En ny ambisiøs trio står bak produksjonen av verdens første flytende lukkede merd i stål. BAUTA Fishfarms, Oceandock og Prophylaxia bidrar hver på sin måte til å få realisert et konsept som kan gi grunnlag for serieproduserte lukkede merder. Opptil 30 slike stålgiganter i året vil kunne gi oppdrettsvekst også uten nye konsesjoner.
Det virker svært stille på det svære verftsområdet da vi går i land på kaia til Vard Aukra. Men etter å ha fått på hjelm og briller og blitt loset inn i den ene av verkstedhallene, endrer alt seg. Midt i hallen står en veldig konstruksjon i brunt stål. Det lyner i sveiseflammer, skjæres i plater, løftes og monteres.
Den buede konstruksjonen er et av i alt åtte elementer som etter hvert skal føyes sammen og bli verdens første flytende, lukkede merd i stål med navnet «Varig».
— Den skal sjøsettes i oktober, forteller daglig leder Gjermund Kvernmo Langset i BAUTA Fishfarms. Han er også leder for forretningsutvikling og bærekraft i BAUTA Group.
Det er BAUTA Fisharm som bygger stålmerden, men her er det mange krefter og aktører som drar i lag.
BAUTA Fishfarms kan i seg selv kalles et spleiselag. Selv om selskapet inngår i BAUTA-konsernet, er også Larsnes Mek. Verksted, Glen Bradley og Sandøy-brødrene i brønnbåtrederiet Rostein, Inge Huse i vinsjleverandøren I.P. Huse og oppdretterne Prophylaxia med på eiersiden.
At man nå bygger og siden skal få fisk i verdens første stålmerd, baserer seg like fullt på fellesinnsatsen til en ny troika på nordvestlandet: BAUTA Fishfarms, Oceandock og Prophylaxia.
Glen Bradley, som ellers er viseadministrerende i Rostein og har styreplass i flere av de involverte selskapene, understreker nødvendigheten av felles løft for at Varig-merden skal flyte.
— Det er mye mer komplisert enn man skulle tro, og man må være ydmyke. Men hvis vi er litt mindre ydmyke: Hvor ellers skal man lykkes med å lage det beste, lukkede produktet i verden enn her på nordvestlandet? Det krever både maritim kunnskap og marin kunnskap, sier han og fortsetter:
— Regionen vår har ledende miljøer innen begge og ikke minst brønnbåtnæringen som har en del overlapp med flytende, lukket. Så har vi samlet eierskap og styre fra disse næringene i tillegg til at vi har landbasert lakseproduksjonserfaring inn i dette. Skal man lykkes med dette, kan man ikke bare være god på tre av fire. Man må huke av alle boksene.
Opplegget nå er altså at nyetablerte Oceandock kjøper den første merden for så å leie den ut til det nyskapende oppdrettsselskapet Prophylaxia.
Marad og Oceandock
Historien går litt lenger tilbake. I 2019 fikk Marad Norway avslag på utviklingskonseptet Torus Seafarm, og heller ikke klagen førte frem. Underveis hadde både Rostein, Propylaxia og BAUTA kommet inn i selskapet som var forløperen til BAUTA Fishfarms.
— Avslaget betydde at vi egentlig begynte på nytt på designbiten og lanserte designet VARIG i mars 2025, forteller Gjermund Kvernmo Langset i BAUTA. Og i august hadde man altså inngått kontrakten med Oceandock.
— Oceandock ble startet i fellesskap for å kjøpe, selge og leie ut merder for å gjøre dem mer tilgjengelige i markedet. Det er en stor investeringskostnad å kjøpe en lukket merd, legger han til.
BAUTA reiste seg
Inntredenen til BAUTA og Sundet-familien var utvilsomt avgjørende for den kraftige fremdriften man har hatt de siste årene.
Gründer og styreformann John Arve Sundet er fremdeles sentral, men resten av familien er tungt inne på eiersiden og i posisjoner. Sønnen Daniel Holm Sundet leder industrigruppen i dag. Og vi snakker nå om over 600 ansatte, 20 selskap og milliardomsetning basert på aktivitet langs store deler av kysten.
I mars fikk BAUTA Maritime sjøsatt den nedsenkbare merden Havliljen for Hofseth. Oppkjøpet av Norsk Sveiseteknikk og etableringen av Norges mest moderne stålsenter har styrket posisjonen. Og for den flytende merden som skal føyes sammen i Vard-lokalene er det stål for alle pengene.
Prophylaxia først ut
Den fremste fiskeekspertisen finner vi likevel et annet sted i samarbeidskonstellasjonen.
— Prophylaxia er avgjørende for at vi sitter her i dag – alle brikkene må være på plass i denne verdikjeden. Det er et av de minste oppdrettsselskapene vi har i dag, og at det skulle bli første kunden er fantastisk, ikke minst med tanke på nærheten vi får til utprøving og drift. Bjørn-Vegard Løvik og Propylaxia hoppet om bord tidlig og ble også avgjørende for at vi skulle få realisert den første, sa Bradley som mener Prophylaxia har bokset langt over vekta med tanke på å ta i bruk ny teknologi og teste ut nye løsninger.
Prophylaxia betyr forebyggende, og Vestnes-selskapet driver både med forskning og oppdrett. De er inne i Norsk Edelfisk og Akvakulturpartner, og har ansvar for driften av Egget lenger inne i Romsdalsfjorden.
Eierskapet kontrolleres av styreleder Bjørn-Vegard Løvik og Johan Andreassen, kjent fra Villa Gruppen og enda mer kjent fra Atlantic Sapphire. Daglig leder er Øyvind Våge, som har lang erfaring fra oppdrett, ikke minst gjennom produksjonen i to lukkede, flytende oppdrettsanlegg.
Slik sett har de solid erfaring både fra landbasert oppdrett og lukket i sjø. Løvik slutter seg gjerne til at de er innovative, men er samtidig ydmyke med tanke på at de blir første kunden.
— Hadde det ikke vært for denne grupperingen og måten man har satt opp Oceandock på, hadde ikke vi kunnet tegne kontrakten. Det er såpass stor enkeltinvestering for et lite firma som vårt, sa han.
10.000 kubikk
Det er også en stor konstruksjon, selv om vi kan bli litt blinde for volum og dimensjoner i denne næringen. Diameteren er 32 meter, dybden på 14 meter, og fire senterrør holder systemet i gang. Her får man kontroll på vannsirkulasjon, tilsetting av oksygen, oppsamling av slam, fôring, lyssetting og sensorikk. Man unngår lys ovenfra så bevegelser der ikke forstyrrer fisken. Det hele skal passe i rammefortøyning, og volumer 10.000 kubikkmeter.
Det tilsvarer to av tankene hos Salmon Evolution, men totalkostnadene per produsert volum vil bare være 1/3 eller ¼ det som gjelder Salmon Evolution. Aktørene har stor tro på at VARIG vil levere, til dels basert på egne driftserfaringer med Egget.
Tanken med stålmerden deres er å ta fisken fra 200 gram opp til 1-1,5 kilo, og Våge mener man kan kutte inn tiden med 3,5 prosent i denne fasen sammenlignet med ordinært oppdrett i sjø.
— Og dermed kan lakseproduksjonen vokse uten nye konsesjoner, sa Bradley.
De ulike produksjonsløpene man har satt opp for VARIG-merden, tar utgangspunkt i utsett av 500.000 fisk á 150 gram. Dødeligheten man har erfart i lukket i sjø, burde også kunne gi optimisme. Prophylaxia skal ha fått tallene for produksjon i sjø ned i fem prosent, og da utgjør den lukkede fasen bare én prosent.
30 i året?
Etter planen skal det fisk i den første VARIG-merden før nyttår. Det som gjør produksjonsstarten på Vard Aukra historisk, er aller mest ambisjonene siden. Og det er altså serieproduksjon av stålkolossen. Gjermund Kvernmo Langset ser behov og muligheter.
— I Norge i dag er det mellom 5.500 og 6.500 åpne merder langs norskekysten. Det er spådd en dobling av produksjonen frem mot 2040, men denne kan ikke bare skje i åpne merder. I dag er det snakk om at én prosent av lakseproduksjonen skjer på land, tre prosent i neddykket, mens lukket i sjø står for under en prosent. Mye av veksten i næringen fremover vil komme i flytende lukket – enten i nye tillatelser, men like gjerne i bedre utnyttelse av eksisterende. Vi skal være klare til å levere, og vi skal være i stand til å levere 30 slike anlegg i året, sier BAUTA Marine-sjefen, som også vet om interesse fra andre land.
At stålmerder vil være det rette for mye av denne veksten, er han ikke i tvil om.
— Vi har store industrielle kapasiteter i Norge knyttet både til design og bygging av stål – og vedlikehold og resirkulering. Det er gode verdikjeder og lang erfaring, ikke minst i den maritime bransjen. Dette er en styrke når det skaleres opp industrielt. Og det må volum til, sier han.
Noe av denne produksjonen vil skje på Vard Aukra. Samtidig ser man for seg en rekke andre produksjonslokaler langs kysten BAUTA har tilgang til. Byggetiden skal være seks til åtte måneder. Får de dette til å svinge, er det trolig mindre stille både på Vard Aukra og i andre industrilokaler i vest og nord om noen år.
