— Vi har ikke forsøkt norske lusemålinger under 18 meter, sier NINAs Frode Fossøy, som stiller spørsmål ved om det såkalte lusebeltet finnes.
Lusebeltet er et begrep som har etablert seg etter introduksjonen av luseskjørt, nedsenkbare merder, lukkede installasjoner i sjø og andre grep for å hindre oppdrettslaksen i å komme i kontakt med sjø.
Disse baserer seg igjen på en forståelse av og erfaringer med at lakseluslarvene, særlig i det smittsomme stadiet, oppholder seg i den øvre delen av vannmassene. Luseskjørt med en dybde på 5 til 10 meter har vært et grep for å skjerme laksen i åpne merder. Nedsenkbare merder er en mer radikal tilnærming. Det gjelder også lukkede merder i sjø, der man ofte har operert med vanninntak på 20-30 meter, og da gjerne ut fra en forståelse av at dette vil ligge godt under lusebeltet. Seniorforsker i NINA Frode Fossøy konkluderte litt annerledes i innlegget på Tekmar på torsdag.
— Har vi dokumentasjon som tilsier at det fins et lusefritt dyp? Mitt svar er nei, sa forskeren.
Han påpekte ellers at lusa faktisk er vanskelig å finne i de frie vannmassene, at det ikke er gitt at den er i de øverste vannlagene og at den har gode forutsetninger for å tilpasse seg de dypere. Og skal vi tro Fossøy, er det litt andre faktorer som påvirker lusas bevegelser enn mange tror. Lys virker inn, men salinitet kan overstyre lyset, og i tillegg har man påvist døgnvariasjon i bevegelsene. Når det gjelder lusa ute i havet, vet vi knapt noe, men det fins en canadisk forskningsrapport der man faktisk har påvist lakselus på 30 meters dyp. Og det var langt fra oppdrett.
Norsk lus på 18 meter
I Norge har NINA og NTNU gjort forsøk i Storfjorden på Sunnmøre. I noen av disse var det mer lus lenger ned enn i de øverste vannlagene. Man oppdaget også lus nede på 18 meter som var det laveste nivået man hadde fanger på.
— Vi har lus på 18 meter, men har ikke lett lenger ned i Norge. Fins det lus på 30 meter, på 50 meter? I Canada fant man på 50 meters dyp. Dette vet vi ikke, sa Fossøy, som understrekte at lusa er ufattelig flink til å tilpasse seg.
— I tillegg til at lys og salinitet kan styre bevegelsene, sender laksen luktstoffer som kan lokke lusa. Og lus som går dypt, avler lus som går dypt, sa han.
Helt mørkt var det likevel ikke med tanke på nye driftsformer.
— Hvis vi har noen få dype merder i en fjord, vil fortsatt den største delen av biomassen være nær overflaten. Men om alle går ned, vil lusa tilpasse seg superraskt, konkluderte seniorforsker Fossøy på Tekmar.