Disse 200 fisket for mest i 2022

Merk: Artikkelen er sist oppdatert 16. februar 2023 og baserer seg på statistikk fra Fiskeridirektoratet av samme dato.

Oppdatering 2024: Vi jobber med oppdatert artikkel for året 2023. Publiseres innen 9. februar 2024. Følg med, følg med!

Holder vi oss til Fiskeridirektoratets statistikker pr. 16. februar i år landet norske fartøyer fisk og skalldyr for over 29 milliarder kroner i 2022. Av rundt 5.100 aktive fiskefartøyer i merkeregisteret sto de 200 på toppen av listen for 20 milliarder kroner alene.

Fartøyet med størst fangstverdi i fjor er hekktråleren «Sunderøy», som ble levert til Prestfjord AS på Sortland på tampen av 2020 og ble sagt å være “verdens mest avanserte tråler”. Den måler 77,2 meter og er arrangert for bunntrål og pelagisk trål for kombinasjon av hvitfisk og reke. Om bord er egen fiskemelfabrikk og fartøyet var også rederiets første med batteripakke. «Sunderøy» landet ifølge Fiskeridirektoratets statistikker nesten 11.700 tonn fisk og skalldyr i fjor til en verdi av 277,7 millioner kroner. Rederiet selv oppgir at brutto fangstverdi i 2022 vil ende på rundt 300 millioner kroner. Da har man også tatt med inntekter fra fiskemel- og oljeproduksjonen om bord.

Om vi ser bort fra de tre krilltrålerne i Antarktisk — MS «Antarctic Endurence», MS «Antarctic Sea» og MS «Saga Sea» — som i fjor landet henholdsvis 123.749 tonn, 101.344 tonn og 65.827 tonn krill, er det innovasjonsprisvinneren og ringnotsnurperen MS «Libas» fra Straume utenfor Bergen som i 2022 landet mest i kvantum. Den kombinerte snurperen og tråleren tilhørende Liegruppen AS var leiefartøy (erstatningsfartøy) i fjoråret, og landet i alt 24.593 tonn pelagisk fisk til en verdi av 159,2 millioner kroner i 2022.

Hakk i hæl følger MS «Havskjer» til Veibust Fiskeriselskap i Ålesund, som også opererte som erstatningsfartøy i 2022, med en totalfangst på 21.745 tonn til en verdi av 143,8 millioner kroner.

Dernest følger «Kvannøy» til Dahl Fiskeri AS i Bodø og «Østerbris» til Østerbris AS i Torangsvåg med fangstkvantum på henholdsvis 21.061 tonn (137,7 mill. kr. i verdi) og 20.427 tonn (134,7 mill. kr i verdi).

5.065 FISKEFARTØYER med unike registreringsnumre inngår i Fiskeridirektoratets statistikk over fangstverdi og -volum for 2022. I vår oversikt over de 200 som fisket for mest har vi tatt med vanlige kvoter, kvoter med leveringsbetingelser, bonus for levendelagring, kongekrabbekvoter, ungdoms-, lærling-, skole- og forskningskvoter. Enkelte av fiskefartøyene har fisket kvotesett som tilhører et annet fartøy/andre fartøy, såkalte leiefartøy/erstatningsfartøy ved for eksempel nybygg eller havari, og vi har også tatt med det som er fisket og levert som samfiskefartøy. Vi har ikke tatt med de vel 20 taretrålerne som opererte i 2022.

Blant de 200 fiskebåtene i tabellen under, som er rangert etter størst fangstverdi, finner vi primært båter tilhørende de ulike fartøygruppene i havflåten, dvs. torsketrålere, ringnotfartøyer, pelagiske trålere og autolinere.

Mens trålerfartøyet “på topp” fisket for opp mot 300 millioner kroner i 2022, fisket fartøyet helt sist på listen, 42,5-metringen «Håflu» til Håflu AS i Bokn i Rogaland, for tett på 40 millioner kroner i 2022.

Også verdt å merke seg; Blant de 30 båtene som fisket for mest i 2022 er samtlige torsketrålere bortsett fra én; autolinefartøyet MS «Atlantic» på plass 26. med ca. 180 mill. i fangstverdi. I 2022 fisket «Atlantic» på leiekvoter både fra «Polarbris» og «Veidar», og topper av den grunn blant linefartøyene. Dernest følger det første ringnotfartøyet, alt nevnte MS «Libas» på plass 31, mens snøkrabbefartøyet «Prowess» fra Bergen er på 33. plass. Den måler 60,2 meter, eies av Ocean Venture AS og fanget nesten 1,5 millioner tonn snøkrabbe i 2022 til en verdi av 155 millioner kroner.

På 44. plass finner vi det første fartøyet med kystkvoter tilhørende “stor kyst”. «Knut Olav» til Kransvik AS i Svolvær var også leiefartøy i 2022 og fisket for over 125 millioner kroner.

Tabellen under baserer seg på tall fra Fiskeridirektoratet pr. 16. februar 2023 og viser de 200 fiskefartøyene som fisket for mest i 2022 rangert etter fangstverdi. Statistikken tar utgangspunkt i fangstverdi på sluddseddel/registreringsmerke. Salg som foregår i annenhåndsmarked eller fisk som man enda ikke har fått oppgjør for vil følgelig ikke være med.
Særlig gjelder dette for en del av fabrikktrålerne, som gjerne har annen omsetning samt for en del snøkrabbefartøy. I vår årlige artikkel over Norges 35 største fiskebåtrederier i nr2-2023 tar vi utgangspunkt i rederienes egne estimater/tall over brutto fangstverdi.

* OBS! Leser du på mobil? Snu mobilen vannrett for å se alle tallene i tabellen eller åpne artikkelen på en stasjonær PC/Mac.

Om du lurer på noe eller oppdager feil eller mangler er det fint om du tar kontakt med oss. Se kontaktinformasjon.

Denne artikkelen er åpen, men det ligger mange timer arbeid bak. Ønsker du å støtte vår journalistikk, motta magasinet og/eller få fast tilgang på NorskFisk.no i 2023? Trykk her for mer info og priser.

Kilde: Fiskeridirektoratet pr. 16.2.2023