Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
    • Artikkelserier
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Aktuelt

Tilbake til forsiden

Innhold nr. Aktuelt

Årlige oversikter
Stilling ledig
Kommentar
Kommentar
Sundnes kommentar
Kommentar
Kommentar
Kommentar
Brev fra leserne
Årlige oversikter
Årlige oversikter
Minneord
Årlige oversikter
Kalender
Årlige oversikter
Årlige oversikter
Kalender
Årlige oversikter
Årlige oversikter
Bok på kroken
Aktuelt
Aktuelt
Guldens Lupe
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Minneord
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Minneord
Aktuelt
Aktuelt
Fisk og Forskning
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Sundnes kommentar
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Kalender
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt

En akvastudents bekjennelser

Student Henrik Søraa (24) bygger en grunnmur

Henrik Søraa tar en master i bioøkonomi ved NMBU på Ås. Han har fra tidligere fagbrev i akvakultur og etter hvert en del praktisk erfaring fra ulike deler av næringen. (Foto: privat)
Publisert: 15. august 2025

Skrevet av:

Henrik Søraa

Hei!

Mitt navn er Henrik og jeg er født og oppvokst i Måløy på Vestlandet. Havet har alltid spilt en stor rolle i mitt liv, både med bading, fisking og vannsport. Da jeg ble litt eldre kom også fiskeoppdrett og akvakultur med i denne pakken. 

Jeg startet min karriere innen havbruk ved Måløy Videregående Skole, der jeg gikk studieløpet YSK/TAF Akva. Denne retningen ga meg både «spesiell studiekompetanse» og «fagbrev innen akvakultur» på fire år. En vanlig skoleuke besto av to dager skole og tre dager jobb. Det ga en veldig god kombinasjon av teoretisk og praktisk læring. Samtidig tjente vi penger, noe som gjorde oss godt rustet for videre utdanning. Etter fire år på videregående tok jeg et friår. Det første halve året jobbet jeg for Blom Fiskeoppdrett på Silda, for så å backpacke resten av året.

Med fagbrev i akvakultur jobbet Henrik Søraa et halvt år hos Blom Fiskeoppdrett i Silda. (Foto: Privat)

Deretter begynte jeg på bachelorprogrammet «Akvakultur» ved NMBU på Ås. Dette har gått fra å være en utdyping i bachelorfaget «Husdyrfag» til å bli en egen bachelorgrad i «akvakultur». Før jeg begynte hadde bare et kull tatt den rene akvakultur-linjen. De ansvarlige for undervisningen var følgelig mye involvert for å finpusse på alt, og lyttet til tilbakemeldingene vi ga dem. Bachelorgraden var veldig lærerik, og ga meg også mange nye muligheter blant annet til å velge økonomi som valgfag ved siden av akvakultur.

I løpet av studiet fikk jeg også muligheten til å bli med på et prosjekt med programrådslederen for akvakultur, Turid Mørkøre. Her studerte vi problemstillinger knyttet til bruk av soyaprotein og nye alternative fôrråvarer for næringen. Vi testet ut innblanding av gressprotein i fôret til laksen. Dette ble min bacheloroppgave, som jeg leverte i julen 2024: «Effekt av gressprotein på produksjonsegenskaper, tarmhelse og gjødselskonsistens hos atlantisk laks i ferskvann».

Gjennom kontakten med Turid Mørkøre fikk jeg bli med på prosjektet «Havbrukslære». Her jobber jeg i dag ved siden av studiene som innholdsprodusent. Havbrukslære er et e-læreverk som samler og kvalitetssikrer fagstoff til studenter og folk som arbeider i næringen, men også andre som er nysgjerrige og ønsker å lære om fiskeoppdrett. Min jobb er å skape interaktiv læring, som f.eks. YouTube-videoer eller Instagram-reels der vi blant annet lager en serie som heter «På besøk hos».

Jeg har også deltidsjobb som studentambassadør, der jeg reiser rundt en gang i året og hjelper videregående elever med å velge videre utdanning. Samtidig markedsfører vi NMBU og gir informasjon om hva NMBU kan tilby disse elevene. I tillegg har vi også små oppdrag.

Jeg vil også nevne, at NMBU ga meg muligheten til et internship i Indonesia. Vi var seks studenter som arbeidet og bodde på en seilbåt i fire uker, og utforsket havhelsen til det Indonesiske Hav. Dette ga meg erfaring med å jobbe tett i et team.

