Norge er en havnasjon med et spesielt godt utgangspunkt for videre utvikling av de blå næringene. Vi har en høyt utdannet befolkning, sterke selskaper, næringsklynger med virksomheter som utfyller og forsterker hverandre, et godt forsknings-, utviklings- og utdanningssystem med fremragende akademiske miljøer som utvikler verdensledende maritim teknologi, velfungerende og gode forvaltningsregimer, og store og ressursrike havområder med god miljøtilstand.
Samarbeid på tvers av havnæringene kan gi betydelige muligheter for videre vekst i petroleumsnæringen, maritim næring og sjømatnæringen. Og ikke minst kan det gi grobunn for utvikling av ny, havbasert industri. Fremskrittspartiet ser viktigheten av sjøpattedyrenes rolle i havets økosystem, men som andre ressurser må disse bestandene beskattes ut ifra en helhetlig og bærekraftig forvaltning. Det må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av produkter basert på sjøpattedyr.
Fremskrittspartiet vil:
- Bidra til gode rammebetingelser gjennom å videreføre og videreutvikle en effektiv, forutsigbar og kunnskapsbasert regulering av havnæringene.
- Legge til rette for kunnskaps- og teknologiutvikling i havnæringene gjennom forskning, innovasjon, utdanning og kompetanse.
- Ha økt forskning på havpattedyr, slik at vi har god oversikt over bestander som er høstbare.
Fiskeri
Norsk fiskerinæring er en subsidiefri næring som hevder seg meget godt i den globale konkurransen. Havets ressurser er nasjonale og skal forvaltes deretter. Dette skal gjøres ut fra et kunnskapsbasert reguleringsregime som sikrer et optimalt uttak av biomasse knyttet til de enkelte bestander. Det må fastsettes totalkvoter for de ulike fiskeriene slik at ressursene forvaltes med tanke på langsiktig og bærekraftig avkastning og optimal utnyttelse av fiskebestandene. Dette kan blant annet gjøres gjennom omsettelige kvoter og tilrettelegging for et tett samspill mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og andre aktører.
Tillatelser til å utnytte ressursene i havet skal tildeles av staten og kunne omsettes mellom aktørene i næringen. Det er også viktig å sikre ordninger som ivaretar rekruttering innenfor fiskerinæringen. Stadige omkamper om fordeling mellom de ulike flåtegruppene i fiskerinæringene medfører en stor usikkerhet for de som ønsker å investere i nye fartøy og utstyr. Vi vil bidra til å sikre forutsigbarhet og stabilitet for en av landets viktigste næringer.
Det skal være et salgssystem for fiskeriene som skal sikre hele verdikjeden og gjennomføres på en effektiv måte. Salgslagene skal gjennomføre forvaltningsoppgaver som departementet skal sørge for at skjer etter intensjonen i loven.
Deltakerloven og fiskesalgslagsloven som regulerer fiskerinæringen må til enhver tid vurderes opp mot ressurstilgangen og næringens behov. Vi vil stimulere til ytterligere brukerstyrt forskning på utnyttelse av fiskeressursene, herunder potensial for mottak og foredling av levende fisk. Dette kan sikre en bedre og mer forutsigbar råvaretilgang. Vi vil også vurdere om kvoteåret bør periodiseres for å sikre bedre råvaretilgang for den landbaserte industrien. Vi vil være pådriver for tiltak som kan bidra til lønnsom videreforedling av fiskeressurser i Norge. Vi ønsker ikke leveringsplikt for fiskerinæringen, men vil respektere tidligere inngåtte avtaler.
Det er viktig at det satses på forskning og utvikling innen fiskeindustrien for å bli mer konkurransedyktig overfor lavkostland. Norge vil ikke kunne konkurrere når det gjelder lønnskostnader og må derfor være i forkant når det gjelder teknologiske løsninger.
En bærekraftig beskatning av ressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og internasjonale avtaler. Norge må derfor bidra til å sikre avtaler og effektiv kontroll for å hindre ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Omsetning av ulovlig fangst må etterforskes som grov økonomisk kriminalitet. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med kvotene Kystvakten og fiskerikontrollen må tilføres tilstrekkelige midler til å øke innsatsen mot ulovlig fiske.
Fremskrittspartiet vil:
- Avvikle pliktsystemet.
- Løpende tilpasse lovverket som regulerer næringen.
- Jobbe for lavere tollsatser på bearbeidet fisk, slik at mer bearbeiding kan skje i Norge.
- Ha økt forskning innen næringen.
- At årlige totalkvoter bestemmes basert på faglige vurderinger og dialog med næringens organisasjoner.
- Sikre en optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestander, herunder stillehavslaks og stillehavsøsters.
- Sikre effektiv kontroll for å hindre ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
- Arbeide for et internasjonalt regelverk mot dumping av fisk.
Havbruk
Norges lange og til dels beskyttede kystlinje med ren sjø og et desentralisert bosetningsmønster, samt arbeidskraft med høy kompetanse innen akvakultur, ligger til rette for å styrke nasjonens posisjon som ledende innen oppdrett av sjømat. Nærheten til markedet for fersk sjømat, samt kunnskap fra landbasert foredling av fisk, gjør at det ligger til rette for en større grad av videreforedling innenfor landets grenser.
Skal man lykkes med å videreutvikle næringen, må beskatningen på havbruk være resultatavhengig og skattegrunnlaget ta utgangspunkt i faktiske inntekter og kostnader. Vi vil utforme en bærekraftig modell i dialog med næringen.
Norsk lakseforedling sliter med ujevn tilgang på råvarer. Mer laks blir slakteklar om sommeren og høsten enn på vinteren og tidlig vår, noe som reduserer volumet av norsk foredling av lakseprodukter på markedet og reduserer muligheten for flere faste og trygge arbeidsplasser. Fremskrittspartiet vil arbeide for at den enkelte produsent skal kunne oppnå økt fleksibilitet og frihet til å tilpasse produksjonen gjennom sesongen uten at den maksimale tillatte biomassen (MTB) økes.
Havbruksnæringen må i dag forholde seg til seks departementer, ni sektorlover, tre forvaltningsnivåer og 23 tilsynsorganer med delvis motstridende interesser. Dette forsinker og fordyrer beslutningsprosesser som kan gi vekst og mer bærekraftig drift. Målsettingen bør være ett nasjonalt direktorat og ett nasjonalt tilsyn.
Fremskrittspartiet mener at havbruksnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping gjennom økt produksjon, oppdrett av nye arter og større grad av videreforedling. Dette forutsetter en god håndtering av biologiske utfordringer som lakselus, sykdommer, rømming og utslipp, samt lav dødelighet i produksjonen.
Det er i dag svært strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett, men det må forvaltes etter bærekraftprinsippet. Konsesjonsvilkårene skal differensieres og liberaliseres for havbruksanlegg som eksempelvis har lukkede merder og begrenset utslipp.
Torskeoppdrett er en næring som kan produsere bærekraftige og sunne proteiner fra havet, og bidra til å sikre råstoff til landindustrien i de deler av året hvor tilgangen til råstoff fra flåteleddet er lav. Dette kan bidra til å sikre helårlige, lønnsomme arbeidsplasser innen hvitfiskindustrien og øke verdiskapningen basert på norske fiskeressurser.
Norge har et betydelig fortrinn for å lykkes med torskeoppdrett som ny næring, ikke minst på grunn av erfaringene fra lakseoppdrettsnæringen.
Det er viktig at kommunene legger til rette for havbruksnæringen. Da må også kommunene få gode insentiver gjennom at deler av næringens skatter og avgifter blir igjen i kommunen.
Oppdrett til havs skiller seg vesentlig fra etablert kystnær virksomhet. Utfordringenes omfang, teknologien og erfaringsgrunnlaget tilsier krevende forberedelser og at nødvendige hensyn til interessekonflikter og samordning vurderes grundig.
Vi legger til grunn at eksisterende kompetanse på havbruk og på petroleumsvirksomhet offshore er et godt utviklingsgrunnlag dersom rammebetingelsene legges til rette. Ustabile eller uavklarte rammevilkår og usikkerhet for fremtidige regler og skatteregimer må unngås, og forutsigbare rammevilkår bør utredes i samarbeid med næringen.
Fremskrittspartiet vil:
- Liberalisere konsesjonsvilkårene for å skape vekst i oppdrettsnæringen.
- At Havbruksfondet fordeles med 80 prosent til kommunene og 20 prosent til staten.
- At eksportavgiften og FoU-avgiften må styres av næringen.
- Stille strenge krav til næringen innenfor velferds- og miljøkriterier som dødelighet, sykdom, lakselus, rømming og utslipp.
- Innføre en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som sikrer en bærekraftig produksjonsøkning.
- Stimulere kommuner til å stille egnede arealer til rådighet for akvakulturnæringen.
- Gi rammevilkår for havbruk til havs som reflekterer behovet for utvikling av en potensielt stor ny næring, i tidlig fase.
- Sikre tilstrekkelig tilgang på lokaliteter for torsk og oppdrett av andre arter innen akvakultur.
- Ikke innføre tidsavgrensning på tillatelser for oppdrett av andre arter.
- Starte en prosess for privatisering av det statlige avlsprogrammet for torsk, samtidig som eierskapet til genetikken sikres.
- Vurdere andre arter i havbruksfondet i takt med lønnsomhet.
- Avbyråkratisere og forenkle havbruksforvaltningen med sikte på ett ansvarlig direktorat og ett nasjonalt tilsyn.
- Avvikle grunnrenteskatten og normprisrådet for havbruksnæringen. En eventuell ekstra skattelegging av næringen må være ubyråkratisk og bygge på en modell der skatten baserer seg på et reelt ekstraordinært overskudd.
Sjøpattedyr
Fremskrittspartiet ser viktigheten av sjøpattedyrenes rolle i havets økosystem, men som andre ressurser, må disse bestandene beskattes ut ifra en helhetlig og bærekraftig forvaltning. Det må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av produkter av sjøpattedyr.
Fremskrittspartiet vil:
- Ha økt forskning på havpattedyr, slik at vi har god oversikt over bestander som er høstbare.
Våre kommentarer
Går vi noen tiår tilbake i tid hadde FrP en like outrert fiskeripolitikk mot høyre som Rødt hadde mot venstre. Siden har begge partier endre seg mye; blitt mer ansvarlige og mer i pakt med det praktiske mulighetsrommet i norsk politikk. FrP har blitt et styringsparti, et parti som mer enn gjerne kan tenke seg å ta roret i en borgerlig samarbeidsregjering, enten den skulle bestå av to, tre eller fire partier. Sylvi Listhaug har fått en statsminister i magen.
På 1970- og 1980-tallet ville FrP bort med det meste. Markedet skulle rå. Råfiskloven og deltakerloven var bare tull, konsesjonsloven for oppdrett burde avvikles og fiskeristøtten fjernes. I dag vil FrP beholde det aller meste av det lovverket som omfatter sjømatnæringen, dog med visse justeringer som ikke kommer særlig godt frem i partiets valg- og prinsipprogrammer. Nøyaktig hvilke endringer FrP ønsker seg i fiskesalslagslova og deltakerloven er uklart, sannsynligvis fordi partiet ikke riktig vet det selv heller.
Det er i det hele tatt mye som ikke fremgår klart og tydelig av FrPs sjømatpolitikk — noe man for øvrig har til felles med de andre partiene.
Det er mange prisverdige mål og ønsker som alle kan nikke samtykkende til — mer forskning, bærekraftige fiskekvoter, mer foredling av fisken i Norge, bedre markedsadgang for norsk sjømat, mindre juks og fanteri, en mer effektiv forvaltning, strengere krav til velferd, dødelighet, lakselus, rømming og utslipp fra oppdrettsnæringen, bedre vilkår for rekrutteringen til næringen og et skattesystem som støtter opp om innovasjon og utvikling.
Men begynner vi å stille mer konkrete spørsmål om hvordan FrP har tenkt å oppnå alt dette, blir svarene fort vage. Også det har FrP til felles med de øvrige partiene representert på Stortinget.
Av konkrete programposter som det kan være verdt å merke seg, noterer vi at FrP ønsker et system med omsettelige fiskekvoter, dog bare mellom næringsaktører. Om det betyr at fiskeindustribedrifter også kan kjøpe kvoter er uklart. Men fiskekvoter skal altså ikke bli en kommersiell handelsvare.
Så er FrP imot systemet med leveringsplikt for trålerne, men vil respektere inngåtte avtaler, hvilket må bety at pliktsystemet likevel kan fortsette. Partiet vil ha en stabil kvotefordeling, uten å presisere om det betyr at alt skal være som det er, eller om det kan være rom for mindre justeringer.
FrP vil jobbe for ett nasjonalt Havbruksdirektorat — hvilket burde være enkelt i og med at vi allerede har et Fiskeridirektorat, og for å etablere ett nasjonalt tilsynsorgan for sjømatnæringen.
Partiet vil liberalisere konsesjonsvilkårene for oppdrett, uten å fortelle hvordan, fjerne grunnrenteskatten helt og avvikle normprisrådet, samt innføre en miljøfleksibilitetsordning for matfiskoppdrett av laks og ørret. Hvordan denne skal se ut og fungere i praksis sier programmet intet om.
En stemme til FrP er uansett en stemme for et regjeringsskifte. Det er sannsynligvis også en stemme for at Bengt Rune Strifeldt fortsetter som partiets fiskeripolitiske talsperson. FrP står bunnsolid i Finnmark og bare et politisk jordskjelv kan sende Strifeldt ut. Kanskje blir han fiskeriminister?
Tilbake til hovedsaken: