Det sies at politikk er det umuliges kunst. Og det er det virkelig. Lenge hadde «Norsk Fiskerinæring» moro av å skrive «når» Marianne Sivertsen Næss må gi seg som fiskeri- og havminister etter Stortingsvalget i 2025.
Altså når, ikke om! Arbeiderpartiet lå jo håpløst an på meningsmålingene, og vi hadde ingen tror på at Støre-regjeringen ville overleve. Men slik gikk det ikke.
Marianne er fortsatt fiskeri- og kystminister — like blid og smilende som alltid. Og det vil hun fortsette å være i nesten fire år til om det ikke skjer noe spesielt.
— Hvordan føles det å vinne et valg?
— Veldig godt. Når jeg har muligheten til å fortsette i mitt politiske engasjement er det fylt med mange følelser, ikke minst takknemlighet og ydmykhet. Samtidig føler jeg stort ansvar og en god dose alvor. Men aller mest er det sinnsykt artig!
— Hva sier din mann? Fire år til i Oslo!
— Jeg tror han syns det er veldig fint.
— Nå har du vært fiskeri- og havminister i over 600 dager. Hvordan vil du kort oppsummere?
— Det har vært veldig arbeidskrevende og meningsfylt. Det å møte så mange folk langs kysten og i næringen har også vært utrolig interessant. Jeg har en rekke svært dyktige folk i «min portefølje» — folk som er drevet frem av kjærlighet og identitet knyttet til kysten, verdiskaping, det å bygge lokalsamfunn og være med å bidra. Det er fantastisk å oppleve det genuine engasjementet og drivkraften.
— Hva har overrasket deg mest med jobben?
— Hvor omfattende porteføljen til fiskeri- og havministeren faktisk er. Spennet er stort. I dagens verden er det nok av utfordringer som vi må tenke på; sikkerhet, grønn omstilling og havneutbygging for å nevne noe, samt å legge til rette for en infrastruktur som gjør at fiskerne kan levere fisken på en effektiv måte. Videre å regulere havbruksnæringen på en ny og bedre måte gjennom havbruksmeldingen, som vi la frem i april (2025. red.anm). Det er nok å gjøre. I tillegg må vi legge til rette for sameksistens og handel i en verden som er mer og mer oversiktlig, og der den handelsbalansen vi er vant til blir utfordret i større og større grad.
— Hva er du mest fornøyd med av det du har gjort?
— Aller først Havbruksmeldingen og det arbeidet vi la ned i den forbindelse. At regjeringen våget å tenke nytt. Vi har nå åpnet for å endre totalt hvordan vi skal regulere en av Norges viktigste næringer og med målsetting om å sikre en større verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Jeg er også veldig fornøyd med at vi nå legger til rette for havbruk til havs.
— Er det noe du skulle ha ugjort?
— Jeg er en type som alltid ser fremover. Men det er selvsagt viktig å ha evnen til å lære av det man har gjort. Ingen er perfekt, uavhengig av hvilken rolle man har eller hvor man er i livet. Det å lære av feil er viktig i alt arbeid man gjør. Og å lytte. Politikk blir gjerne til gjennom kompromisser. Man søker brede løsninger slik at ting kan stå seg over tid; å balansere de ulike hensynene.
— Hvis du kunne endre en ting i norsk sjømatnæring med et pennestrøk — hva ville det vært?
— Det jeg sier nå kan kanskje misforstås, men det hadde vært en bra ting om vi ikke hadde så mye produksjonsfisk i oppdrettsnæringen. Vi bør ha enda mer fokus på produksjonskjeden, og ikke være så opptatt av sluttproduktet. Vi må tenke mer på fiskevelferd og miljø gjennom hele produksjonen.
— Hva ser du som de viktigste fiskeripolitiske sakene i den stortingsperioden vi nå er inne i? Om vi sier Havbruksmeldingen, trålerne pliktsystem, det grønne skiftet og tilbakefallet av strukturkvoter, da sier du?
— At alt dette er viktige saker som vi må finne gode løsninger på. Jeg vil også trekke frem sjømatindustrien som en viktig prioritering fremover. Vi må legge til rette for mer bearbeiding både av villfisk og oppdrettet fisk i Norge slik at vi kan få mer aktivitet, styrke bosettingen langs kysten og utnytte mer av ressursene våre. Og så må vi ikke minst — som nevnt i spørsmålet — få en skikkelig oppfølging av Havbruksmeldingen og de nye reguleringene vi legger opp til. Vi må få en havbrukspolitikk som står seg for fremtiden. Det er vi i full gang med. Stortingsflertallet stilte seg heldigvis bak de rundt 20 anmodningsforslagene i Havbruksmeldingen, og ikke minst prinsippene, politikken og den retningen regjeringen foreslo. Men mye av jobben gjenstår, og den er jeg i full gang med å gjøre.
— Havbruksmeldingen ble oversendt til Stortinget i april 2025. I midten av juni kom svaret; Stortinget var ikke fornøyd. Flertallet mente at forslaget om omsettelige lusekvoter ikke var utredet grundig nok.
— Ja, og det kommuniserte jeg også da vi la frem meldingen. Den nye politikken var på ingen måter fiks ferdig. Men det tror jeg er ganske vanlig. Trafikklyssystemet ble foreslått alt i 2015. Først i 2018 ble systemet implementert. For næringens del tror jeg ikke at det er ønskelig at regjeringen kommer med noe som er fiks ferdig uten involvering fra de med skoene på. Nå kan vi basere oss på mye godt arbeid som allerede er utført og få masse innspill fra næringen.
— Vel og bra! Men ditt og regjeringens håp var vel at Stortingsflertallet skulle akseptere prinsippet om omsettelige lusekvoter?
— Prinsippet var å ha individuelle incentiver, med andre ord et reguleringssystem som gjør det lønnsomt å drive bra. Det var Stortinget enig i. Miljøkravene står dessuten fast. Det er hvordan man produserer — ikke hvor mye, som skal ligge til grunn.
— Greit. Men dere foreslo omsettelige lusekvoter.
— Det stemmer. Men Stortinget ga oss i oppgave å utrede mer. Dessuten presenterte vi ikke lusekvoter som en endelig løsning. Det gjensto mange ubesvarte spørsmål. I meldingen hadde vi også lagt inn at forslaget om luseavgift måtte utredes nærmere, selv om min foretrukkede modell var lusekvoter.
— I Havbruksmeldingen går det ganske klart frem at du og departementet mener at dagens MTB-ordning og trafikklyssystem ikke fungerer som det skal. Stortinget har likevel besluttet at dette systemet skal fortsette inntil alt er ferdig utredet.
— Ja, og det sa jeg også. Sånn må det være. Vi kan ikke vrake et helt system over natta. Det hadde vært uforutsigbart for næringen. Inntil vi har et nytt reguleringssystem ferdig utredet og vedtatt av Stortinget, må vi selvsagt holde fast ved det vi har. Det understreket jeg også veldig tydelig på da jeg la frem meldingen. Stortinget har antydet 2-4 år, og det er kanskje en fornuftig tidsramme før vi har noe nytt på plass. Det var også det som skjedde sist regjeringen la frem en havbruksmelding i 2015. Det tok tre år.
— Du holder fortsatt fast ved at trafikklysmodellen og MTB-ordningen ikke fungerer og må vekk?
— Ja. De individuelle incentivene er ikke tilstrekkelig til stede i trafikklyssystemet. Vi er nødt til å få på plass individuelle ordninger som gjør at det lønner seg å drive bra. Det må ha en kostnad å drive med dårlig dyrevelferd, høy dødelighet og høy miljøpåvirkning.
Tidsplan, lusekvoter og tapsavgift
— «Utredningsinstruksen» er ikke noe å kimse av. Det er mye som kreves. Ikke bare skal man utrede de positive og negative virkningene av et tiltak — i dette tilfellet et nytt forvaltningssystem for norsk fiskeoppdrett. Man skal også avklare alle prinsipielle spørsmål forslaget reiser; om det er relevant og om hvem som blir berørt. Videre skal man begrunne hvorfor det anbefales. Og ikke bare er regjeringen nå pålagt av Stortinget å utrede ett forslag. Nei, det er tre! Dette høres veldig tidskrevende ut. Hvilken tidsplan ser Marianne Sivertsen Næss for seg og kommer det en ny Havbruksmelding 2.0?
— Ja, utredningsinstruksen er krevende. Men er det ikke fantastisk at vi faktisk er pålagt å balanse ulike hensyn og berørte parter. Det tror jeg også næringen setter pris på. Men så skjønner jeg at man er utålmodig. Jeg skal ikke påstå at vi har alt klart om to år, men jeg har et mål om rask fremdrift og at vi skal sørge for at næringen er godt involvert, er med i høringsprosesser og høringsmøter, og at alt arbeid vi presenterer er åpent og tilgjengelig. Vi skal sørge for gode prosesser og at det vi lander på skal stå seg over tid.
— Kommer det ny havbruksmelding 2.0?
— Nei, det er ikke min plan. Vi skal ta arbeidet stegvis og når vi har noe som er klart for å presenteres, skal jeg finne en egnet måte å komme tilbake til Stortinget med det.
— Hvordan tenker du å involvere næringen i arbeidet?
— Jeg ser for meg at arbeidet skal foregå i tre faser. Vi begynner med lusereguleringene, og i den forbindelse bestiller vi et nytt kunnskapsgrunnlag — altså mer kunnskap. Dette vil være åpent tilgjengelig straks vi får det. Da skal vi også ha presentasjoner og invitere til innspillmøter. Jeg har en klar målsetting om å involvere alle berørte parter. Ingen skal risikere å brenne inne med egne oppfatninger.
— Kan omsettelige lusekvoter fortsatt bli løsningen?
— Ja, det kan det. Vi har vurdert luseavgift og det som lå i NOU-en til Havbruksutvalget. Lusekvoter er etter min mening en god modell. Men nå skal vi som sagt vurdere forslagene i NOU-en på nytt, og også det eksisterende systemet vi har i dag. Om vi holder lusekvoter opp mot luseavgift, er kvoter et veldig tydelig havbrukspolitisk verktøy, til forskjell fra avgift som fort kan bli en finanspolitisk verktøy. Det vet jeg at mange er bekymret for. Vi må ikke ende opp med forhandlinger i hvert statsbudsjett om vilkårene og rammebetingelsene for næringen. Da må det være bedre å finne en god måte å implementere lusekvoter på som står i et fornuftig forhold til dagens MTB. Men nå skal ikke jeg forskuttere løsninger. Alt dette skal jo utredes nærmere.
— Nå har du jo landet på lusekvoter, og da er det ikke så fjernt å tenke at du vil lande der en gang til?
— Nei, det kan du godt si. Men nå skal vi altså gjøre det arbeidet Stortinget har bedt oss om. Utredningsinstruksen er ganske tydelig på hva den forventer av departementet og hva man skal gjøre når man utreder ting.
— Ivan Vindheim, konsernsjef i verdens og Norges desidert største havbruksselskap Mowi, mener at omsettelige lusekvoter er skivebom. Det må vi ikke ha!
— Jeg har notert meg det, og regner med at jeg får masse forslag når vi lander et endelig forslag. Regjeringen har gått for lusekvoter. Men vi har også sagt at vi skal utrede luseavgift, og etter at Stortinget har behandlet Havbruksmeldingen se på dagens trafikklyssystem. Uansett skal vi ha et system med individuelle incentiver, og det er hvordan man produserer fisken som skal ligge til grunn.
— Kan du si litt om hvilke utfordringer et nytt og velfungerende forvaltningssystem må kunne takle på en god måte?
— Jeg tenker i alle fall at det bør være både styringseffektivt og kostnadseffektivt. Vi må nå målene våre på en effektiv måte og til en lavest mulig kostnad. Så må vi legge til rette for teknologiutvikling og innovasjon. I dag har vi et system som i enkelte tilfeller belønner dårlig dyrevelferd. Incentivene må ligge bedre til rette for å løse utfordringer. Konkurranseevnen må ikke svekkes av at man legger til rette for god dyrevelferd eller lav miljøpåvirkning. Dette må ligge til grunn i det nye systemet.
— Hva er løsningen; pisk eller gulrot?
— Erfaringsmessig kan begge fungere, så kanskje en kombinasjon. Vi får se.
— Stemmer det at regjeringen har foreslått å innføre en dødfiskavgift fra 1. januar 2027?