På ferie i Thailand var kjæresten min og jeg innom Norges sjømatråd, der vi fikk en innføring i hva de driver med. Vi besøkte også kontoret til Vega Salmon i Bangkok. Begge disse møtene var veldig lærerike og inspirerende, forteller Henrik Søraa. (Foto: Privat)

Gjennom NMBU har Henrik Søraa fått mange muligheter, blant annet som NMBU-ambassadør. Henrik har dessuten jobbet frivillig i AQUA Studentorganisasjon. (Foto: Privat)

Etter fullført bachelor skal jeg nå begynne på en masterutdanning innen bioøkonomi, såkalt biobasert verdiskaping og forretningsutvikling — fortsatt på NMBU. Dette er en utdanning som vil passe meg veldig bra, og som vil gi meg mer grunnleggende kunnskap om økonomi, samt mer utdyping i akvakultur. Denne masterutdanningen er også relativt ny, og har i år faktisk blitt rangert som et av de masterprogrammene i Norge der studentene er mest fornøyde. Jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal skrive om i masteroppgaven, men har heldigvis 1,5 år til å bestemme meg.

Bygger en grunnmur

Målet mitt da jeg skjønte at jeg ville studere akvakultur og mest sannsynlig jobbe innenfor denne bransjen i fremtiden, har vært å skaffe meg kunnskaper innenfor hele verdikjeden. Tanken er å bygge en slags «grunnmur», slik jeg selv liker å kalle det. Jeg vil ikke bare lære teoretisk om de ulike segmentene, men også jobbe «hands on» med f.eks. settefiskproduksjon og transport av laks.

På videregående jobbet jeg med oppdrett av laks på merdkanten, fôring av fisk og på settefiskanlegg. Det ga meg stor kunnskap om hvordan produksjonen fungerer, og en dyp forståelse for de ulike arbeidsprosessene som må gjøres. Etter et år på NMBU fikk jeg sommerjobb på OSCC. Dette er et av to selskaper i Norge som klargjør sjømat og andre varer som skal eksporteres til et globalt marked. I tillegg tar man imot store mengder importerte varer som kommer til Oslo Lufthavn. Gjennom NMBU fikk jeg som alt nevnt en deltidsjobb i prosjektet «Havbrukslære». I tillegg fikk jeg muligheten til å være tilkallingsvakt innenfor produksjon av fôr på Fôrtek ved NMBU. Nå i sommer har jeg jobbet på Vega Salmon i Tyskland og skaffet meg nyttig kunnskap om hvordan et videreforedlingsanlegg for laks fungerer.

Det å vokse opp i Måløy med nær tilknytning til familiebedriften Coast Seafood AS, har gitt med mye motivasjon. Jeg synes det er motiverende å ta til meg kunnskaper, og ser for meg at dette kan hjelpe meg med å utvikle vår familiebedrift i fremtiden. At både far og mine søsken jobber innenfor akvakulturnæringen og Coast Seafood, har åpnet øynene mine for studier i akvakultur — både på videregående, på bachelornivå og nå som masterstudent.

I starten av juli 2025 traff vi Henrik Søraa på sommerjobb i Vega Salmon i Handewitt i Tyskland. Han tok oppfordringen med å skrive dette innlegget på strak arm. Her sammen med CEO i Vega Salmon AS, Jacob Graasbøll Enemark (t.v.) og kvalitetsleder i fabrikken, Jacob Tidemand. (Foto: Therese Tande)

Sommerjobben for Vega Salmon i Handewitt har vært en av mine mest læringsrike opplevelser. Jeg valgte å jobbe hos Vega Salmon for å bygge den «grunnmuren» jeg prøver å skape. Jeg har aldri jobbet i et foredlingsanlegg før og ville lære mer.

I Handewitt ble jeg fulgt tett opp av COO Rene Nørgaard og driftssjef Ionut Florin Maniliuc, som ga meg en plan for oppholdet. Planen var at jeg skulle jobbe i hver avdeling hos Vega Salmon — slicing, filetering, pakking osv., for så med «friske øyne» å foreslå ulike optimaliseringsmuligheter. Mye av det jeg foreslo var Vega allerede i gang med å forbedre, men jeg innførte en form for sjekkliste for ulike rutiner de gjør, slik at ulike steg i ulike prosedyrer ikke blir glemt.

Alt jeg var med på under oppholdet ga meg mye ny informasjon. I tillegg har jeg aldri jobbet innenfor en så stor produksjon og med så mange ansatte. Det ga meg også god innsikt i hvor krevende det er å produsere i så stor skala. Her lærte jeg alt fra selve produksjonen, de ulike arbeidsprosessene og LEAN-produksjon, til verdier som jeg tar med meg videre i arbeidslivet og livet mitt.

Les også:

Balansekunst i Handewitt

Oppfordring til bransjen

Jeg skulle gjerne ønske at næringen la mer vekt på å markedsføre seg selv. Alt for ofte møter jeg folk med negative meninger om laks, men også folk som jobber i næringen som synes at vi ikke markedsfører den godt nok. Jeg sier ikke at dette er en plettfri næring, men det positive kommer sjeldnere frem. Oppdrett av laks skaper mange måltider per dag og bidrar til å løse proteinmangelen i verden. Jeg møter ofte medstudenter som er enige i dette, og som er veldig motiverte til å skape en endring.

Fremtiden for sjømatnæringen blir uansett spennende. Det er jo en relativt ny næring, og jeg vil mene at den fortsatt har en del forbedringspotensial, både når det kommer til dødelighet, lakselus og omdømme. Men det er også mye godt i næringen. Jeg og de jeg studerer sammen med ser store muligheter både knyttet til utviklingen av næringen og de arbeidsmulighetene den gir.  Særlig ser vi forbedringspotensialer innenfor de allerede nevnte temaene. Dette er områder som må jobbes mer med, noe som kan bidra både til å styrke næringen og skape nye arbeidsplasser. I tillegg hører vi jo om forskjellige StartUps, noe som viser at det er mer å utforske.

Henrik Søraa om hva som taler for og imot å jobbe i sjømatnæringen

Hva som taler for

  • Oppdrettsnæringen er i vekst. Ved å satse på havbruk kan jeg være med på utviklingen av bransjen. Jeg ønsker på sikt å jobbe i familiebedriften Coast Seafood sammen med familien.
  • At det er en internasjonal bransje. Jeg liker veldig godt å reise og oppleve andre kulturer. Å kunne kombinere dette med en jobb der jeg møter folk fra forskjellige land, taler veldig for å jobbe i næringen.

Hva som taler imot

  • Den mangelfulle offentlig forståelsen for næringen. 
  • Miljøkritikk og ressursutfordringer som krever omdømmebygging.

Etter bachelorgraden syntes nok både jeg og mine medstudenter at det var litt vanskelig å skjønne hvor vi var kvalifisert til å jobbe. Vi ble gjerne beskrevet som «poteter» og med en grunnleggende kunnskap om akvakultur som kan åpne for mange ulike jobber. Men jeg tror studiet med fordel bør prøve å gi oss litt større innføring i ulike bedrifter og de arbeidsstillingene næringen kan by på. Dette selv om vi fikk en liten innføring i starten med bedriftsbesøk i nærområdet.

Bedriftene bør være mer til stede i utdanningsløpet, gjerne med gjesteforelesninger, praksisplasser og tilbud om sommerjobber og traineeprogrammer. Her gjør AQUA Studentorganisasjon på NMBU en veldig god innsats med å invitere bedrifter til workshop og gjesteforelesninger. Men jeg synes bedriftene bør engasjere seg mer med universitetene for å vise seg frem. Da kan de synliggjøre både variasjonene og mulighetene i sjømatnæringen, og vise frem egne bedrifter og arbeidsplasser. Havbrukslære er et effektivt bindeledd mellom utdanning og arbeidsliv, der vi prøver å vise hva ulike bedrifter jobber med i YouTube-serien «På besøk hos».

Henrik Søraa og gjengen bak “Havbrukslære” på besøk hos en oppdretter. Som innholdsprodusent i Havbrukslære utvikler de engasjerende læringsressurser for studenter, næringsaktører og allmennheten. (Foto: Havbrukslære)

La meg til slutt understreke at Havbrukslære er et sentralt bidrag i undervisningen ved NMBU. Det er et gratis og digitalt e-læreverk utviklet av NMBU, med støtte fra FHF. Læreverket dekker hele akvakulturens verdikjede — fra anatomi og genetikk til teknologi, fiskehelse, miljø, slakting og produktkvalitet. Havbrukslære presenterer stoffet gjennom videoer, animasjoner, podkaster og interaktive elementer.

Havbrukslære oppdateres jevnlig med nye temaer og fungerer som et bindeledd mellom teori og praksis. Det gir både studenter og folk i næringen tilgang til kvalitetssikret, oppdatert kunnskap, og kan bidra til å løfte rekruttering, kompetanse og omdømme i sjømatnæringen.


Om forfatteren:

Henrik Søraa (24 år), eller Sverre Henrik Søraa om vi skal være helt korrekt, er født og oppvokst i Måløy som yngstesønn til Coast Seafood-gründer Sverre Søraa. Han sitter i likhet med sine to søsken, Eirik og Line Søraa, med 30% av B-aksjene i Eili Invest AS, som igjen eier ca. halvparten av Coast Seafood AS konsern. Henrik Søraa er aktuell som innholdsprodusent i e-læringsplattformen “Havbrukslære” og er studentambassadør for Akvakulturlinjen ved NMBU. Har har fra tidligere fagbrev i akvakultur, en bachelor i akvakultur fra NMBU og starter nå på master i bioøkonomi samme sted. Han har tidligere engasjert seg frivillig som styremedlem i AQUA Studentorganisasjon på Ås. Av praktisk erfaring fra bransjen har han jobbet i matfisk- og settefiskproduksjon, fiskeindustri, innen distribusjon/logistikk og med videreforedling av laks.

Tilbake til forsiden
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå