2025 ble et rekordår for autoliner «Veidar» og det første fulle driftsåret etter brannen i 2022. Med gjenbygd fabrikk, NOX-rensing, RFF-prosjekt og yngre krefter satses det videre i det som ganske sikkert blir nok et krevende år.
Vi treffer skipper og medeier Sindre Johan Dyb på Ombordfryst-konferansen i Ålesund sammen med flere fra rederiet, deriblant sønnen og styrmann Anders Johann Dyb (28), datteren og assisterende daglig leder Andrea Dyb (36) og fabrikksjef Simen Welle Andal.
— Vi deltar på ombordfryst i Ålesund hvert år, gjerne med en hel gjeng fra rederiet. Vi driver et ganske miljøvennlig fiskeri med skånsomme redskap og har ekstremt fokus på å få så god kvalitet som mulig på det råstoffet vi leverer. I år kunne det kanskje vært litt mer fremsnakking av lineflåten og om den kvaliteten vi leverer, men så er vi ikke på Ombordfryst for å høre om ting vi nødvendigvis vet fra før, forteller Godøya-rederen.
— Her er masse folk, gode samtaler og relevante innlegg. At programmet ikke går direkte på lineflåten gir oss ny kunnskap og inspirasjon, og er også en grunn til at jeg alltid tar med meg flere fra rederiet, understreker han.
Optimal fabrikk etter gjenbygging
Splitter nye «Veidar» på 55 meter ble overlevert fra Simek i Flekkefjord i 2018. Våren 2022 var båten utenfor Røst på fiske da det begynte å brenne i fabrikken. De 22 om bord ble berget og brannen ble slukket, men det var ikke ett rom om bord som ikke var berørt og fabrikken var totalskadet.
— Vi måtte rett og slett gjenoppbygge båten. I den anledning gjorde vi noen forbedringer, både ute og inne, og var i gang på nyåret 2023 med innkjøring av båt og fabrikk. Også i 2024 ble det noen uker på verksted, noe som gjorde 2025 til det første fulle driftsåret. Det er stort å kunne meddele at alt med båten fungerer ekstremt bra, forteller Sindre Johan Dyb.
Han trekker særlig frem sløye- og kappemaskinen «Folla».
— Det er en stor revolusjon. «Folla» sløyer og hodekapper uansett størrelse og art. Spesielt det at den kan kjøre alle størrelser, også den store fisken som vi tidligere måtte ta for hånd, for eksempel stor lange, er av stor betydning. I tillegg gir den oss mulighet til å ta vare på absolutt alt av råstoffet. Jeg kaller den en kapp- og sprett-maskin, sier han med et smil.
— «Folla» kjøpte vi fra det som tidligere het Havfront og som Mustad nå har overtatt. Vi er det eneste fiskefartøyet som har den installert, og har vært med på å videreutvikle den for marin-bransje, forteller Andrea Dyb. Hun overtok alle oppgaver som hører til en daglig leder-stilling fra faren i 2023 og sitter i et nytt kontorfellesskap på Valderøya med to andre rederier – Nordic wildfish og Nesbakk.
— Før vi flyttet sammen satt vi hver for oss og gjerne på hjemmekontor. Nå har vi et fellesskap med andre som er i «samme båt». Nordic Wildfish har flere trålere og eget salgsselskap mens Nesbakk driver med line og garn som oss, samt snurrevad. Det kunne ikke fungert bedre, forteller hun.
— Er det noe annet dere vil trekke frem med fabrikken etter gjenoppbyggingen? Med en automatisert fabrikk har dere kanskje kuttet noen stillinger?
— Nei, vi har faktisk økt med én ekstra stilling, forteller fabrikksjef Simen Welle Andal, som er en av de 36 om bord som deler på to skift. Han har også bare godord:
— Alt har blitt mye lettere og bedre plassert. Vaskingen som fortsatt foregår med ferskvann, høytrykk og såpe, har blitt ti ganger lettere. Man skal kanskje være litt forsiktige med å si seg fornøyd, men alt fungerer helt optimalt.
— Jeg er også helt enig med Sindre og Andrea i at «Folla» har vært særlig positivt. Vi har gjort en stor jobb for å videreutvikle og lykkes med den. Jeg har stått seks måneder i strekk for å få den til å levere som den gjør i dag. I sommer dro jeg til Mustad og presenterte alt vi har fått til, forteller Andal.
Arbeidet med «Folla» har inngått som en del av to FHF-prosjekter i tett samarbeid med Havfront/Mustad. I det første prosjektet var målet å teste «Folla» om bord i et fiskefartøy på havet, som til da bare hadde vært utprøvd på land. I det neste er målet å videreutvikle og implementere en tilpasset versjon for marint miljø. Dette prosjektet startet i desember 2024 og skal etter planen ferdigstilles i juni 2026. Innen da har man også installert en oppgradert «Folla» om bord i «Veidar», spesielt tilpasset livet til havs. Lansering blir på Nor-Fishing i august, hvor Mustad vil vise frem «Folla» og svare på alle spørsmål som måtte komme.
— Hva med driftskostnadene? Har de gått ned etter gjenbyggingen?
— Det vet vi ikke før om noen år, overtar Sindre Johan Dyb. — Det var mest da vi bygde båten i 2018 at vi la inn det vi kunne av besparelser og effektivisering, særlig på energisiden. Gjenbyggingen har hatt fokus på å komme i drift igjen og optimalisere der vi kunne. Vi er fullstrukturert, har lastekapasitet på over 500 tonn, men har ikke mer i år enn 1000 tonn å fiske med HG, torsk, hyse og sei. Det er en dramatisk nedgang og sviktende driftsgrunnlag vi nå opplever.
Se filmklipp fra Optimar som var hovedleverandør av fabrikken om bord i «Veidar»:
Alltid i bevegelse
Kvotenedgangen gjør det vanskelig selv for en fullstrukturert garn- og linebåt som «Veidar» å sikre helårsdrift. Med 36 ansatte på to skift, er det et stort ansvar som hviler på ledelsen. Vi lurte på hvilke muligheter man har i nok et krevende år?
— Vi leter veldig etter lønnsomme alternativer og nye arter å fiske på. Heldigvis har vi muligheten til å fiske et bredt spekter med autoline, deriblant lange og brosme i UK og Færøyene, og Nord for 62. Men det er jo begrenset kvote der også, og i år har vi verken torsk eller blåkveite på Grønland. Heldigvis går prisene opp og kompenserer for noe av volumfallet, sier Sindre Johan Dyb før sønnen Anders Dyb overtar ordet. Han returnerte til rederiet som nyutdannet styrmann i sommer.
— Særlig lange- og brosmeprisene har økt. Vi har lang erfaring og driver effektivt fiske på disse artene, i alle fall vestpå, mye takket være han der, forteller han og peker på faren, som tar ballen:
— Da jeg begynte på havet i 1982 fisket vi bare lange og brosme. Da var det ikke lønnsomt å gå opp i Barentshavet; det var langt, mørkt og kaldt og vi fikk ikke bedre priser for torsken enn for lange eller brosme. Derfor holdt vi oss til bankfiske på dem. De siste årene har det ikke nødvendigvis lønnet seg, og mange har derfor holdt seg til de best betalte artene. Men vi har fortsatt lønnsomhet, forteller Sindre Johan Dyb.
— Man kan vel si at vi alltid velger å være i bevegelse. Det ligger til vårt DNA å sikre helårsdrift og den kompetansen og erfaringen som er bygd opp gjennom mange år. Vi har alltid vært fremoverlente og mener vi har et ansvar å forvalte flere av ressursene våre. Derfor er vi nå med i et Regionalt forskningsfond-prosjekt (RFF) sammen med SINTEF for å forske på nye arter som vi per i dag ikke har et betalende marked for, påpeker Andrea Dyb.
Ombordfryst leverte
Ombordfryst i Ålesund er en årlig konferanse med fokus på hvitfisknæringen og særlig stor kyst og havgående flåte som gjerne har fabrikk om bord. Arrangører er Fiskebåt, Norges sjømatråd og Nordea. Godøya-rederiet, med full fabrikk og automatisk innfrysning om bord, er sånn sett midt i målgruppen. Deltakerne på Ombordfryst er også gjerne litt «fremme i skoa».
— Det var veldig mange bra innlegg i år, og jeg la spesielt merke til Tomas Roaldsnes i Catchwise som holdt innlegg om kunstig intelligens som hjelpemiddel. Det var interessant og han lykkes særlig med å få frem hva som er skipperen sitt ansvar, forteller Sindre Johan Dyb som har vært skipper i over 40 år.
For fabrikksjef Simen Welle Andal var det førstereis på Ombordfryst: — Jeg har fulgt med på alt og syns egentlig alt var kjempespennende og relevant, var hans tilbakemelding.
— Og jeg satt ved siden av og påpekte hvordan de i nesten alle innlegg fremhever kvalitet og hvor viktig det er. Det gir motivasjon når vi skal hjem og fortsette arbeidet, legger Sindre Johan Dyb til.
— Ja, absolutt. Det er viktig å ta vare på fisken og alt restråstoff, bekrefter Andal.
— Det var også veldig spennende å høre om Barentshavet og trusselsituasjoner i Nord, fortsetter Andrea Dyb: — Det er noe vi tenker og snakker mye om, for eksempel at vi har mistet muligheten til å fiske i russisk sone. Slik risikoen er nå har vi ikke noe ønske om å reise dit, men det er utrolig synd at det er blitt slik.
— Ja, det er stort tap, bemerker Sindre Johan Dyb, og forteller at man tidligere gjerne dro inn i russisk sone for å fiske hyse. — Vi har omtrent samme kvantum på torsk og hyse. Nå er båten i Barentshavet og får nesten bare torsk. Vi var først oppe ved Svalbard og fikk 90 prosent torsk, 10 prosent hyse. Så gikk vi til Bjørnøya og der var situasjonen akkurat den samme. Fortsetter det slik risikerer vi å komme helt skjevt ut. Redningen tidligere har vært å gå til Russland, for der vet vi at det alltid er masse hyse. Nå kan vi ikke det, og er vi da riktige uheldige kan vi slite med å ta hyse-kvoten, forteller han.
— Vi klarte det i 2025, men det var andre båter som ikke fikk det til. Vi ser at det kan bli utfordrende også i år, understreker Andrea Dyb.
— Hvordan ble 2025 økonomisk?
— 2025 ble et rekordår i fangstinntekt, med tett på 137 millioner kroner. I 2024 nådde vi nesten 100, men da mistet vi to turer om høsten etter vel syv uker på verksted, blant annet for å installere NOX-rensing på hovedmotoren.
— Har det hatt en ønsket effekt?
— Vi gjør det vi kan for å spare miljøet og får litt tilskudd ved å redusere forurensingen, i tillegg til 70 prosent tilskudd på installasjonen. Vi har nå så minimalt med utslipp at vi knapt må betale for det, og er så energieffektive som vi kan.
Reduksjon på 7-8%
Det hører med til historien at rederiet i mange år har fokusert på hvordan de kan kutte drivstoff og utslipp. Et av hovedtiltakene kom for noen år siden med ny båt.
— Da investerte vi i energibalansesystem fra Kongsberg Maritime/Kongsberg Energy, hvor Andreas Ulla i Kongsberg var en stor pådriver og ildsjel for å få systemet satt i drift om bord på «Veidar», forteller Andrea Dyb.
Alle forbrukere og produsenter av strøm og varme om bord er tilknyttet systemet. Gjennom overvåking og optimalisering av produksjon/forbruk av strøm og varme blir det lettere å kutte i forbruket av drivstoff.
— Den største bidragsyteren for drivstoffbesparelse, er nok at vi med dette systemet har fått «Antispinn», fortsetter Dyb.
— Når propellen begynner å kavitere, altså skaper trykkbølger som potensielt kan skade propellen og fremdriften, reduseres effekten som blir tilført propellen til kavitasjon opphører. Vi har nå hatt anledning til å benytte dette systemet noen år, og vi ser helt klart en trend hvor vi årlig oppnår reduksjoner i drivstofforbruket på ca. 7-8%, deler Andrea Dyb.
Sikret for fremtiden
I 2026 satser altså «Veidar» på helårsdrift, nye arter gjennom blant annet RFF-prosjektet, kontinuerlig forbedringer om bord og i fabrikken og på nye, yngre krefter som kommer inn.
— Vi er tre eiere og alle har sønner som er om bord; Jeg har en sønn som er styrmann og de to andre en som er skipper og en som er maskinsjef. På land er Andrea assisterende daglig leder. Det ligger med andre ord godt til rette for generasjonsskifte, forteller en tydelig stolt Sindre Johan Dyb. I 2026 fyller både han og medeier Ronald Dyb 60 år, mens Torfinn Ulla blir 63.
