Aker QRILL Companys nye støttefartøy skal styre droner og ta imot krill. Det vil forenkle operasjonene i et Sørishav der den kinesiske konkurransen blir stadig sterkere.
Etter skipsdåp 7. januar og endelig overlevering tirsdag 20. januar på det norsk-tyrkiske Norse-verftet i Kocaeli sør-øst for Istanbul, ble kursen til nyombygde «Antarctic Enabler» satt mot Middelhavet. I disse dager bærer det mot Sørishavet for å forbedre og effektivisere operasjonene under årets krillfiske.
— Skipet skal fungere som et flytende varehus og som dronestasjon. Vi vil ha ubemannede droner som opereres fra den slik at fiskebåtene kan ledes mot områdene med mest fangstbare konsentrasjoner av krill. Dermed vil vi ikke bruke mer diesel enn nødvendig i søkefasen av fiskeriet, sier administrerende direktør i Aker QRILL Webjørn Barstad.
— «Antarctic Enabler» blir liggende permanent i området som et støttefartøy. Fiskebåtene kan til enhver tid gå dit for å losse ved behov. Dermed slipper man å vente på at lastefartøy skal gå fra Montevideo i Uruguay der vi har varelageret, legger han til.
Tåler is
I dette tilfellet har man altså bygd om det finske bulkskipet «Kallia» som gikk vanlig fraktefart i Østersjøen. Det 159 meter lange fartøyet hadde full isklasse, men ombyggingen i Tyrkia omfattet blant annet oppgradering til Polar Klasse for å kunne drives i Antarktis. Lastekapasiteten er på nærmere 10 000 tonn krillmel og bunkerskapasiteten betydelig.
— Den blir liggende en hel sesong og ta imot produkter fra fiskebåtene og samtidig levere diesel, pakkemateriell, proviant og hva det måtte være behov for, sier Barstad.
Samtidig vil søsterskipet «Antarctic Provider» gå i skytteltrafikk mellom baseskipet og fastlandet. Norse-verftet brukte under fire måneder på ombyggingen, og totale investeringer ender på noe under 30 millioner USD.
I tillegg er man i gang med å ferdigstille et nytt fangstskip på Tersan, i nærheten av Norse. Dette bygget har sin egen historie, men uansett ble både den sistnevnte kontrakten og Kallio-kontrakten inngått etter etableringen av Aker QRILL og med ny eierkonstellasjon, bestående av det amerikanske oppkjøpsfondet AIP og Aker Capital resten.
Da Aker Biomarine solgte krillrettighetene sine til det nye selskapet, stilte flere politikere og organisasjonen Fiskebåt spørsmål ved om amerikanske aksjemajoritet gjorde at man kom i strid med deltakerloven. Selskapets advokat har svart på dette med å vise til de mer komplekse sidene ved Aker Qrills eierstruktur og at American Industrial Partners eierskap dreier seg om B-aksjer. I tillegg har man understreket norskheten ved å vise til norsk dominans når det gjelder ledelse og nøkkelpersonell.
Samtidig fremhever Barstad overfor Norsk Fiskerinæring det han mener er klare fordeler ved å ha disse eierne i ryggen.
— Dette er en enorm fordel når vi nå igjen investerer store summer i ytterligere vekst. I løpet av 2025 og 2026 vil vi investere oppunder 3 milliarder kroner i nye og eksisterende fartøy, noe som skal øke volumene av krill til havbruksnæringen og pet food med 50-60 prosent over de neste 3-4 årene. Vi investerer også i bygging av organisasjon og ansetter ytterligere 15-20 personer på kontorene og om lag 150 seilende. Uten solide eiere og gode banker i ryggen ville dette vært umulig, for det er en svært kapitalkrevende aktivitet vi driver, sier Barstad.
Verdens største biomasse
For noen vil det nye støttefartøyet kanskje gi assosiasjoner til den gamle hvalfangsttiden da litt mindre fangstbåter leverte fangstene til store hvalkokerier. Samtidig er det noe helt annet, og skal vi tro Aker QRILL og Barstad gjelder det ikke minst miljøbevisstheten og ansvarligheten i forvaltningen. Som mange kjenner til forvaltes krillbestanden av konvensjonen CCAMLR i henhold til den internasjonale avtalen for området, og der også utøvere som Aker QRILL er invitert til bordet.
Under årets AqKva-konferanse i Bergen var Webjørn Barstad invitert til å snakke. Han fremholdt at den ultrasunne krillen er verdens største biomasse, og at man i motsetning til resten av verdens største fiskerier bare har fisket halve kvoten i områdene der det kan fiskes.
— Og kvoten utgjør under én prosent av biomassen i dette området. Tar man med hele området der det er lov å fiske krill, utgjør fisket bare 0,15 prosent av biomassen, sa han til AqKva-salen.
Barstad trakk frem at Aker QRILL blant annet hadde oppnådd toppskår i MSCs sertifisering og samarbeidet godt med ledende miljøvernorganisasjoner. Det siste gikk vi litt inn på da vi snakket med ham i pausen.
Grønt samarbeid
— Du sier dere spiller på lag med miljøorganisasjonene. Men krillfisket møter fremdeles kritikk?
— Ja, vi har slike som Sea Shepherd, Paul Watson Foundation – slike som ikke ser formålet med å delta i CCAMLR-diskusjonen, men heller står på utsiden med plakater og roper. Men de som ser verdien i å være med der beslutningene tas, har vi et godt samarbeid med. Og før selskapet vårt var etablert og prøvefisket i gang, gikk man sammen med WWF for å finne ut hva miljøorganisasjonene ville forvente av et selskap som ville fiske i Antarktis. Og siden har vi gjort mange prosjekter sammen, blant annet i form av frivillige verneområder i tillegg til CCAMLR-bestemmelsene. Greenpeace er blant dem vi har samarbeidet med.
— Samtidig hadde miljøvernikonet David Attenborough i fjor stor suksess med en film der kritikken mot krillfisket var uttalt.
— Ja, men det går nok mer på spørsmålet om man skal drive næringsvirksomhet i Antarktis. Det har jo mye å gjøre med den dårlige historien vi har der nede. Men dersom du er kommet til at bærekraftig bruk i dette området er greit, er det lite debatt om disse fiskeriene er bærekraftige eller ikke, svarer Barstad.
Kong Charles på vernelaget
En av dem som ser ut til å være på Aker QRILL-laget slik sett, er Storbritannias miljøopptatte konge, Charles.
I november var Akers hovedeier Kjell Inge Røkke og Aker QRILLs styreformann Matts Johansen med i et lukket møte hos King Charles i Windsor Castle.
Den britiske kongen har etablert et eget initiativ for bærekraftige markeder, og 19. januar lanserte dette «Ocean Stewardship Initiative», der første mål er å etablere et av verdens største marine verneområder i Antarktis. Dette har de norske selskapene Aker QRILL Company og Aker Biomarine stått sentralt i utviklingen av. Og vi snakker om et enormt område, like stort som Nordsjøen. Samtidig er det jo kjent at de fangstbare konsentrasjonene av krill bare fins i avgrensede områder.
— Er det slik at man vil verne et område man likevel ikke fisker i? spurte vi Barstad.
— Nei. Og både og. Det er snakk om både eksisterende fiskeområder og områder der vi ikke fisker. Man må jo se fremover: Områder som det ikke fiskes, er områder vi tenker man ikke skal fiske i. Det settes begrensninger på det fremtidige arbeidsrommet. Men det er også eksisterende områder, svarer Barstad og nevner såkalte dynamiske forvaltningsmodeller til slutt.
— Dynamiske modeller vil ha med sesonger og bestemte perioder å gjøre. Er det hekkesesong for pingvin, holder vi oss unna. Så åpner vi igjen når pingvinene er klekt og ikke lenger er i området. Det er snakk om å spre fiskeriene over et større område og tilpasse til dyrelivet, sier Webjørn Barstad i Aker QRILL.
Kina kommer
I Norge har krilldiskusjonen i mediene i stor grad dreid seg om rivaliseringen mellom Aker QRILL og konkurrenten Rimfrost, som mener Aker QRILL får lov å dominere i Sørishavet. Konflikten spisset seg ytterligere til da Aker QRILL på begynnelsen av 2025 overtok fartøyet som Rimfrost hadde startet byggingen av ved Tersan-verftet. Hvis vi lar den disputten ligge og løfter blikket litt, er det riktig mange andre å konkurrere med om krillfatet.
— Våre konkurrenter er først og fremst utenlandske aktører som også driver krillfiske med tanke på fôr og mat. Særlig Kina har en kraftig kapasitetsoppbygging og har fått levert fem nye skip de fire siste årene. Dette er enorme investeringer ut fra deres langsiktige og planmessige strategi for å sikre seg så mye som mulig av denne ressursen. Kinesiske aktører er våre største konkurrenter både med tanke på kvoter som har vært utnyttet tidligere og som ikke har vært det, sier Barstad.
Foreløpig er det likevel Norge som dominerer. Krillfisket er altså olympisk, slik at det settes stopp når totalen er fisket uavhengig av hvordan fangstene er fordelt. Totalen er satt til 620.000 tonn i det ene området, 890.000 tonn i det andre. I fjor var første gang man nådde kvoten i det første av fangstområdene, område 48.
— Og nå må vi ta posisjon før posisjonen er tatt, sier Aker QRILL-sjefen.
— Kina blir naturlig nok også en konkurrent i markedet. Det gjelder allerede i Asia, men vi må forvente å møte kinesiske produkter i resten av verden, legger han til.
Nybygget «Antarctic Navigator» skal leveres i oktober og blir satt inn i påfølgende sesong.