Jarle Gunnarstein markerer 40 år som verftsdirektør hos Larsnes Mek Verksted. Noen feiring er det imidlertid ikke tid til. Som i maritim sektor for øvrig er det full fart og spennende tider i møte.
– Vi har en voldsom aktivitet med 7-9 båter inne konstant siden nyttår. Det er nybygg, ombygginger og vanlig vedlikehold, forteller Jarle Gunnarstein, som i disse dager også er i gang med å gjøre plass til nye, moderne lokaler på Larsnes. – I første omgang river vi. Forhåpentligvis er vi i gang med å bygge nytt administrasjonsbygg med kantine og garderober i løpet av året, sier han.
– Også er det ikke bare hos oss det er et enormt trykk. Det er god driv i hele verftsindustrien om dagen, fortsetter Gunnarstein, og trekker frem flere eksempler fra nærområdet, Myklebust Verft som det nærmeste.
– På årsmøtet i Norske Skipsverft tidligere i år skulle jeg takke for maten, og da kom det frem at Øystein Matre på Westcon har vært sjef i 44 år. Det er ikke så normalt å sitte så lenge som vi har gjort i direktørstolen, i alle fall ikke om man tenker på den utviklingen vi har vært med på, sier han, og viser til at Larsnes Mek Verksted AS har flere jubileer.
——————-
Les også:
—————–
Mange milepæler
I år er det 110 år siden det ble startet båtsverkested på Holmen, 45 år siden Larsnes Mek Versted AS ble etablert og 30 år siden man tok ut det første skroget i Polen, MS Hovden Senior, en kombinert snurrevad/snurper på 21 meter. Det startet et nybyggseventyr med evne til å tilpasse seg markedet. På Larsnes er det bygget line-, trål-, ringtnot-, snurpe-, seismikk-, forsknings-, kystnot- og brønnbåter.
– Men markeringer eller feiringer har vi ikke tid til, foruten en liten snutt jeg la ut på LinkedIn, så du den? spør Jarle Gunnarstein.
«I dag er det 45 år siden Larsnes Mek Verksted AS ble stiftet 02.03.1981. Av de 26 arbeiderne som var med fra Hammer Mek er det no berre undertegna som fortsatt er i arbeid. Det har vore en fantastisk og innholdsrik reise. Fra starten og fram til 1995 var det reparasjoner, vedlikehold og ombygginger av alle type fartøy. I 1995 ble det inngått kontrakt på det første nybygget og vi leverte nybygg nr. 41 i januar i år. Siste 4-5 årene har det vore store investeringer i kaier, dokk og dokkhall. Det gjør at vi har et annet bein å stå på i framtiden, da spesielt på ettermarked. Per dato så er ca. 250 personer i arbeid med faste og innleigde arbeidere.»
Spør hvem du vil. Jarle Gunnarstein er laget av noe annet enn oss andre. Ryktene skal ha det til at han er god til å holde fokus på alt som skjer her og nå, har stålkontroll på det som rører seg i markedet, er rask til å tilpasse seg og tilbyr en servicegrad i toppskiktet. «På Larsnes blir du virkelig tatt vare på», er tilbakemeldingene fra de som har vært innom.
Men også Jarle Gunnarstein må forholde seg til skiftende næringspolitikk, handelsuro og generelt økte kostnader, med siste nytt om heving av styringsrenten samtidig som lønnsveksten fortsetter. Å få tak i faste ansatte trekker han frem som den største utfordringen. Pt har verftet på Larsnes ca. 85 fast ansatte og over 200 innleide i snitt årlig.
— Nybyggkontraktene går jo ned, spesielt i fiskerinæringen, men det påvirker ettermarkedet og gjør at den generelle aktiviteten likevel øker. Når fartøyene passerer seks-syv år kreves mer av vedlikehold, reparasjoner og ombygginger. Vi var sånn sett utrolig heldige med timingen av ny dokk og hall. Siden oppstarten i oktober 2023 har vi hatt fullt belegg.
En titt innom Larsnes Mek Verksted i midten av april forteller det meste om både aktivitetsnivået og mangfoldet.
Til kai ligger fem brønnbåter fra Rostein til generelt vedlikehold, ringnotfartøyet «Christina E» i dokken, kystnot «Harto» på slipp og snurrevadfartøyet «Camilla Grande» til kai.
Nybygg 74 til Rostein ligger fremst, en topp moderne 3600 kubikk brønnbåt som får navnet Ro Vanguard og skal være ferdig i juni/juli i år.
Nylig var dessuten Jarle Gunnarstein i Gdansk hvor skroget til det som blir nybygg 75, en 2800 kubikk brønnbåt, også den til Rostein, er under bygging. Den kommer til Larsnes i september med ferdigstillelse i mai/juni neste år.
— Nå er vi fullbooket frem til sommerferien. Foruten vedlikehold og reparasjoner blir det også en del montering av nytt utstyr. Tidligere i år skiftet vi hovedmotoren til «Slettholmen» med Enova-støtte, og det samme for «Camilla Grande» som leveres om 2-3 uker. Vi bygger om båtene til Tier III-maskineri. Det er det flere som gjør. «Lofotfangst» er for eksempel inne hos Thyborøn i Danmark, forteller han.
Nytt er også at Larsnes er i gang med forlengelse av «Harto».
— I 2021 var «Harto» her og forlenget hekken med fire meter. Nå utvides den i midten med ytterligere fire meter.
Forlengelsen innebærer også ombygging av flere sentrale systemer om bord. Bauta har produsert ståluniten som installeres, og som gir kapasitet til to nye RSW-tanker, returvannsystem, ny dekkskran og et nytt vakuumsystem. Seacon står for beregninger og prosjektering.
— Så blir det spennende å se hva som skjer med de standardiserte fartøyene som forsvaret lyser ut til høsten. De skal prissettes og vi vil være med i den konkurransen, avslutter Gunnarstein.
Norsk industri står klar
Maritim bransjesjef i Norsk Industri, Stål Heggelund, er blant medlemmene i Industriforumet for standardiserte fartøy. «Industriforumet» ble opprettet av Forsvarsdepartementet for å involvere den norske industrien i utvikling, bygging og understøttelse av inntil 28 nye standardiserte fartøy for Sjøforsvaret.
– Det er høy interesse for de standardiserte fartøyene. Det er blant annet flere grupperinger som prøver å jobbe sammen for å kunne levere, og som samtidig ser det som en stor mulighet til å bygge ut infrastrukturen langs kysten, forteller Heggelund.
– Nå i første omgang er det design og spesifikasjonene det blir jobbet med, og til høsten, når vi vet mer om hvordan disse fartøyene skal se ut, blir det innhold og bygging, legger han til.
– Hva vil disse fartøyene bety for den norske industrien?
– Det er vanskelig å si. Det kommer jo an på hvor mange båter som til slutt blir bygd. I tillegg ligger en stor eksportmulighet for de samme båtene som skal bygges i Norge, som også kan utvides og gjelder hele kjeden fra design til bygging, drift og vedlikehold. Det er også snakk om å kunne levere standardisere fartøy ved tilbakekjøp av fregatter til England. Det betyr arbeid i flere tiår.
— Hvordan påvirker aktiviteten i forsvarssektoren mulighetsrommet for utvikling og vekst i andre bransjer, og da tenker jeg særlig på sjømatsektoren? Det er jo ikke bare forsvaret som vil behøve maritim kompetanse og kapasitet i årene fremover.
— Standardiserte fartøyer betyr at det ikke er så mange partnere som vil bli valgt, og at det gjerne vil foregå i fellesskap. Det blir med andre ord et stort byggeprogram fordelt på noen få og som vil foregå over mange år. Samtidig er det vanskelig å vite i denne tidlige fasen. I dag er det lagt opp til 28 båter – hvorav 10 store og 18 mindre, men det kan jo forandre seg. Faktorer som vi ikke kjenner til i dag kan påvirke byggeprogrammet den ene eller andre veien, påpeker Heggelund videre.
Han anslår at det fort vil ta 10-20 år før man får bygd alle sammen, avhengig av om man lykkes med eksport. Det er dessuten rom for å kunne involvere verft langs hele kysten for vedlikehold osv. Ambisjonen er høy og tidsplanen stram:
- Ferdigstillelse av kravspesifikasjon og referansedesign: innen utgangen av 2026
- Skipsbyggingskonkurranse: høst 2026 – vår 2027
- Planlagt byggekontrakt: fra 2027
- Første fartøy: levering i 2030
Vil løfte maritim industri
Det andre som også er interessant er at det kommer ny teknologi inn i dette. Stål Heggelund viser til at maritime droner og fjernstyrte ting vil kunne gi et stort teknologisk og digitalt sprang.
— Å lage fartøy som tar om bord forskjellige kapabiliteter vi skape en ny dynamikk, med mulighet for å implementere nye teknologier og løsninger. Det vil kunne løfte hele den maritime industrien og også påvirke andre bransjer, påpeker han og legger til;
— Vi er glade for at vi har fått forsvarssektoren inn, med ny design, ny teknologi, digitale systemer og mye ny tenkning.
— Og om vi så ser til verftsindustrien generelt, og sjømatsektoren spesielt?
— De militære fartøyene vil typisk gå til de verftene som allerede har en vis størrelse og bredde. Det betyr at verft som allerede bygger store og avanserte skip – slik som brønnbåter – vil kunne være med. Andre igjen, for eksempel de som spesialiserer seg på og bygger mindre servicefartøyer til havbruk, vil nok fortsette mye som før. Mange avslutter nå en del nybyggprosjekter, og det er ventet færre nybygg i fiskerinæringen, nært knyttet opp til lave kvoter. Men vårt hovedinntrykk er at det er mye som skjer knyttet til det maritime. Prisveksten på utstyr og utfordringer knyttet til mangel på kraft, nett og arbeidskraft vil være med på å bestemme tempoet. Samtidig ser vi et veldig stort fokus på elektrifisering, digitalisering og omstilling som vil gi stor aktivitet også i årene fremover.
— Hva med nye satsingsområder, som skjermet teknologi for oppdrett i sjø og havbruk til havs?
— Vi har fortsatt ønske om å realisere havbruk til havs – som vi på ingen måte har gitt opp. Vi venter på myndighetene og håper på kjapp forløsning, senest til høsten. Nå har vi ventet lenge nok! Samtidig ser vi mye bevegelse og økt aktivitet for lukkede merdsystemer, men også her går det treigt. Innen det segmentet er det særlig viktig at havbruksselskapene ser aktivt på løsninger og tar dem i bruk. Videre har man selvfølgelig dette med overvåking av infrastrukturen i Nordsjøen. Det er også et område som det kommer økt fokus på, sier Heggelund og oppsummerer;
— Alt dette gir unike muligheter, vil løfte hele infrastrukturen og industriutviklingen i Norge. At det tar sånn tid å komme i gang, blir da vanskelig å forstå. Beskjeden til myndighetene er helt tydelig; Industrien er klar!
Maritim politikk for en ny tid
I mars 2026 annonserte regjeringen ved fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss at en ny maritim strategi skal legges frem i løpet av året. Fem hovedområder prioriteres med sikkerhet og beredskap som et gjennomgående tema : 1) Rekruttering og kompetanse 2) Maritim industri 3) Det globale handelsbildet 4) Maritim infrastruktur 5) Grønn omstilling og ny teknologi.
I 2025 omsatte den maritime næringen for over 670 milliarder kroner og sysselsatte over 89.000 personer. Samlet eksport var ca. 370 milliarder kroner. De siste tre-fire årene har ordreinngangen for nybygg vært god og ligget på ca. 70 nybygg til en verdi på rundt 40-45 milliarder kroner årlig.
(Kilder: Regjeringen.no, Menon Economics, Norske Skipsverft, SSB, Norsk Industri)