Rita Karlsen i Brødrene Karlsen kunne berolige NHOs årskonferanse og direktøren for samfunnssikkerhet og beredskap med at selskapet på Husøy i Troms var godt trent i strømbrudd, at sjømatnæringen har mye å bidra med i en krise, men de ville gjerne at myndighetene konkretiserte hva de ønsker.
— Sjømatnæringen har en unik plassering langs kysten så vi kan jo være øynene og ørene til hele nasjonen, sa konsernsjef Rita Karlsen fra podiet på NHOs årskonferanse på Lillestrøm. Sammen med direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og direktør Odin Johannessen Næringslivets sikkerhetsråd svarte hun på om norsk næringsliv var forberedt på neste krise. Unektelig et hett tema ved inngangen til 2026.
— I tillegg er det jo slik at fiskebåter er de første som observerer om det uhumskheter ute i havet. Vi ønsker jo å bidra inn og være en del av beredskapen. I tillegg kan vi jo levere fisk, både fersk, salta og tørka over lang tide, fortsatte konsernsjefen fra Senja. Det familieeide konsernet leverer både oppdrettslaks og villfisk.
— Så vi er klare til å bidra inn, men vi er litt usikre på hva myndigheten ønsker av oss, sa Karlsen i seansen som ble ledet av Nina Kraugerud Ertzaas, NHO.
Ikke krise, men krig
Da ordet gikk videre til Johannesen i Næringslivets sikkerhetsråd, valgte han å erstatte ordet krise med enda sterkere lut.
— Er vi beredt på den neste krigen, må være spørsmålet i dag. Svaret på det er nei – det tror jeg ikke. Vi står ovenfor den mest alvorlige situasjonen vi har vært i kanskje siden andre verdenskrig. USA bryr seg ikke så mye om Europa lenger slik at vi kan hjelpe Ukraina og også forvare oss selv mot Putins aggressivitet, sa han. Johannesen mener det operative gullet er «folkene våre».
— Og det gjelder å bygge mot og ansvarsglede inn i dem, så alle er forberedt dersom det kreves. Noen peker på at beredskap koster, men det er lettere å forvare det vi har enn å ta tilbake det vi har tapt, sa han.
Plan A er å tjene penger
Myndighetene ble i denne settingen representert av Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
— Plan A for næringslivet er vel å tjene penger og opprettholde drift og arbeidsplasser. Plan B må være å fortsette med det under en krise. Da må man f.eks. tenke hva man skal gjøre om man ikke har tilgang på mobiltelefoni og strøm en hel uke. Og så må man ha oversikt over folkene dine. Har du noen helter blant deg som kan by på noe annet om det virkelig gjelder? Da må du vite det. Og så må man tenke på verdikjedene. Er leverandører og sluttbrukere langt unna ellers, er de i hvert fall langt unna om det blir en krise, poengterte Aarsæther.
Hun fremholdt også at kriser gjerne startet i det små før de ble store og at man måtte være forberedt på hele forløpet. Og hun prøvde å tegne et litt tydeligere bilde av myndighetenes forventninger til bedriftene.
— Regjeringen har bestemt at det nå skal være kommunale beredskapsråd slik at også din bedrift kan ende her. Men her må næringen selv spille inn hvem som bør med. Nasjonalt må man tenke på tvers av sektorer. Sentralt totalforsvarsforum (STF) ledes av Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og her skal nå også næringslivet med, sa hun til forsamlingen på Lillestrøm.
Odin Johannessen kunne på sin side fortelle at næringslivet nå har etablert næringslivets beredskapssenter for å at kontakten mellom næringsliv og myndigheter skal være så bra som mulig.
Svart belte i strømbrudd
Debattleder Nina Kraugerud Ertzaas ville være mer konkret og spesifikk og vendte seg igjen til Rita Karlsen.
— Hvis strømmen ryker et døgn i en toppsesong: Hva er plan B da, bortsett fra å sitte og håpe at dette går fort over?
— Vi ligger jo på kysten og har svart belte i strømbrudd. Vi er godt trent på akkurat de situasjonene. Men over en lengre periode er det jo begrenset hvor mye vi klarer å holde i gang. Og vi stiller oss litt spørrende til hvorfor man ikke satser mer på å sikre forsyningskjeden strømforsyning. Med den spente situasjonen som vi særlig føler på i Nord-Norge, håper vi myndighetene prioriterer å bygge ut mer stabile strømforsyningslinjer til de små kystsamfunnene. For vi føler at vi er viktige i det som skjer nå og er så spent, og da særlig med tanke på Russland, sa Karlsen.
DSBs Elisabeth Aarsæther karakteriserte strømbrudd som alle krisers mor og kunne trekke frem ferske skrekkeksempler fra OSL og Berlin. Ved inngangen til Totalberedskapsåret 2026 oppfordret hun hele næringslivet til å dra hjem og øve, ha en plan for lengre strømbrudd og ikke minst at næringslivslederne hadde orden på eget beredskapslager.
Rita Karlsen tok oppfordringen på rimelig strak arm.
–Ja, når vi er prisgitt naturen, er vi egentlig i konstant beredskapsmodus. Ellers kunne jeg ønske at man var litt mer tydelig i hva man ønsket. Det blir litt byråkratisk. Vær konkrete og fortell hva vi skal gjøre, avsluttet hun til applaus på Lillestrøm.