— Nei. Det vi har sagt er at en slik avgift skal utredes. Det er en del av oppfølgingen etter Stortingets behandling av Havbruksmeldingen. Stortinget har stilt seg bak et ønske om at den årlige dødeligheten i merdene bør ned mot 5 prosent.
— Mange i næringen mener at en avgift på dødfisk ikke var en del av det kompromisset som ble inngått på Stortinget.
— Jo, det lå i den modellen vi foreslo. Det ble også støttet i forliket.
— De som sier noe annet tar altså feil?
— Ja. Helt klart. Dette var en del av modellen som ble foreslått i Havbruksmeldingen.
Miljøfleks og grunnrente
— Mange har lenge etterlyst en miljøfleksordning som åpner for mer oppdrett i lukkede løsninger i sjø. Da er det de i næringen som etterlyser en gunstig konverteringsløsning, hvor man kan levere inn en konsesjon for oppdrett i sjø med to eller flere konsesjoner for lukket. Nå har dette tatt så lang tid å få på plass, betyr det at du er motstander av en slik ordning?
— Vet du hva; det jeg syns er artig med dette spørsmålet er at hele havbruksmeldingen nettopp er det du spør om. Det er en miljøteknologiordning. Det er de samme prinsippene som ligger til grunn; den som produserer bra kan øke produksjonen.
— Det betyr altså at du vil innføre en slik konverteringsordning?
— Vi har allerede en miljøteknologiordning.
— Ja, men den gjelder jo bare i røde produksjonsområder.
— Det stemmer. Det er en særordning innenfor dagens system. Det jeg ønsker er at det skal bli en hovedordning. Den som drifter bra skal kunne øke sin produksjon.
— Betyr det at om du bytter inn en åpen konsesjon så skal du få mer MTB i en lukket?
— Nei. I den nye modellen forslår vi å avvikle systemet med MTB. Man kan øke produksjonen dersom forholdene ligger til rette for det, dvs. så lenge man holder deg innenfor den eventuelle lusekvoten, om det blir løsningen, eller om man drifter uten miljøpåvirkning og med lav dødelighet.
— Regner du med at Stortingsflertallet om ikke lenge vil oppheve ordningen med normprisråd?
— Jeg tror ikke det. Normprisrådet skal sette «markedsriktige» priser på merdkanten og bidra til å unngå skattetilpasning. Både i 2023 og 2024 vet vi at det foregikk omfattende flytting av overskudd i næringen. Vi kan ikke avvikle normprisrådet uten en ordning som er like god eller bedre. Jeg mener det er klokt å ha et prisråd som er uavhengig og som gjør at vi slipper å ha masse ekstra runder med skattetilpasninger, kontroller, tvistesaker og eventuelle uenigheter. Det er klokt å beholde rådet.
— Har du planer om å øke grunnrenteskatten?
— Nei.
— Har du planer om å utrede en slik skatt også for havbruk til havs?
— Stortinget vedtok i 2023 at det ikke skal være grunnrenteskatt på HTH. Jeg har ingen planer om noe annet.
— Men de aktørene som vurderer havbruk til havs vil veldig gjerne ha det. Noen sier det er en forutsetning for å i det hele tatt satse på HTH.
— Jeg er klar over det. Men per dato er mitt svar nei. Så tenker jeg at det er klokt å ha en tett og god dialog med næringen. Heller ikke jeg vet jo hva som er best om fem eller ti år.
— Men da er jo du for lengst hjemme i Hammerfest.
— Å nei, da fortsetter jeg her!
— Helt til slutt. Et nytt storting er kommet på plass. Det var det gamle som ble enige om et forlik. Gjelder det fortsatt?
— Det som gjelder, er at jeg må følge opp alle de anmodningsvedtakene som ble gjort i forbindelse med behandlingen av havbruksmeldingen. Så skal jeg komme tilbake til Stortinget på egnet måte når jeg har noe å presentere i denne oppfølgingen. Det som er viktig for meg, og som jeg også sa da jeg la frem meldingen, er at fiskeoppdrett er en så viktig næring for Norge, kysten, bosettingen og aktiviteten, at det jeg presenterer skal være bredt forankret og stå seg over tid.