Havbruk
Norge er verdens ledende sjømat- og havnasjon. Vi har en langstrakt kyst, rike naturressurser i havet, dyktige arbeidsfolk og sterke fagmiljøer innen forskning og forvaltning. Arbeiderpartiet har store ambisjoner for verdiskaping, arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs kysten. Dødeligheten for fisk i norsk havbruk er for høy, og setter næringens internasjonale rykte på spill. Vi skal fortsette å sikre gode rammevilkår for havbrukssektoren ved fremdeles å stille strenge krav til bærekraft og fiskehelse, mindre rømming og utslipp.
Havbruksnæringen har stor betydning for arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn over hele landet. Det er fellesskapet som skal eie ressursene i havet, og det skal lønne seg å legge til rette for slik næringsutvikling lokalt.

Arbeiderpartiet vil:
- Øke verdiskapingen i havbruksnæringen.
- Legge til rette for varierte produksjonsmetoder innen havbruk.
- Stimulere til oppdrett av flere arter.
- Få ned behandlingstiden på akvakulturtillatelser.
- Stimulere til innovasjon, bærekraft, mindre utslipp og bedre dyrevelferd gjennom tillatelsessystemet og virkemiddelbruk.
- Videreutvikle miljøfleksibilitetsordningen og trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer.
- Øke norsk produksjon av bærekraftig fôr, med mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2034. Og stimulere til utvikling av kommersielt lønnsomt marked for fôr produsert med hjelp av fangst av klimagasser.
- Etablere et helhetlig system med forutsigbare rammevilkår for havbruk til havs, som sikrer sameksistens mellom ulike næringer og stimulerer til økt innovasjon for leverandørindustrien.
- Stabile og forutsigbare inntekter til kommuner som stiller areal til disposisjon for oppdrett.

Fiskeri
Fiskeriressursene skal tilhøre fellesskapet og komme kystsamfunn til gode gjennom økt aktivitet og arbeidsplasser langs kysten. De tradisjonelle fiskeriene er en viktig del av vår historie og en bærebjelke i mange kyst- og distriktssamfunn. De siste tiårene har vi sett en utvikling i norsk kvotepolitikk hvor lønnsomheten har økt, samtidig som kystsamfunn har opplevd nedgang i aktivitet på mottakene. Fartøyene har blitt større, og kvotene har blitt fordelt på færre hender. Klimaendringene påvirker fiskeriene ved at havet blir varmere, og flere arter flytter seg stadig lenger nord. Nå er det nedgang i bestanden av torsk, sei og hyse. Det fører til en drastisk nedgang i kvotene, noe som skaper usikkerhet i mange fiskeriavhengige kystsamfunn. Samtidig har vi i Norge lang tradisjon for bærekraftig fiskeriforvaltning, og forskernes kvoteråd må lydes. Det handler om å sikre at bestandene kan beskattes i overskuelig fremtid. Vi må sikre en fortsatt helhetlig og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene, samtidig som vi gjennom internasjonale avtaler sikrer norsk kontroll over viktige bestander som vi forvalter sammen med andre land.
Arbeiderpartiet skal være garantisten for en differensiert flåte. Vi skal styrke grunnlaget for den mindre flåten i tråd med kvotemeldingen. Arbeiderpartiet skal jobbe videre for å styrke samfunnskontrakten mellom sjø og land, ved å ta ut ressursrenten i fiskeriene gjennom aktivitet og verdiskaping langs kysten.

Arbeiderpartiet vil:
- At havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.
- Opprettholde og forsterke leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten knyttet til trålkonsesjoner i torskefiskeriene.
- Stimulere til nye arbeidsplasser med bedre utnyttelse av restråstoff.
- Si nei til evigvarende kvoter.
- Videreutvikle en differensiert, spredt og fiskereid flåte som kan sikre en lønnsom næring.
- Sikre at ressursrenten i fiskeriene kommer kysten til gode gjennom videreforedling, bearbeiding og andre fiskerirelaterte arbeidsplasser, og videreutvikle ordninger som belønner leveranser av fisk til lokale landanlegg.
- Forsterke tiltakene mot pukkellaks gjennom aktivt å involvere de tradisjonelle sjølaksefiskene i nedfisking av denne bestanden.
- Legge til rette for å etablere et visningssenter for kongekrabbe.
- Fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak, inkludert kommunale fiskerihavner, for at mer fisk kan tas i land i lokalsamfunn langs kysten.
- Ha gode rammevilkår for en lønnsom utvikling av flåten under elleve meter.
- At retten til fiske for alle sjøsamiske områder skal være reell.
- Øke antall kontroller og slå ned på fiskerikriminalitet.
- Stimulere til reduserte klimautslipp fra fiskeriene gjennom fornyelse av fiskeflåten.
- Øke bearbeidingen på land og styrke videreforedlingsindustiren.
- Sikre at det utdannes flere fagarbeidere innen næringsmiddelindustri og styrke arbeidet til opplæringskontorene for å forsterke satsingen på fagarbeidere særlig i fiskeindustrien.
- Forbedre kjønnsbalanse i næringen og sikre rekrutteringen.
Våre kommentarer
Arbeiderpartiet har hatt 18 av 32 fiskeriministre siden Norge fikk eget Fiskeridepartement i 1946. Da har vi også regnet med Sylvia Brustad, som var konstituert fiskeriminister i 18 dager i 2009. Partiet har styrt Fiskeridepartementet i 52 av de 79 årene det har eksistert. Ingen partier har med andre ord hatt større innflytelse over fiskeri- og havbrukspolitikken enn Ap.
Vi skal ikke påstå at alt har ligget fast gjennom disse årene, og slett ikke at alle har vært enige om alt. Men i store trekk har det de siste 30-40 årene vært tverrpolitiske enighet om fiskeripolitikken i Norge — tverrpolitisk i den forstand at de to styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre har klart å samle seg om de viktigste hovedprinsippene. Mye har vært krevende; strukturpolitikken i flåteleddet, trålernes pliktsystem, utformingen av fiskesalslagslova og deltakerloven, konsesjonsloven og grunnrenteskatten i oppdrettsnæringen, for å nevne noe. Men stort sett har man blitt enige, i det minste i den forstand at kontroversielle politiske vedtak og veivalg har stått seg over regjeringsskifter.

Nå vil mange i næringen umiddelbart hevde at norsk fiskeripolitikk har vært alt for lite forutsigbar. Langsiktig planlegging har knapt vært mulig. Til det vil vi svare at langsiktig planlegging er vanskelig i alle næringer basert på utnyttelse av naturressurser, og særlig i næringer så avhengig av eksport som fiskeri og havbruk.
Det første punktet i Arbeiderpartiets valgprogram fastslår helt enkelt at partiet vil øke verdiskapingen i norsk havbruksnæring. Hvem vil ikke det? Partiet vil stimulere til oppdrett av andre arter enn laks og ørret, hvilket er mer kontroversielt, effektivisere saksbehandlingen i forvaltningsapparatet — skulle bare mangle, etablere en miljøfleksibilitetsordning for oppdrett og innføre flere miljøindikatorer i Trafikklysmodellen.
Det siste er interessant i og med at Arbeiderpartiet i forbindelse med behandlingen av Havbruksmeldingen så sent som i juni i år fastslo at Trafikklysmodellen ikke har fungert som forventet og at næringen trenger et nytt og mer helhetlig forvaltingsregime. Nøyaktig hva Arbeiderpartiet vil jobbe for på Stortinget de neste fire årene er følgelig litt uklart.
I den tradisjonelle delen av fiskerinæringen vil Arbeiderpartiet jobbe for en differensiert fiskeflåte, samtidig som man vil styrke driftsgrunnlaget for den minste flåten.
Det er vanskelig å lese dette på en annen måte enn at partiet er villig til å endre litt på ressursfordelingen i favør av mindre fartøyer.
At partiet vil bevare lovverket, les fiskesalslagslova, deltakerloven og havressursloven er ingen overraskelse. Ressursrenten i fangstleddet skal fortsatt legges igjen langs kysten i form av aktivitet og lokal verdiskaping, og Arbeiderpartiet vil stimulere til reduserte klimagassutslipp gjennom fornyelse av fiskeflåten.
Og så dukker det plutselig opp en programpost som forteller at Arbeiderpartiet vil legge til rette for å etablere et visningssenter for kongekrabber. Det sier oss at lokale innspill fortsatt kan nå frem i politikken.
En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme for å bevare hovedtrekkene i norsk fiskeripolitikk som de er.
I praksis vil det være ganske liten forskjell enten fiskeriministeren kommer fra FrP, Høyre eller Arbeiderpartiet, særlig etter de store kompromissene som er inngått i forbindelse med behandlingen av Kvotemelding 2.0 og nå nylig Havbruksmeldingen. Det er nyanser, men heller ikke mer — uansett hvor mye de tre partiene vil forsøke å blåse dem opp under valgkampen.
Tilbake til hovedsaken: