Hav på alle kanter

Hva er felles for Røst, Mousa, Egilsey, Staffa, Isle of Man,  Aran Islands, Suduroy og Grimsey?

De er alle øyer eller øysamfunn, og de ligger i Nord-Atlanteren. Det gir faktisk både fellestrekk og fellesskap. Samtidig er mye også ulikt, som f.eks. nasjonalitet. Røst er som vi vet norsk, Mousa tilhører Shetland, Egilsey en del av Orknøyene, Staffa i de skotske Hebridene, Isle of Man noe for seg selv, Aran Island er irsk, Suduroy ligger på Færøyene og Grimsey er islandsk.

Boka «Hav på alle kanter» av Kirsti MacDonald Jareg omtaler alle disse og en god del flere. Felles er selvfølgelig at de også har sin historie; det vil være fellestrekk og det er stort mangfold. Fisken er med, men veier ikke tyngst denne gangen.

>> Jeg måtte fjerne meg fra tanken om et “rettferdig” utvalg av øyer i de ulike nasjonene som eksisterer i dag. I stedet ville jeg oppheve grensene og velge øyer som til sammen danner et portrett av dette havområdet. Gjennom syv deler vil jeg trekke frem ulike sider ved Nord-Atlanteren. Og som med alle andre portretter trekker jeg fram sider sett gjennom mine øyne og farget av mine møter med øyene og øyboere.

Kirsti MacDonald Jareg i prologen til Hav på alle kanter. En (forblåst) reise til nordatlantiske øyer. (285 sider, bokmål, Cappelen Damm 2025)

Slik de nasjonale grensene ikke alltid er det avgjørende i Nord-Atlanteren, er heller ikke forfatter Kirsti MacDonald Jareg helt liketil å putte i nasjonal bås. Som navnet kan hinte om, er hun halvt skotsk-keltisk, men den andre halvdelen er norsk, og hun bor i Oslo. Den engelske utgaven av månedens bok heter for øvrig «Ocean all around». Det er heller ikke den første boken hennes om øyene vi har utenfor oss. Jareg karakteriserer seg selv som «isloman», og med tanke på all øyfartingen hennes kan dette med «bor i Oslo» sikkert diskuteres. 

En omtale av «Hav på alle kanter» i Norsk Fiskerinæring kan sikkert også diskuteres. Dette er ikke om fisk, men altså om øyer. Forfatter Jareg er slett ikke fisker eller noe i den gata, men psykolog med bakgrunn i sosialantropologi. Som langsom øyhopper bestreber hun seg på å få med seg det hele og lete opp de gode historiene, og da kan det likevel bli med litt fisk opp. Vi er tross alt i Atlanteren. 

Det myldrer av øyer og «tales» . Det er så man må sjekke at man faktisk står på fastlandet etter endt leseøkt. Boken er inndelt i litt spesielle bolker som understreker at det ikke er nasjonaliteten som bestemmer hva som hører sammen ute i havet.  Første del handler om høsting, sanking og jakting, og spenner fra ærfugl på norske Givær og edderdunsanking i islandske Breidafjord til tørrfisk på Røst og tangaske på Orknøyene. Kapittelet «Kunstnerne kommer» er innom alt fra malerne på Skomvær til James Bond på Færøyene, krim på Hebridene og en farlig harpist i Nord-Irland. Andre kapitler går på ferjer og forlis, havets pyramider, fraflytning, sauer og ull og den norrøne og keltiske arven.

I alle disse historiene, all denne arven og kulturen, drukner nok fisken litt for dem som søker nettopp den. De mest renskårne fiskekapitlene er nettopp de om tørrfisken på Røst, der tørrfiskstykkene naturligvis kan krydres litt ekstra med historien om italienske Querini. Neste øyvisitt, på Orknøyene, handler mest om historisk brenning av tang og tare for produksjon av glass og såpe. Men innledningsvis får vi lære at Orknøyene var koblet på den blomstrende eksporten av tørrfisk fra 1000-tallet. Ellers leser vi også gjerne om moderne tareoppdrett på færøyske Suderøy. Minibedriften Tari produserer også tarereder til rognkjeksen man bruker som rensefisk.

Det dukker opp litt ellers også. Lokalhistorikeren Antoin Meenan på irske Tory var fisker før EU-medlemskapet og haltende ressursgrunnlag gjorde yrket umulig. Samtidig er det ikke en bok for dem som kun speider etter sei og nøter. Dette er mer om alt som er rundt. De fantastiske historiene og den slett ikke betydningsløse historien på øyene som fiskeflåten gjerne passerer og turistene ofte velger vekk. Slik sett er «Hav på alle kanter» først og fremst utfyllende for deg som er nysgjerrig på hva havet og kystene har å by utover fisk og tilhørende næring. Visste du at islenderen som har gitt ullen varme til mange av oss både på sjø og land, egentlig kommer fra Færøyene? Den egentlige islandsgenseren heter «lopapaeysa» . Boken er uten illustrasjoner, men har kart som viser hvor vi tar ferden.

Gå til “Bok på kroken” for flere bokanmeldelser