Senterpartiet om fisk og sjømat

Fiskeri

Fiskeressursene eies av det norske folk i fellesskap. De har vært grunnlaget for bosetting og verdiskaping langs norskekysten i flere tusen år. Det er viktig å tilrettelegge for at fiskeressursene fortsatt skal skape aktivitet langs kysten. Deltakerloven, havressursloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for norsk fiskeripolitikk. For Senterpartiet er det viktig at lovene håndheves og at de distriktspolitiske intensjonene ivaretas. Fiskeripolitikken skal bidra til arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene våre. Senterpartiet vil fortsette satsingen på forskning og bærekraftig fiskeriforvaltning for å utvikle norsk fiskerinæring.  

Norge er en havnasjon. Vi spiller en viktig rolle globalt i forvaltningen av ressursene. Arbeidet med et bærekraftig liv i havet skal styrkes og videreutvikles. Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke forsterker sentralisering innad i regioner eller mellom landsdeler. Senterpartiet mener at fiskeripolitikken skal videreutvikles, slik at det sikres tilstrekkelig med råstoff til industrien og bygger på fortrinnet vi har med tilgang på råstoff av høy kvalitet. Fiskeripolitikken må bidra til lønnsomme bedrifter på hav og land. Senterpartiet vil ha økt videreforedling i Norge. 

Havretten og avtaler med andre kyststater gir Norge tilgang til store fiskeressurser i de økonomiske sonene. Noen av bestandene oppholder seg i perioder av året nær kysten, mens andre lever lenger fra land. God utnyttelse av fiskeressursene krever en fiskeflåte med ulik størrelse og teknologi. Tilstedeværelse av norske fiskefartøy i alle våre havområder er også viktig for å ivareta norsk suverenitet. 

Senterpartiet ønsker en differensiert, fiskereid flåte. Å tilrettelegge for en differensiert flåtestruktur er en viktig del av norsk fiskeripolitikk. En betydelig nedgang i bestandene av hyse, torsk og sei, med kraftig reduksjon i kvotene, skaper stor usikkerhet i mange fiskerisamfunn. Dette krever tiltak og politikk som sikrer fremtiden for samfunn som er helt avhengige av fiskerinæringen. For den mindre og kystnære flåtens helårsaktivitet er bestanden av torsk spesielt viktig. Senterpartiet er opptatt av å sikre et bærekraftig nivå på bestanden av torsken. 

Turistfiske er viktig for reiselivsnæringa langs kysten, men kan også representere en utfordring knyttet til beskatning av fiskebestander nær kysten. Senterpartiet ønsker derfor å utrede nærmere konsekvensene turistfiske har for kysttorsk og andre kystnære arter, for å sikre en samlet bærekraftig forvaltning.

De mindre fartøyene fisker råvarer av høy kvalitet og lander dem langs hele kysten. Det er strategisk betydningsfull verdiskaping. De havgående fiskefartøyene er viktige for å utnytte fiskeslag som lever lenger ute i havet. Videre sikrer de leveranser til fiskeindustrien, noe som er særlig viktig i perioder med lite fisk langs norskekysten. Den havgående flåten har stor betydning for aktivitet og sysselsetting langs kysten. Noen av de norske torsketrålerne har hatt en særskilt rolle gjennom leveringsplikt til kystsamfunn.

Senterpartiet ønsker å forbedre systemet med tilbudsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt for å øke verdiskapingen, antallet arbeidsplasser og bosetningen langs kysten. 

Fiskerinæringa er viktig for Norge. Fiskeriressursene må bidra til størst mulig verdiskaping og arbeidsplasser i landet. Hovedmålet er at fisken skal foredles i Norge. Våre kunnskaper, forskningsressurser og innovasjonsmidler innenfor sjømat bør også benyttes til å utnytte våre ressurser i elver og innsjøer. Senterpartiet vil satse på forskning, ressurskartleggelse og målrettede innovasjonsmidler for å utvikle fiskerinæringa i saltvann og ferskvann. 

Senterpartiet vil:

• Sikre sterkt lokalt og nasjonalt eierskap i fiskeflåten. 
• Opprettholde og utvikle en differensiert og fiskereid flåte tilpasset nasjonale målsetninger om å øke foredling og verdiskaping av fiskeressurser i Norge.
• Prioritere kystflåten og ha klare begrensninger i fisket for større båter innenfor fire nautiske mil fra grunnlinjen. 
• Sikre at kun registrerte fiskere kan tildeles fiskerettigheter.
• Legge til grunn fordelingen av kvoter mellom fart øygruppene i siste kvotemelding, men vurdere å avsette en viss andel av tillatt fangst av aktuelle fiskeslag til uomsettelige distriktskvoter, for fordeling i særlig fiskeriavhengige kommuner. 
• Arbeide for å styrke hele verdikjeden på sjø og land. 
• Forbedre systemet med tilbudsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt for å øke verdiskapingen, trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene.
• Bidra til at en større andel av fiskeressursene går til produksjon på norske landanlegg, og sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom å sette av midler til føringsordninger og mottaksstasjoner.
• Tilrettelegge for mer foredling av fisk i Norge, blant annet gjennom økt støtte til innovasjon og automatisering.
• Styrke virkemidlene for rekruttering av unge til fiskerinæringen, eksempelvis gjennom rekrutteringskvoter. 
• Sørge for at fiskeritillatelser som ikke er i aktiv bruk, trekkes tilbake. 
• Bidra til bedre generasjonsskifter i fiskerinæringen ved å tilrettelegge for overføring av kvoter fra eldre til yngre utøvere.
• Videreføre og styrke ungdomsfiskeordningen og ungdomskvoter som bidrar til rekruttering, styrke ordningen med lærlingekvoter for å sikre lærlingeplasser og arbeide for å bedre rekrutteringen av kvinnelige fiskere. 
• Utrede overgang fra kjøp og salg av kvoter til tildeling av kvoter og konsesjoner.
• Etablere en nasjonal veiledningstjeneste gjennom Fiskeridirektoratet.
• Tilrettelegge for at ungdomsskoleelever får bedre utplasseringstilbud og informasjon om fiskeryrket. 
• Utbedre fiskerihavner og farleder langs kysten. 
• Tilrettelegge for god samhandling mellom ulike aktører for økt sikkerhet til sjøs.
• Tilføre kontrollorganene nødvendige ressurser, fortrinnsvis lokalt og operativt.
• Ytterligere styrke kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping i fiskerinæringen. 
• Øke fiskerfradraget. 
• Inngå en forpliktende avtale med fiskerinæringen for å kutte utslipp fra flåten.
• Sikre fortsatt kompensasjonstilskudd for CO2-avgift for fiske- og fangstfartøy.
• Tilrettelegge for elektrifisering og overgang til mer klima- og miljøvennlig drivstoff for fiskeflåten. 
• Stimulere til bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene i ferskvann.
• Styrke Havforskningsinstituttets rammer for forskning. 

Havbruk

Den norske havbruksnæringen er en av verdens ledende produsenter av oppdrettslaks og annen sjømat. Næringen spiller en viktig rolle i norsk økonomi og sysselsetting, spesielt langs kysten og bidrar til økt matsikkerhet i en verden med befolkningsvekst. Senterpartiet er opptatt av å styrke og videreutvikle næringens internasjonale posisjon. For å klare dette må vi være i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.

De norske oppdrettsselskapene varierer fra små familiebedrifter til store, multinasjonale selskaper. Noen få store aktører står for en betydelig del av produksjonen, mens mange mindre selskaper opererer lokalt og regionalt. En fortsatt differensiert næringsstruktur er viktig for lokal verdiskaping og sysselsetting langs kysten. 

Mulighetene for fremtidens havbruk er store. Tilgang på gode lokaliteter, forutsigbare rammebetingelser og høye standarder for å forebygge spredning av sykdommer, er viktig for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen, samt sikre målet om nulltoleranse for rømming. Oppdrettsnæringen må derfor underlegges streng kontroll, med sterke straffereaksjoner på rømming og annen alvorlig forurensing. Gode lokale og regionale kystsoneplaner er viktig for næringen, og for å ivareta miljøet og livet i havet.

