Vi kunne like gjerne skrevet tøffe tider for tørrfisk, men helnorsk, lagringsdyktig tørrfisk egner seg særlig godt som beredskapsmat i urolige tider. Også i din egen kasse.
Totalforsvarsåret 2026 skal styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Egenberedskap i form av matvarelager har blitt aktualisert fra før, men et av matvareforslagene som dukket opp under nyhetssendingen på mandag, overrasket programlederne og andre inviterte.
— Et av tipsene mine er å ha masse tørrfisk. Det er kanskje det mest undervurderte råstoffet i Norge, sa komikeren Kevin Kildal.
I disse dager er han ikke bare komiker fra Meløy, men deltager i NRK-realityen Kode Rød der 12 kjente mennesker må overleve under kritiske forhold på en øde øy med knappe ressurser.
— Det som overrasket meg først, var hvor raskt jeg kjente på sulten, sier Kildal, som siden har blitt noe av beredskapsekspert og også fraråder å fylle beredskapslageret med matvarer man ellers ikke spiser. Men en løsning med tanke på at varene skal vare, hører med.
Vi hørte med Direktoratet for Sivil Beredskap (DSB) om hva de tenkte om et beredskapslager fylt av tørrfisk.
Fagdirektør Tore Kamfjord i DSB poengterer relativt enkle og forståelige beredskapsprinsipper som å handle inn før man går tom. Og viser til listen de har satt opp for matvareslag som det kan passe å ha i et beredskapslager, uten at det er ment som fasit.
— På vår liste har vi nevnt produkter som er lett å få tak i og enkelt å tilberede. Samtidig er vi helt åpne for at det finnes mange andre måter å gjøre det på. Og tørket, saltet eller røkt kjøtt eller fisk er matvarer med lang holdbarhet som egner seg godt som beredskapsmat, melder Kamfjord og legger til:
— Kort sagt: Selv om det ikke står på vår liste, mener vi tørrfisk egner seg godt til beredskapsmat så lenge du har kunnskap og utstyr til å tilberede det i en krise, sier han.
Å starte direkte oppfordring til tørrfiskhamstring eller operasjoner som sørger for at det er tørrfisk i de tusen hjem, ser derimot ikke ut til å være en nær tanke.
— Kapitalkrevende
Hos den ledende tørrfiskprodusenten Brødrene Berg på Værøy er de ikke kjent med at tørrfisk blir aktivt brukt som beredskapsføde.
— Tanken er god, og høyst gjennomførbar – dog veldig kapitalkrevende, konstaterer finansdirektør Aleksander Windstad hos Brødrene Berg.
— Så lenge det ligger tørrfisk på lager hos de største tørrfiskprodusentene, så utgjør jo dette i praksis millioner av middagsmåltider (lutefisk og andre tradisjonelle tørrfiskretter). Det er ikke en aktiv beredskapsføde satt i noe system, men indirekte vil dette jo kunne være det, sier Windstad.
Virksomheten er i dag Norges største produsent av lutefisk og leverer blant annet til Engebret Café i Oslo. Samtidig eksporteres tørrfisk av skrei til Italia og Kroatia, mens tørrfisk av sei, hyse og torskehoder selges til lokale samarbeidspartnere.
Beredskap kommer naturlig nok litt i bakgrunnen i det daglige.
— Vi har ikke tenkt så mye på denne saken, men om man skulle satt dette i system, så måtte kanskje den norske stat aktivt gått inn og kjøpt opp en gitt varebeholdning av tørrfisk, og lagret dette i egne egnede lokaliteter. Vi produsenter har ikke kapasitet til å lagre et slikt tiltenkt kvantum for andre da vi fyller opp egne lager/klimahus for hver sesong, sier Vindstad.
Prisutviklingen på tørrfisk er neppe med på å presse et slikt utfall igjennom, og også for den personlige prepperen fins det billigere valg per nå. Så vidt vi skjønner, har Kevin Kildal også en god rødvin i sitt lager, og det er jo lov å investere litt i at man skal ha det bra når det røyner på også.
Verdikjeden er beredskap
Anne Karine Statle hos Tørrfisk fra Lofoten AS slutter seg til at tørrfisk som produkt egner seg for beredskap, men påpeker at tørrfiskproduksjonen i Lofoten i seg selv er like viktig i så måte.
— At det bor folk i kommunen, at det er båter som leverer, mannskap om bord og utstyr på land. Både det som skjer til havs og det som skjer på land er viktig beredskap, sier Statle.
At ekstremt lagringsdyktig tørrfisk egner seg som beredskapsvare er ellers rimelig selvinnlysende. Noen helt ny tanke er det da heller ikke. Organisasjonen Bivdu som ivaretar interessene til folk i sjøsamiske områder, har tidligere tatt til orde for at hjemmeprodusenter får dispensasjon til å produsere mer tørrfisk i perioder med geopolitiske krisesituasjoner.
«Tørrfiskproduksjon er blitt mer industriell, bedriftene er blitt færre, lagerbyggene større og moderniserte, mens de mange små hjemmeprodusentene i fiskeridistriktene i Nord-Norge gradvis har forsvunnet» ble Bivdu-leder Inge Arne Eriksen gjengitt i Fiskeribladet i 2024.
Han viste til tørrfiskens historiske betydning både for matforsyning og eksport og at muligheten for å lagre i sjøboder og på tørrfiskloft gjorde den særlig godt egnet som selvforsyning under ulike matkrisesituasjoner.
Dyrt og lite
I dag er det lov å hevde at tilgangen på torsk og prisene er den største krisen – og at det vil være snakk om relativt dyr beredskap.
— Kvotene er jo historisk lave, de laveste på flere tiår. Samtidig har båtene blitt større og mer effektive. Bekymringen ligger både i det økonomiske ved at råstoffet er dyrt og i det at man skal få tak i råstoffet man trenger. Produsentene presses fra to sider, både på råstofftilgang og høy pris, og hva markedet er villig til å betale. Og da risikerer du å ikke få betalt for jobben du gjør, sier Anne Karine Statle.
Når det gjelder den klassiske tørrfisken, frykter hun at det vil være fritt på lager utover vinteren, hvis det ikke er fritt allerede.
— Vi må huske at dette er fjerde året med nedgang i kvote, poengterer hun.
Vender vi tilbake til beredskapen, kan jo svingende råstoffgrunnlag også være et argument for at man – i hvert fall i gode tider – bygger opp et system for å ha et kvantum av vår eldste og mest kortreiste matrett på lur. Eller i egen kasse.
I vårt viktigste tørrfiskmarked Italia er man for øvrig slett ikke ukjent med tørrfiskens egenskaper som beredskapsvare i vriene tider. Tørrfiskfestivalen i liguriske Badalucco knytter seg an til historien om da byen ble beleiret av sarasenere for riktig så lenge siden. Det kunne ha holdt hardt, men heldigvis hadde de anselige lagre av norsk tørrfisk og olivenolje innenfor bymurene da prøvelsene startet. Vel så kjent er nok bruken av tørrfisk som nødmat i Nigeria/Biafra.
