– Det er gjort så dumme ting at man kan ligge våken om natta og tenke på det, sa Aps førstekandidat i Trøndelag Trond Giske under seminaret om bærekraftig fôr på Aqua Nor onsdag. Dette var etter at Sjømatbedriftene på samme seminar hadde lansert sitt krav om fem milliarder kroner til bærekraftig fiskefôr i statsbudsjettet for 2026.
At dette er en betydelig sum, kunne den tidligere næringsministeren slutte seg til, men han satte innovasjonsinnsatsen for bærekraftig fôr opp mot det han karakteriserte som Norges viktigste innovasjon: Flerfaseteknologien som ikke minst muliggjorde olje- og gassproduksjon på havbunnen.
– Løser vi fôrutfordringen, skaper vi ikke bare grunnlaget for flere hundre milliarder i fremtiden og noe som blir større enn olje og gass. At vi kan løse verdens matproblem, har mye større dimensjoner, sa Giske og fortsatte;
– Er fem milliarder mye penger? Ja. Men min erfaring som næringspolitiker, er at offentlige midler må matches med private midler, sa han og mente vi har skuslet bort store verdier i denne sektoren tidligere.
– I 2013 solgte Cermaq Ewos til Altor og Bain Capital. Siden solgte de videre til Cargill, for 12,5 milliarder. Bare der hadde man hatt penger til fôrsatsningen. Vi solgte Cermaq til Mitsubishi for fem milliarder. Jeg vet ikke hva Cermaq hadde vært verdt i dag, kanskje 20-25 milliarder. Uansett er dette Norges dummeste beslutninger, sa den omstridte, men kampklare Ap-politikeren.
I og med at han selv var næringsminister da Ewos ble solgt til de to oppkjøpsfondene, ligger det unektelig tydelig selvkritikk i hjertesukket hans. Samtidig unnlater han ikke å nevne at det var Høyres Monica Mæland som hadde overtatt næringsministerposten da Cermaq ble solgt. Om det dumme lå i at staten solgte seg ut, at selskapene ble solgt ut av landet eller timingen kom ikke klart frem.
Må få fart
En foreløpig rapport fra Sjømatbedriftenes arbeidsgruppe, ledet av Edgar Skjervold (Nutrimar), peker på over 300 000 tonn tilgjengelige råvarer som kan tas i bruk raskt for å øke norskandelen i fiskefôret betydelig.
– Vi deler regjeringens ambisjoner fullt og helt, men vi er mer utålmodige. Mer bærekraftig og norskproduserte fôr-råvarer er viktig for vår matberedskap. Skal vi nå målene, må vi få fart på prosessen. I et beredskapsperspektiv er det for lenge til 2034, vi må få opp farta, sa Robert Eriksson, adm. direktør i Sjømatbedriftene.
En annen stor utfordring på veien videre er hvordan man skal forstå og definere bærekraftig fôr. Under det samme seminaret gikk Grieg Seafoods Tor Erik Homme inn på denne problemstillingen og la frem en første skisse til en helhetlig vurdering av aktuelle fôrråvarer ut fra ulike bærekraftsdimensjoner.
Homme leder ekspertgruppen for bærekraftig fôr som 15. oktober skal levere en skriftlig rapport om dette, da også med forslag til et konkret og helhetlig system.