Senterpartiet vil stimulere til videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Det er nødvendig å følge opp Havbruksmeldingen med ytterligere tiltak som sørger for bedre dyrevelferd og mindre miljøbelastning.

Senterpartiet vil videreutvikle trafikklysmodellen, for blant annet å sikre mindre næringsaktører større forutsigbarhet. For Senterpartiet er det viktig å gi muligheter til havbruksselskaper som ønsker å prøve ut nye teknologier eller metoder som kan bidra til å løse utfordringer i næringen, som lukkede og semilukkede anlegger i sjø. Senterpartiet er opptatt av at skatter og avgifter fra havbruksnæringen i stor grad skal tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg. 

Vi har store kystarealer som kan brukes til oppdrett av nye arter, tare- og algedyrking, havbeite, fangstbasert akvakultur og levendelagring av villfisk. Det er viktig at disse næringene stimuleres til videre utvikling, lønnsomhet og vekst. I tillegg kan høsting av mikroorganismer og biomolekyl for industriell og medisinsk bruk (marin bioprospektering) gi grunnlag for ny næring. Senterpartiet vil tilrettelegge for at næringen kan ta ut potensialet for eksport av genetikk til fremvoksende global ørret- og lakseproduksjon, land- og havbasert.  

Senterpartiet vil:

• At det settes av tilstrekkelige arealer langs kysten til sjømatproduksjon, og at dagens lokaliteter utnyttes bedre i henhold til tåleevne på miljø.
• At kommunene skal sikres god kompensasjon for  å avsette areal til havbruksnæringen.
• At det skal bli enklere å ta i bruk ferskvannsressurser for oppdrett av smolt og postsmolt på land. 
• Satse på utvikling og industriell produksjon av fôr til landbruk og havbruk basert på norske fornybare ressurser. 
• Innføre eierskapsbegrensninger i oppdrettsnæringen, og stimulere til aktive eiere som ser seg tjent med å reinvestere mer av overskuddet i havbruk i Norge, med vekt på forutsigbare rammevilkår og en skattepolitikk som gjør det lønnsomt å investere.
• Sikre et skatte- og avgiftsregime som stimulerer til nasjonalt eierskap og lokale investeringer i havbruksnæringen. 
• Fjerne normprisrådet for havbruksnæringen. 
• Vurdere om framtidige konsesjoner gradvis skal falle tilbake til staten. Gjennom retildeling på gitte vilkår kan en sikre kontroll med omsetningen av konsesjoner, videre utvikling innad i næringen og samtidig sikre norsk eierskap.
• Øke FoU-innsatsen fra det offentlige og næringen for å stimulere til en bærekraftig økning av produksjonen av dagens oppdrettsarter, og styrke arbeidet for annen havbasert produksjon.
• Fremme tiltak som sikrer at oppdrettsvirksomheten bidrar ytterligere til lokal sysselsetting og verdiskaping, blant annet gjennom lokal bearbeiding av fiskeprodukter. 
• Tilrettelegge for satsing på produksjon av innlandsfisk. 
• Forvalte marine ressurser slik at de ikke overbelastes, og at negative miljøeffekter minimeres. 
• Begrense omfanget av marine verneplaner. Også havområder omfattet av verneplaner skal kunne benyttes til fiske og oppdrett.
• Styrke satsingen på bioøkonomi og klimatiltak for havbruk gjennom Bionova.
• Styrke havbruksutdanninger på videregående skole, fagskole, høgskole og universitetsnivå i samarbeid med næringen.
• Satse på økt kunnskap og kartlegging av kystnære områder gjennom utarbeidelse av marine grunnkart. 
• Gi tilgang til stamfiskkonsesjoner som muliggjør moderne avlsarbeid, herunder genotypisk kartleggelse på individnivå, som kan bidra til løsninger for bedre bærekraft, dyrehelse og økonomi i norsk og internasjonal oppdrettsnæring. 
• Utrede krav til utnyttelse av fiskeslam og fiskeensilasje, til bruk i biogassproduksjon, og gjenvinning av nitrogen og fosfor. 
• Inngå en forpliktende avtale med havbruksnæringen for å kutte utslipp. 

Våre kommentarer

For å si det rett ut; å stemme Senterpartiet er i våre øyne risikosport for alle som lever av eller er opptatt av en lønnsom utvikling i norsk sjømatnæring. Forklaringen er enkel; EU og EØS. Senterpartiet vil ha Norge ut av EØS, hvilket kanskje er bra for norske bønder, men vil få svært alvorlige følger for norsk sjømatnæring. 

Fra 1965 til 2000 hadde Senterpartiet seks fiskeriministre. I 11 av disse 35 årene var det «bøndenes parti» som satt med styringen over fiskeri- og havbrukspolitikken. De siste 25 årene har ikke Senterpartiet vært i nærheten av Fiskeridepartementet, eller det som nå er Nærings- og fiskeridepartementet. Mye av forklaringen er nok nettopp partiets holdning til EU og EØS. EU-skepsisen er fortsatt stor i deler av sjømatnæringen, særlig i fiskeflåten, men holdningen til EØS er klar. Denne avtalen er av vital betydning for Norge og for alle som lever av fisk og havbruk. Å trekke seg ut av EØS vil være en katastrofal feilvurdering. 

Ellers er Senterpartiets fiskeripolitikk ganske tradisjonell. Partiet ønsker et sterkt lokalt og nasjonalt eierskap til fiskeflåten, har som målsetting å prioritere kystflåten uten å spesifisere hvordan, vil avsette fisk til uomsettelige kystkvoter — hvor mye og hvordan kvotene skal fordeles står det intet om, og vil utvikle fiskeripolitikken for å sikre tilstrekkelig med råstoff til norske fiskeindustribedrifter. Mer av fisken må bearbeides i Norge. Heller ikke her står det noe om hvordan. Men også Senterpartiet ønsker en bærekraftig høsting av ressursene, så vi vil tro at dette ikke skal skje ved å fastsette høyere kvoter enn forskerne anbefaler.

Partiet vil forbedre trålernes pliktsystem, og beholde tilbuds-, aktivitets- og bearbeidingspliktene. Og så vil man utrede en overgang fra kjøp og salg av fiskekvoter til tildeling av kvoter og konsesjoner. Hvordan partiet helt konkret mener at dette skal foregå, må vi som velgere bare gjette oss til. Er tanken å inndra alle kvoter og dele dem gratis ut igjen med tilbakefall når kvoteinnehaverne gir seg som fiskere?

I oppdrettsnæringen vil Senterpartiet videreutvikle Trafikklysmodellen for å sikre mindre næringsutøvere større forutsigbarhet. Det ser fint ut på papiret, men partiprogrammet sier intet om hvordan dette skal skje i praksis. Denne programposten er dessuten litt merkelig når vi vet at Senterpartiet var med på forliket om Havbruksmeldingen og der utgangspunktet er at Trafikklysmodellen ikke fungerer som den skal og bør erstattes med et annet forvaltningsregime.

Så vil Senterpartiet innføre eierskapsbegrensninger i oppdrettsnæringen. Det forsøkte partiets fiskeriminister Peter Angelsen også for snart 30 år siden uten å lykkes. Å tvinge de største aktørene til å selge seg ned er både praktisk, juridisk og ikke minst økonomisk krevende. Senterpartiet vil som mange av de andre partiene fjerne normprisrådet. Man vil også vurdere tilbakefall av fremtidige oppdrettskonsesjoner. I så fall legges det opp til et a- og b-lag i næringen. De med konsesjoner uten tidsbegrensning og de med konsesjoner som på et gitt tidspunkt skal falle tilbake til staten. Det tror vi er en meget dårlig ide.

Og så vil Senterpartiet inngå en forpliktende avtale med havbruksnæringen for å kutte utslipp. Dersom det her også tenkes på utslipp av klimagasser, hvilket ikke fremgår av programmet, blir spørsmålet om dette betyr at oppdretterne ikke lenger skal forholde seg til de nasjonale målene for utslipp av CO2-ekvivalenter? Her savner vi en presisering.

Tilbake til hovedsaken: