Slaktekvaliteten har vært en utfordring de siste årene, og særlig 2024 var andelen produksjonsfisk høy. Dette gjorde seg også spesielle utslag for omdømme etter at NRKs Brennpunkt fulgte denne fisken videre ut i markeder de ikke burde være i.
Nå har Mattilsynet for første gang lagt frem nye tall for slakting av oppdrettet laksefisk (laks, ørret og regnbueørret) per kvalitetsklasse. Tall og tabeller dokumenterer til fulle at andelen produksjonsfisk har gått ned de siste 7-8 årene. Og at følgelig andelen superior og ordinær – og kvaliteten – har gått ned. Men med tredjekvartalstallene for 2025 ser man også en klar bedring i år. Og berettiget håp om at trenden kan være i ferd med å snu.
Holder vi oss til tallene for tre første kvartal i 2025, viser Mattilsynets offisielle statistikk ny vekst i produksjonen av laksefisk: 1,3 millioner tonn slaktet fisk i 2025 mot 1,1 millioner tonn de to foregående årene. Vi går mot ny rekord.
Superiorandelen er ikke så lystig lesing. Her går Mattilsynets oversikt tilbake til 2018 da andelen superior og ordinær fisk var 94 prosent. Tilsvarende tall i 2024 var 79,1 prosent. Dette speiles naturlig nok i andelen produksjonsfisk som var nede i 5,4 prosent i 2018 og oppe i hele 20,4 prosent i 2024.
Men til og med tredje kvartal har vi også offisielle tall for i år. Disse viser at andelen superior og ordinær har økt til 86,4 prosent i årets tre første kvartaler. Tilsvarende har andelen produksjonsfisk sunket fra 20,4 prosent til 13,2 prosent. Det ligger altså an til en klar bedring i år i forhold til i fjor. Andelen ordinær fisk har for øvrig vært svært lav de siste årene, en interessant tendens i seg selv.
Tabellene Mattilsynet har utarbeidet tydeliggjør tendensene: Jevn vekst i slaktevolum over tid og med størst volum i årets to første kvartaler. Kurven som viser andel superior og ordinær siger sørgelig jevnt nedover fra 2018, på samme måte som andel produksjonsfisk viser en klar oppadgående tendens. Men disse grafene med andel per år går bare frem til 2024.
Ser vi på kvartalstallene, viser årets tredjekvartal samme verdier som i fjor, og vi har i år aldri vært i nærheten av toppene fra første og andre kvartal i 2024. 2026 vet vi ikke så mye om. Er kurvene i ferd med å snu? Flate ut? Tendensen synes positiv, noe direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum også kan bekrefte;
— Uten å ha gått inn i tallene til Mattilsynet så har vi fått tilbakemeldinger fra oppdretterne at andel produksjonsfisk er på vei ned. Det rapporteres om at vaksinen mot Moritella fungerer mye bedre enn den gamle vaksinen mot vintersår, og at mye tyder på at utfordringene med sår er på vei ned, forteller han og påpeker at man ikke har objektiv dokumentasjon på dette, enda.
— Men ut fra det jeg forstår har Mattilsynet dokumentasjon på at dette stemmer. Næringen har et stort fokus på å sikre en god velferd hos sine husdyr, og et av de viktige tiltakene er å holde sårdannelse på et så lavt mulig nivå som mulig, understreker Grøttum.
Dårlig fiskevelferd regnes som den grunnleggende årsaken til dårlig slaktekvalitet. Sykdommer som vintersår og lus med tilhørende behandlinger samt andre ytre faktorer som temperatur og maneter virker inn. I 2024 ble vintersår og perlesnormanetangrep en særlig belastning. At næringen er kommet videre fra dette svært krevende året, sier egentlig ikke så mye om hvor den er på vei. Samtidig har næringen også lært av det som skjedde i 2024, og postsmoltstrategien regnes som et gunstig grep også med tanke på kvaliteten i den andre enden.
Les også: