FiskInfo på BarentsWatch samler et hav av informasjon på oversiktlige, alltid oppdaterte kart. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har vært med på å utvikle FiskInfo hele veien.
Nå vil man ta digitaliseringen og beslutningsstøtten til et nytt nivå.
Skipper Åsmund Breivik og tråleren «Hermes» er i land i det vi ringer. Det siste er lett å se om vi går inn på FiskInfo-kartet på BarentsWatch. Me den som virkelig bruker FiskInfo-tjenesten er selvfølgelig fiskere som Breivik selv.
– Tjenestene til BarentsWatch har gitt et veldig løft med tanke på å forenkle hverdagen, sier Breivik.
På broen til «Hermes» er FiskInfo og BarentsWatch i bruk flere ganger om dagen.
– Vi går som regel inn på kartplotteren. Vi kan gå direkte på BarentsWatch også, men mye av dataene derfra blir hentet inn på plotteren. Tidligere var man nødt til å lese seg opp og følge med. Vi må jo følge med fremdeles, men muligheten for å gjøre feil og for eksempel havne i stengte felt, er kraftig redusert. Det er mye mer informasjon å forholde seg til enn før, men den er bedre presentert, og den er lettere å sortere ut, sier Breivik i Hermes.
Tidligere måtte han f.eks. ringe rundt for å få oversikt over aktivitet – eller trålfiskerne risikerte langtur til et felt der en linebåt var i gang.
Nå jobbes det – ikke minst hos Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering – for ytterligere løft gjennom den samme plattformen – og særlig med tanke på å styrke bærekraften. Men det hele begynte da man erstattet kulepennføring av redskapsposisjoner med digitale klikk for 14-15 år siden. BarentsWatch har vist seg å være en suveren plattform både for dette og en hel verden av informasjon, dokumentasjon og interaksjon siden.
FHF vil nå videreutvikle disse verktøyene og systemene til å gjøre rapporteringen enda enklere, gi enda bedre beslutningsstøtte og til å omfatte bærekraftrapportering som også vil gi allmennheten oversikt over tilstanden i fisket.
13 år med BarentsWatch
Går vi tilbake til 2011, måtte fiskerne ringe Kystvaktsentralen for å få posisjoner på stående redskap. Alle måtte melde hvor de hadde stående redskap. I prinsippet forhindret dette brukskollisjon og tap av bruk og muliggjorde et mer effektivt fiske.
Men løsningene og håndteringen var tungvint for både den ene og den andre, med tekstlister og manuell plotting av informasjon som fort var utdatert.
Alt i 2012 skjedde det imidlertid ting. Hos Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering satte man seg fore å gjøre noe med det siste. Samtidig åpnet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre et helhetlig overvåknings- og informasjonssystem for de nordlige havområdene.
Dette systemet er siden godt kjent som BarentsWatch, som snart også ble plattformen for en ny digital tjeneste etter initiativ fra faggruppe fiskeri i FHF. De kalte den FiskInfo. Fagsjef Rita Naustvik i FHF forklarer hvorfor.
– BarentsWatch er eid av Nærings- og fiskeridepartementet, og alle relevant forvaltningsorgan er knyttet opp mot plattformen, sier Naustvik, som har vært sterkt engasjert dette arbeidet siden hun begynte i FHF i 2011. 14 år senere har BarentsWatch utviklet seg til et slags nettbasert overflødighetshorn der FiskInfo er en av i alt 13 tjenester. Klikker du inn på FiskInfo, får du opp kart der du kan se teiner og garn som er satt, tapt redskap, fartøy av ulike kategorier, seismikkaktivitet, oljeaktivitet, vernesoner, midlertidig stengte felt og en god del mer – det hele i sanntid. Dette kan i utgangspunktet virke overveldende, men brukerne har muligheten til å styre hvilke kartlag de vil hente opp. For dem som skal rapportere inn, er tjenesten lagt inn som egen funksjon hos kartplotterne, slik at man registrerer posisjon med å trykke på en knapp og registrerer seg ut på samme måten.
Rita Naustvik var selv fisker i mange år og har erfaring fra ulike deler av næringen. Hun har også bodd flere steder på norskekysten. De siste årene har hun vært fagsjef fiskeriteknologi i FHF med kontor i Oslo. (Foto: HMS)
Sofafiskerne
Ellers er to ting avgjørende for informasjonen som legges ut. Det ene er at den er korrekt og kvalitetssikret.
– Vi vil gjerne at Sokkeldirektoratet kvalitetssikrer alt som har med installasjoner å gjøre, slik Fiskeridirektoratet går god for informasjonen om faststående redskap, sier Naustvik. Slik sett skader det ikke at også BarentsWatch selv er svært opptatt av at informasjonen er korrekt og nøytral. For dem som bruker kartverktøyet, betyr det nok vel så mye at aktiviteten som vises på kartet, pågår i samme sekund.
– Når f.eks. blåkveitefisket går i gang, vil man se at fartøyene lokaliserer seg i områdene som er relevante. Dette gjør at vi har fått en ny generasjon med fiskere man kaller sofafiskere: De sitter hjemme, følger med på skjermen og bestemmer ut fra det når og hvor de skal gå. Dermed sparer du masse energi, sier Naustvik uten å legge skjul på at det også kan være minuser for dem som er i fiske.
– De synes jo ikke nødvendigvis noe om at naboen ser hvor de fisker og om de får fisk. Derfor er det lagt inn forsinkelser på data om fangststørrelse, sier fagsjefen, som mener plussene er klart i flertall. – Du får en oversikt. Du kan spare energi. Man får historisk sporing på fiskeriaktivitet. Det siste er viktig når fiskerne skal kjempe om plassen med havbruk, havvind, seismikk og mineralutvinning på havbunnen, sier hun.
Et annet poeng ved å få informasjonen i sanntid er at det gir en presisjon på den seismiske aktiviteten som gjør at man ikke trenger holde fiskerne utenfor så store arealer. Naustvik ser også ser også en mulighet i å koble data fra Fiskehelse – en annen av BarentsWatch-tjenestene – med FiskInfo for å se mulige sammenhenger mellom sykdomsutbrudd i havbruk og de ville artene fisket baserer seg på. Dette blir ikke mindre interessant med utviklingen av torskeoppdrettsnæringen.
Seniorrådgiver Hans Petter Næs i samme organisasjon påpeker at fiskerne faktisk bruker BarentsWatch/FiskInfo daglig og jevnlig også har innspill til tjenesten, enten det er snakk om den nevnte seismiske aktiviteten eller informasjon om hvor man kan levere avfall.
– Det er interessant å se hvordan denne relativt enkle løsningen har utviklet seg til et bredt næringsverktøy, sier han.
Simulering neste?
Og det er ikke til å legge skjul på at en rekke FHF-prosjekter har vært med på å drive utviklingen dit vi er nå. Nå er man i gang med et pilotprosjekt på bærekraftsrapportering knyttet til den samme digitale plattformen. Bærekraft er etter hvert et velbrukt ord. Her snakker man om alle dimensjonene slik de er definert av FN: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
– Vi har startet med energiforbruket. Når det gjelder sosial bærekraft, har vi utviklet et malverk som skal digitaliseres og knyttes opp mot denne rapporteringen. Det hele skal bli en sømløs privat tjeneste, forklarer Naustvik. Dette er altså ment å gjøre det lettere for næringsaktørene å møte stadig økende rapporteringskrav. Samtidig vil det også bli en åpen plattform i tillegg til den private.
– Ved å aggregere opp, vil man f.eks. kunne se samlet energiforbruk per fisk for ulike arter. Her er det altså snakk om aggregerte data for offentlig bruk og som er mest mulig korrekt, sier FHF-fagsjefen som ser for seg at man så kan ta enda et steg.
– Hvis man får på plass maskinlæring og kunstig intelligens, har man så et grunnlag for å simulere. Dette kan bli et neste skritt i den digitale plattformen etter at man har fått samlet så mye data på denne måten. Hva vil for eksempel skje om man gjør en endring i reguleringen? Med så mye informasjon tilgjengelig, vil det være tenkelig å kunne hente ut svar på spørsmål som: Hvor står fisken om en måned? Når er det sannsynlig at den kommer inn? På denne måten kan du planlegge fiskeriet, bidra til bestandsovervåking eller simulere effekten av ulike tiltak som installasjon av havvindsanlegg, sier Rita Naustvik som neppe gir seg med dette utviklingsarbeidet med det første.
Vi merker oss at Catchwise har bidratt til å finansiere denne piloten. Dette er et av selskapene som har utviklet en digital assistent for profesjonelle fiskere for å samle vær-, fangst- og AIS-data i ett verktøy.
Glem hemmelighetene
Det hører også med til historien at FHF og Rita Naustvik tidligere har jobbet tett med SINTEFs Ståle Walderhaug om å utvikle disse digitale løsningene og beslutningsstøtten for fiskerne. Nå tiltrer samme Walderhaug som administrerende direktør i FHF. Følgelig får FHF også en sjef med gode forutsetninger for å fronte denne prosjektstafetten der man stadig setter nye mål.
Skipper Åsmund Breivik synes man har kommet lang allerede, men kunne tenke seg at innrapporteringen av tapt bruk ble bedre.
– Vi fikk med oss 50 krabbeteiner på siste turen. Det er slikt man har mistet i løpet av siste sesong. Og det er det minste kvantumet vi har hatt på lenge, men hvis du ganger det opp med 20 reketrålere, blir det jo en del, sier Breivik. Å komme helt i mål tar alltid tid. Å vende tilbake til det som var, er uaktuelt. Heller ikke det å sitte på hemmeligheter er noe Breivik ønsker seg tilbake til.
– Jeg vet ikke om det ødelegger så mye at andre får vite. Det er viktigere å unngå brukskollisjon, å tråle inn garn eller liner. Nå har vi nesten aldri slik konflikt. Man kunne selvfølgelig ønske å av og til være litt mer usynlig om du er på et godt fiske. Men den tiden er forbi. Åpenhet gagner alle, og det er jo også en grunntanke på den båten vi er på, sier Breivik på «Hermes».