Lysets betydning for laksen blir en viktig del av programmet på et fulltegnet Tekset i Trondheim. Nye forsøk tyder på at laksen kan omdanne sollys til vitamin D. Men mye om laksen og lyset ligger ennå i mørket.
Kan sollys eller moderat UV-lys gi både laksen og oss helsebringende D-vitamin?
Hvorfor vet vi så lite om hvordan lyskvalitet påvirker laksefisken i ulike vekstfaser?
Kan det gagne både laksen og veksten om vi omsider klarer å fylle disse kunnskapshullene?
Tekset i Trondheim 10.-11. februar kan være et steg på veien. Det blir «lyspresentasjoner» i fagsesjonen på første Tekset-dag, mens lysforskningsprosjektet IllumiAkva får eget haleseminar.
Så kan vi ta med at det ser riktig så lyst ut for selve Tekset også. Konferansen er for lengst fulltegnet, med 410 deltagere og 47 utstillere, og programmet har selvfølgelig mer på lager: Spørsmålet om fiskens presses utover biologisk kapasitet, er som alltid med.
Ellers vil innleggene spinne rundt spørsmål om drift, biosikkerhet, avl og teknikk på arrangementet som først og fremst er SINTEF-miljøets teknologiarena for settefisknæringen.
Laksens solhemmelighet og
Salmon Evolutions Inge Fosse vil ta utgangspunkt i et studium lakseselskapet har gjort i egen regi og som har resultert i artikkelen de har kalt «Laksens solhemmelighet». Konklusjonen er altså at laksen kan produsere sitt eget vitamin D3 fra sollys, noe som utfordrer tidligere antagelser om hvordan dette viktige vitaminet ender opp i fiskefileten.
— Det er kjempeinteressant. Og så har det kommet arbeider siden som viser det samme. Så det betyr jo at vi må gjøre ting annerledes da – både i settefisknæringen, landbasert og i sjøen, sier Fossen, som regner med at fôrselskapene alt er i ferd med å endre D-vitaminnivået.
I tillegg regner han med at også lysaktørene i næringen kommer på banen med nye løsninger. Selv arbeider Fossen altså i vårt ledende selskap for produksjon av laks på land.
Utgangspunktet er det fettløselige D-vitaminet som har viktige funksjoner både for pattedyr som mennesket og for fisk som laksen. Det er velkjent at mennesket og andre pattedyr har evnen til å danne vårt eget D-vitamin ved hjelp av solen. Oppdrettslaks har man ikke tiltenkt denne evnen, og følgelig har den fått det helsebringende mikronæringstoffet i fôret og uten tanke på hva slags lys fisken lever i.
Fossen og hans kolleger i Salmon Evolution stilte spørsmål ved dette og gjennomførte i samarbeid med Høgskolen i Molde forsøk der en laksegruppe ble eksponert for spesifikke UV_B-lyskilder, tilsvarende det man finner i sollyset. Kontrollgruppene fikk ikke slik eksponering.
«Resultatene våre var svært tydelige: Nivået av vitamin D3 i laksemuskelen ble markant påvirket av tilstedeværelsen av UV-B-lys», kan vi lese i rapporten som ellers konkluderer med at det ikke var systematiske forskjeller med tanke på dødelighet, fiskevelferd eller størrelse på fisken. For sterke doser UV-lys kan være skadelig.
Ny fôrmiks
Konklusjonen på forsøket kan altså også få følger for hvordan man setter sammen fôret som man frem til nå har sett på som den eneste kilden til D-vitamin for oppdrettsfisken.
— Fôrprodusentene har justert D-vitamin-tilsetningen til fisk som ikke står under direkte sollys slik at fisken har et nivå man regner som normalt. Men forsøkene våre tilsier at nesten alt D-vitaminet er fra sola, sier Fossen.
Dette gjør at vi må tenke nytt kanskje i alle ledd av produksjonen når det gjelder hvordan D-vitamin tilsettes fôret.
— Og riktig D-vitamin-nivå i fisken er både viktig for den og for oss som skal spise den?
— Ja, vi trenger dette vitaminet til veldig mange biologiske funksjoner. Men det gjør fisken og. Ellers har vi visst så lite til nå at vi ikke kjenner betydningen godt nok. Men for oss som produsent av landbasert laks er det jo svært viktig at fisken ikke har lavere nivåer enn den som går i sjø, svarer Fossen. Til nå har de brukt D-vitamin i fôret.
— Blir det hipp som happ om det kommer fra fôret eller fra lyset?
— Det går fint å få opp D-vitamin-nivået i fisken gjennom fôret. Om den da har samme funksjon i fisken som den lysskapte, vet vi strengt tatt ikke, svarer Fossen, som mener det er mye tidligere forskningsarbeid som må gjøres på nytt med tanke på det man nå vet.
— Og så er det jo litt rart at vi har drevet med dette i 40 år før vi har fått på det rene en sammenheng man finner i så mange andre dyr.
Mange kunnskapshull
Også Nofima-forskeren Marianne Iversen har merket seg at det egentlig er lite vi vet om laksen og lyset.
— Fokuset når det gjelder lysbruk, har vært på fotoperioder/daglengde, smoltifisering og kjønnsmodning. Og så vet man mindre om hvordan ulike lyskvaliteter påvirker tidlige stadier som egg og yngel. Man vet lite om lys og immunfunksjon, og det må sies å være mange kunnskapshull, sier hun.
Iversen har gode forutsetninger for å uttale seg om dette. Som en del av IllumiAkva-prosjektet har hun vært med på en stor gjennomgang av det som fins av forskning og rapporter rundt langtidseffekten av lys under tidlig utvikling, sier hun.
— Mye har altså dreid seg om daglengde, men man må også se på lyskvaliteter som intensitet, fargespektrum, samspillet mellom disse og andre egenskaper som kan spille inn, forteller hun.
IllumiAkva er et FHF-finansiert initiativ for artsspesifikk lysbruk i oppdrett av atlantisk laks og regnbueørret. Målet er en håndbok som skal hjelpe oppdretterne til å bruke lyset på best mulig måte. Døgnvariasjon er et av temaene, og Iversen kan fortelle at noe av laksen i dag også får svakt lys om natten, ment å etterligne månelys.
— Ved å bruke kunstig månelys vil fisken oppleve forskjell på dag og natt samtidig som den også har lys gjennom de mørkeste periodene av døgnet. Dermed kan man fôre også i disse, sier hun, men legger til at vi heller ikke vet mye hvordan laksen oppfatter dette lyset.
Spørsmålet om døgnvariasjon og laksens evige lys ble aktualisert av havbruksbiologen Ole Gabriel Kverneland i Laksesystemer under Fishfarmer-konferansen i Stavanger i høst. Han kalte et regime med 24 timer lys aktiv dødshjelp ut fra at han så slik lysbruk i settefiskproduksjonen som et vesentlig bidrag til laksedød i sjøfasen.
— Laksen er jo det eneste norske produksjonsdyret som det er lov å utsette for døgnkontinuerlig lys, supplerer Iversen og føyer spørsmålene rundt denne praksisen til de mange kunnskapshullene rundt lysbruk.
På årets Tekset har du i hvert fall muligheten til å bli litt mer opplyst.