Kronprins Haakon fikk en innholdsrik og fiskespekket rundreise i Romsdal. Den omfattet en omvisning på Nybonia-båten «Midsund» som er rigget for den sjeldne kombinasjonen hvalfangst og linefiske etter makrellstørje.
Hva er agnet? spurte Kronprins Hakon over egnekassa på Nybonia Havss linebåt «Midsund» ved Vikomar-kaia i Harøysund.
Det var ikke få spørsmål han hadde med seg på rundturen i vårt ledende sjømatfylke. I dette tilfellet var svaret akkar, makrell og sei. Skipper Markus Færøy Nygård og de andre Nygård-søsknene hadde svar på det meste som hadde med størjefiske og hvalfangst å gjøre. Kronprinsens egen meny denne fine vestlandsdagen omfattet både Egget-laks, Japan-historikk, torskeoppdrettsproblematikk, selvgrillet Vikomar-makrell og Salmon Evolution-tanker.
Likevel gjorde makrellstørja – både arten og fisket – uventet mye av seg.
Come back fish
Og holder vi oss til tunfisken, bød Havforskningsinstituttets Leif Nøttestad på en engasjert forrett om bord i charterbåten som sørget for det meste av transporten denne dagen.
For i motsetning til blant annet makrellen har makrellstørjebestanden hatt en markert opptur de siste årene. Dette har ikke skjedd uten innsats, men som tilfellet også er for makrellen kreves internasjonal innsats.
Da «monstermakrellen» forsvant fra norske farvann for 30 år siden, var det mange som trodde den aldri kom tilbake. Internasjonalt var det stor overkapasitet i makrellstørjeflåten, og skulle man gjøre noe med dette, krevdes omfattende samarbeid fra 30 land. For 10-15 år siden var den tilbake, også i Norge.
— I 2016 fanget Tore Hillersøy 191 individer, tilsvarende hele den norske kvoten. Han gjorde det i ett kast og trengte to timer. Nå er kvoten oppe i 535 tonn, og vi har muligheten for både verdiskaping og eksport, sa Nøttestad, som mener denne historien gir håp også for andre arter.
«Stormur» ble «Midsund»
I Nygård-familien og Nybonia-rederiet i Midsund er man i høyeste grad interessert i denne verdiskapingen. Men i motsetning til Hillersøy og flertallet av norske tunfiskaktører, satser man ikke på not.
Far i huset og reder Arnt Inge Nygård rakk ikke hjem fra sjøen for å ta imot kronnprinsen, men da var tre av de i alt åtte barna parat til det. Familien og rederiet er i høyeste grad også engasjert i og involvert i hvalfangst, og da de kjøpte det islandske linefartøyet «Stormur» i 2023, var tanken nettopp å fangste vågehval. 45,5-metringen er rigget med slipp og utkikkstønne i tillegg til å ha gode innfrysningsmuligheter – og FNs bærekraftsmål på siden. Bodil-Kristin Nygård påpekte at Norge i dag bare tar en tredel av både vågehval- og makrellstørjekvoten. Samtidig sto hun altså i styrhuset i et fartøy som er rigget for å delta i begge disse fiskeriene.
Melk og honning
Den opprinnelige tanken med å kjøpe det, var å utruste en hvalfangstbåt med fryseri som muliggjorde eksport av hval.
— Så var det en kontakt i Japan som gjorde oss oppmerksom på muligheten for å kombinere med størjefangst siden fartøyet jo var en linebåt, sa hun og overlot ordet til bror og skipper Markus Færøy Nygård. Han kunne fortelle en vitebegjærlig kronprins at ved fløytlinefisket etter makrellstørje er vase i bruket et godt tegn. Senen er på 25.000 meter. De haler etter ca. seks timer, og da bruker man en japansk patent som bedøver fisken med strøm mens den ennå er i sjøen.
Japan er jo et stikkord også for salget av makrellstørje. Fiskene blir helst flysendt til Tokyo og auksjonert der. Tidligere på dagen hadde Sjømatrådets Christian Cramer fortalt om den astronomiske salgsprisen på årets første blåfinnetunfisk (makrellstørje). Den er jo et årlig engangstilfelle, men også Nybonia-rederiet priser på enkelt fisk opp mot 100.000 kroner.
— Men spennet kan strekke seg fra 70 til 500 kroner kiloen, kunne Nygård fortelle en forbløffet kronprins.
Kombinasjon av kvalitet og flaks/timing er gjerne utslagsgivende. Håndtering av fisken om bord og ikke minst det å holde kjølekjeden helt frem er særdeles viktig.
Det var som nevnt i et innholdsrikt og tett program i det viktige sjømatfylket. Makrellstørja og allsidige «Midsund» var garantert i tankene da Kronprins Haakon prøvde å sammenfatte på slutten av dagen.
— Det er virkelig imponerende hva man får til langs kysten her. Det er så mye initiativ og vilje til å satse – og vilje til å gjøre ting på en ordentlig måte, både med tanke på kvalitet og bærekraft, sa han.
Om ikke lenge kan Kronprins Haakon sjekke auksjonsprisen selv. Da reiser han altså til Japan for ikke minst å fremme norsk sjømatnæring. Kanskje Nybonia Hav rekker å sende en makrellstørje i forkant.
