Rødt om fisk og sjømat

Fiskeri 

Fisken i havet er en felles ressurs og har vært grunnlaget for bosettingen langs kysten i tusener av år. Havet som allmenning er under hardt press.

Kjøp og salg av kvoter og konsesjoner har gitt privat rikdom til noen få redere og fiskeriselskap, mens fiskevær og fjordbygder har opplevd fraflytting og krise. Både store torskekvoter til trålflåten og ved strukturering av kystflåten har det viktigste fiskeslaget, torsk, blitt tatt fra kystfiskerne langs hele kysten. Langs kysten i Nord-Norge har store torskekvoter til trålflåten og strukturering av kystflåten ført til at fiskeressursene er tatt fra lokalbefolkningen. I dag blir altfor lite av fangsten fra trålflåten tatt i land for bearbeiding av norske fiskeribedrifter. 

Sammen med jordbruket er fiskeriene og de marine ressursene viktigste grunnlaget for matsikkerheten og forsyningsgraden for den norske befolkningen. Godt internasjonalt samarbeid om felles fiskeriforvaltning er grunnleggende for verdiskapning og konkurransekraft i norsk fiskerinæring. Norge må fortsette arbeidet i tråd med den internasjonale erklæringen mot fiskerikriminalitet.

Norsk fiskeriforskning er verdensledende og må fortsatt være en drivkraft for videre utvikling av fiskeriene med hensyn til både god ressursforvaltning og «føre var»-prinsippet for bærekraftig høsting fra havet. I ei tid da kommersielle interesser presser på for mineralindustri på havbunnen og etablering av store vindturbiner til havs, er det viktig at Havforskningsinstituttet får økte midler for kunne drive uavhengig forskning på miljøbelastningene rundt dette.

Den opprinnelige begrunnelsen for å avsette 30 prosent av norsk totalkvote på torsk til trålerne var at dette skulle sikre mer helårige arbeidsplasser og leveranser til landbasert produksjon i Norge. Mesteparten av fangsten fra trålerne landes i dag enten rundfryst og sendes til utlandet for bearbeiding, eller produseres om bord i fabrikkskip.

Rødt ønsker en tilpassa differensiert fiskeflåte. Fiskeriene skal være bærekraftige, miljø- og kvalitetsbevisste. Fiskeriforvaltninga må ha sterkere fokus på å redusere karbonavtrykk ved fangst av fisk. Mangel på håndheving og oppfølging av fiskerilovgivningen har ført til manglende levering og har gjort det mulig for eierne å utnytte utenlandske arbeidere og presse ned lønn og arbeidsvilkår. I mange tilfeller er det påvist grov sosial dumping. Ustabil levering har medført stadig større grad av midlertidig arbeidskraft gjennom bemanningsselskap og lav organisasjonsgrad.

Får denne utviklingen fortsette, vil rederne og investorene bli enda rikere, mens folk som bor langs kysten mister arbeid og inntekt. Dette må reverseres. På grunn av prisen på kvotene er det vanskelig for unge fiskere å starte opp som yrkesfiskere på egen båt. Alle kvoter bør fylles eller delvis fylles for å kunne beholdes. 

Rødt vil:

• Grunnlovsfeste at de viltlevende ressursene i havet tilhører fellesskapet og skal komme lokalbefolkningen til gode. 
• Fjerne eller redusere EUs kvoteandel. 
• Håndheve deltakerloven slik at bare aktive fiskere kan eie fiskefartøy med fiskerettigheter. Omsetningen av fiskekvoter stoppes. Staten fordeler kvotene gratis, og kvotene går tilbake til staten når fiskeren slutter som fisker. 
• Kreve at leverings- og aktivitetsplikten til landanlegg innfris, eller at kvoten refordeles. 
• Arbeide for at torsketrålkonsesjonene avvikles og de tilhørende torsk- og hysekvotene omfordeles til kystflåten. Videre innføre et forbud mot snurrevadfiske innenfor grunnlinjen. 
• Avvikle hjemmelslengdeordningen. Regulere fiskebåter og kvoter etter faktisk lengde. 
• Bedre forvaltningen av fjordfiskebestander. Opprettholde krav til fartøystørrelse som gis adgang til fiske innenfor fjordlinjene. Lysfiske etter brisling skal forbys i de innerste fjordarmene. 
• Hindre sammenslåing av kvoter, også for båter under 15 meter. Fisk fra kystflåten danner grunnlaget for verdiskaping i mange kystsamfunn. 
• Innføre periodisering av kvoter for å muliggjøre helårsdrift på fiskemottakene langs kysten. 
• Arbeide for at staten om nødvendig skal bidra til å bygge opp- og opprettholde mottaks- og foredlingsanlegg for kystflåten. 
• Bedre arbeidsforhold for sjøfolk og ansatte i landanlegg. 
• Sikre fiskernes rett til prisforhandling og fiskesalgslagenes enerett til å fastsette minstepris på fisken. 
• Lette adgangen til å erverve fiskekvoter for unge som vil bli yrkesfiskere. 
• Kreve revisjonsplikt for fanget og levert fangst målt opp mot bearbeidet produkt. 
• Innføre totalforbud mot utførsel av fisk tatt av turister. 
• Innføre turistfiskekort for sjøfiske. 
• Styrke nasjonal kontroll og regulering og hindre overfiske gjennom skjerpet kontroll på landanleggene. Kystvakta må styrkes for økt kontroll av redskap og utkast. Overvåkningsflyene kan hindre utkast og sikre at andre land ikke fisker i våre områder. 
• Innføre et generelt forbud mot seismikkskyting med luftkanoner. Olje- og offshoreinstallasjoner skal ikke forekomme der det forhindrer fiske og fangst eller truer livet i havet. 
• At åpning av fangst på nye arter skal være basert på uavhengig forskning og «føre-var»-prinsippet. 
• At hummerbestanden skal fredes mot fiskeri i 10 år da den er på et historisk lavt nivå. 
• Jobbe for overgang til null- og lavutslippsløsninger i fiskeflåten. 
• Innføre forbud mot bunntråling i sårbare områder. 
• At bunntråling etter all hvitfisk forbys. 

Fiskeoppdrett

Lakseoppdrett i åpne merder i sjøen har blitt en stor industri som er den nest viktigste eksportbransjen for landet. Grunnlaget ble lagt av lokale ildsjeler, oftest med bakgrunn i fiske eller jordbruk. De fleste anlegg er nå overtatt av store konsern, noen norske og noen utenlandske eiere. De fleste er børsnoterte selskaper og med milliardinntekter årlig.

Oppdrettsnæringen har bidratt til at flere kystsamfunn fortsatt er levedyktige og har en positiv befolkningsutvikling. Den har viktige arbeidsplasser med dyktige ansatte. I slakterier og foredlingsanlegg er en betydelig del av de ansatte midlertidig ansatte arbeidsinnvandrere gjennom bemanningsbyrå. 

Ulempene har etter hvert vist seg betydelige.

De åpne oppdrettsmerdene uten krav til rensing eller oppsamling av gjødsel og overskuddsfôr forårsaker stor forurensing som fordriver lokale fiskearter og de lokale fiskeriene på villfisk. Rømming har ført til at oppdrettsfisk har gytt i elvene, noe som kan utvanne de unike elvestammene. Lakselus forårsaker omfattende dødelighet på oppdrettslaks. Bekjempingsmidler mot lakselus påfører også stor skade på lokale skalldyr, som reke, krabbe og skjell.

Det brukes titalls millioner rensefisk hvert år, og man kan ikke gjøre rede for hva som skjer med dem. Dette er miljøkriminalitet og uakseptabel fiskevelferd og kan ikke fortsette.

Også omfattende smitte av virussykdommer medfører stor dødelighet og behov for nedstengning av anlegg og slakting av mange millioner laks.

Næringens avhengighet av marint fôr er redusert. Nå fôrer man laksen med vegetabilsk soya og raps som importeres. Disse fôr-råstoffene dyrkes til dels på tidligere urskogland. 

Rødt vil: 

• Redusere totalantallet oppdrettsfisk kraftig og betydelig skjerpe krav til fiskevelferd. 
• At nye tillatelser til fiskeoppdrett skal ha krav som tilfredsstiller at merdene (lukka merder) er rømningssikre, forurensningsfrie, gir full sykdomskontroll og høy fiskevelferd og fisken er lusefri. Sette en frist for når alt fiskeoppdrett skal i merder som tilfredsstiller disse kravene. Det bør utarbeides en overgangsplan der  konsesjonseiere blir premiert for tidlig overgang til lukka anlegg. 
• Sette et tak på antall fisk i hver merd. Mengden biomasse må reduseres og bli mer bærekraftig. 
• Avvikle den private omsetningen av oppdrettstillatelser med overgangsordninger. Tillatelsene gir rett til å utnytte deler av den blå allmenningen, som er fellesskapets eiendom. 
• At hensynet til bevaring av viltlevende marine arter skal gå foran ønsket om å bruke lokaliteter til oppdrett. Åpne merder for oppdrett av torsk må forbys da gyting fra oppdrettstorsk er en trussel mot kysttorsken.
• Videreføre og øke grunnrenteskatten på oppdrettsnæringen. Lokalsamfunnene bærer de største byrdene av oppdrettsnæringen, og oppdrettskommunene skal få økt sine inntekter fra en slik skatt sammenlignet med dagens ordning. 
• Forby bruk av kjemiske midler som overføres til vill fisk og skader kreps- og skalldyr i fiskefôr. Marint fôr skal renses for bioakkumulerende stoff. Det skal stimuleres til utvikling av og overgang til vegetabilsk fôrråstoff som ikke er basert på palmeolje eller andre monotroper med skadelig virkning.
• Knytte all oppdrettslaks til lokalitet og eier ved at den skal kunne spores med for eksempel skjellprøver og DNA-testing.
• At trafikklyssystemet skal stille krav til dødelighet i tillegg til lusetall. Grønn status gis bare til tillatelser som kan dokumentere mindre enn 5 prosent dødelighet fra utsett og til slakting. Ved mer enn 20 prosent dødelighet skal produksjonen reduseres betydelig. 
• Forby bruk av leppefisk/rensefisk. Videre stanse bruken av termisk avlusing og andre avlusingsmetoder som utfordrer fiskevelferden. 
• At all kjemisk behandling mot sykdom og lus skal foregå i lukkede enheter, og at behandlingsvannet skal inaktiveres og slippes ut i områder som er spesielt utpekt til dette. Dumping av behandlingsvann skal ikke skje i gyteområder, gytefelt eller rekefelt. 
• Styrke Mattilsynets, Fiskeridirektoratets og Miljødirektoratets sanksjonsmuligheter overfor oppdrettsproduksjon som ikke er i tråd med krav til fiskevelferd og miljø. Videre legge til rette for større andel lokal foredling av oppdrettsfisken. 
• Pålegge næringen å legge til rette for utnyttelse av slam og andre overskuddsressurser fra havbruk til produksjon av biogass, fosfor og andre produkter. EU-regelverk må ikke sette stopper for mer bærekraftig utnyttelse. 
• At totalmengden fisk i merdene reduseres ved at de som har høye tapstall får nedtrekk i tillatt produksjon. Tapstall skal være en faktor i det såkalte trafikklyssystemet. 
• Gi Mattilsynet en klar lovhjemmel til å fradømme oppdrettere retten til å holde dyr dersom tapstallene er for høye. 
• At nye oppdrettskonsesjoner skal tildeles tidsbegrensa i 20 år og etter utløp av konsesjonstida skal tillatelsen tilbakeføres til staten eller gjennom en ny konsesjonsbehandling. 
• At det utarbeides strengere krav til innholdet i fôr som skal hindre tilføring av skadelige stoffer til oppdrettsfisken og som deretter kan overføres til mennesker. Andel tilført fôr som kan direkte brukes til menneskemat, skal ha en maksgrense.
• At oppdrett av fisk og andre marine arter i landanlegg for hele artens livsløp, skal ha samme krav som til lukka anlegg i sjø. Areal til slike anlegg skal tildeles etter strenge kriterier i Plan- og bygningsloven, Jordloven, Naturmangfoldsloven, Forurensingsloven, Mineralloven m.m.
• At for alle oppdrettsanlegg og tilhørende installasjoner i sjø og på land, skal hensynet til et helhetlig kystmiljø og naturforhold vektlegges sterkt. Andre næringer og lokalmiljøet skal involveres sterkt ved konsesjonsbehandling. 
• At eiere av oppdrettsanlegg blir holdt økonomisk ansvarlig ved rømming.

Sameksistens på havet

Fiskerne har i lang tid opplevd stor og økende konkurranse om arealer langs kysten og til havs. Dersom de nye marine satsingene ikke bygger på tilstrekkelig god kunnskap, kan utviklinga bli en trussel mot både havmiljøet og norsk fiskerinæring. 

Rødt vil:

• At det skal utarbeides en ny stortingsmelding om arealbruk og sameksistens i norske havområder. 
• At det ikke skal forekomme nye marine satsinger der det forhindrer fiske og fangst eller truer livet i havet. 
• At fiskeplasser skal ha fortrinnsrett, og gyteplasser skal beskyttes. 
• At all ny aktivitet som skal planlegges å skje på havet, sees i lys av marin verneplan og må ikke gå ut over sårbar og viktig natur til havs eller langs kysten.

Våre kommentarer

Man kan mene mye om Rødt som politisk parti, og det er det også mange som gjør. Partiet ble stiftet 11. mars 2007 etter en fusjon mellom RV, AKP og Rød Ungdom og fikk sin første representant på Stortinget i 2017 — partileder Bjørnar Moxnes. Valget i 2021 ble en stor suksess og Rødt rykket inn på Stortinget med hele åtte representanter. Geir Jørgensen fra Nordland fikk plass i Næringskomiteen, og har de siste fire årene vært partiets fiskeripolitiske talsperson.

Rødt ønsker et ganske annet Norge enn det vi har i dag. Ønsket om «væpna revolusjon» er heldigvis for lengst historie og noe partiet i dag distanserer seg veldig klart fra. Men om Rødt skulle få sin vilje hadde mye sett veldig annerledes ut også langs kysten og i norsk sjømatnæring.

Partiet har prisverdig nok utarbeidet et omfattende valgprogram også for sjømatnæringen, kanskje det største av dem alle. I og med at denne artikkelen er blitt mer enn lang nok som den er, og at svært få av våre lesere i det hele tatt vurderer å stemme Rødt, overlater vi stort sett til leserne å studere programmet.

Hva partiet mener med å fjerne eller redusere EU’s kvoteandel vet vi ikke, heller ikke hvordan de har tenkt å gjennomføre en slik endring. Forslaget om å periodisere kvoter for å muliggjøre helårsdrift på fiskemottakene langs kysten er også interessant, men vil neppe sanke mange stemmer i flåten.

At Rødt vil sikre fiskerne rett til prisforhandlinger og salgslagenes rett til å fastsette minstepriser er å slå inn åpne dører.

Ikke overraskende vil man videreføre og øke grunnrenteskatten på oppdrett, samtidig som man vil redusere totalantallet oppdrettsfisk betraktelig. Norske fiskeoppdrettere går en veldig krevende tid i møte om Rødt får bestemme.  

Tilbake til hovedsaken: