå ned i ambisjon.
Oaland viste hvordan forskningsinnsats har fått næringen til å få has på dødeligheten når det gjelder plageånder som CMS, IPN og PD, mens det er behov for styrket innsats for å ta tak i kompleks gjellesykdom, sår og avlusningsdødelighet.
Samtidig trakk han frem ny teknologi som en del av løsning med Mowi 4.0 og Smart Farming som det beste eksempelet fra MOWI-kanten.
Sprikende tall
Dødelighetstallene var oppe i flere av innleggene. Fagsjef bærekraftig handel Bjart Pedersen i NorgesGruppen påpekte kontrasten mellom de mer krisepregede nyhetsoppslagene og de svært så fine, glansede og ganske svulstige bærekraftsrapportene i næringen.
Kontrasten gikk også på tall. Nylig ville Pedersen og en kollega se hva års- og bærekraftsrapportene for 2024 til de ti største oppdrettsselskapene oppga når det gjaldt dødelighet. Etter å ha lett noen timer fant de åtte tall.
— De spente fra 0,7 til 9,8 prosent. Det blir litt forunderlig når myndighetene snakker om 15,5 prosent. Da blir det minst tre måter å regne ut dødelighet på. Jeg tror det hadde vært smart om man ble enige, sa Pedersen i NorgesGruppen.
