Sjømatnæringen er den største og mest verdiskapende matproduksjonen i Norge. Venstre ønsker å videreutvikle Norge som en ledende havnasjon, som tar hensyn til naturen og tåleevnen til de ville bestandene. Sjømatnæringen, både den fangstbaserte og havbruksnæringen, er en viktig næring for nasjonen som har stor aktivitet langs hele kysten, hvor den bidrar til sysselsetting og bosetting. Samtidig er sjømatnæringen en viktig eksportnæring, og derfor avhengig av tilgang til verdensmarkedet. Venstre vil derfor jobbe for bedre handelsavtaler og tollfri adgang for bearbeidet fisk, og bidra til arbeidsplasser langs hele kysten.
Venstre vil bidra til at bedrifter og fiskere som driver lønnsomt premieres, og at markedskreftene får virke innenfor forutsigbare rammer. Venstre ønsker økt bearbeiding i Norge. Fisken bør derfor i større grad gjøres tilgjengelig for norsk fiskeindustri. Det er viktig at særlovgivningen ikke skaper konkurransemessige forskjeller mellom fiskeribedriftene.

For at fiskebestandene skal være bærekraftig, er det nødvendig at størrelsen på fiskekvotene settes basert på vitenskapelige råd, og at det føres effektiv kontroll med uregulert fiske og fiskerikriminalitet. Venstre vil stramme inn regelverket for bunntråling for å sikre det biologiske mangfoldet. Vi vil samtidig legge til rette for mer forskning på bærekraftig dyrking og innhøsting av tang og tare, samt bærekraftige fangstmetoder. Regelverket for sjømatnæringen må ta høyde for at virksomheten er sesongbasert.
Havbruksnæringen er en av Norges viktigste næringer, og en industri som har stort potensial for videre vekst og utvikling. Strenge reguleringer og krav til havbruket er nødvendig for at næringen utvikles i riktig retning. Venstre vil bidra til fortsatt utvikling av havbruket ved å stille strenge miljøkrav, og med ordninger som belønner innovasjon og teknologimangfold. Det kystbaserte havbruket må over på mer bærekraftige driftsformer som lukkede anlegg, og det bør settes en tidsfrist for dette.

Næringen står i dag overfor store utfordringer blant annet knyttet til rømming, sykdommer og avfall, som må løses som en forutsetning for framtidig vekst. Venstre vil ha strengere standard for fiskehelse, og legge til rette for alternative driftsformer, som havbruk til havs. Dødeligheten må reduseres, både for oppdrettsfisk og rensefisk, og fiskevelferden må bli betydelig bedre. Rømminger må begrenses og lakselusnivåene holdes lave.
Venstre vil:
- Erstatte dagens trafikklyssystem for havbruksnæringen med et styringsregime som belønner teknologiutvikling, bærekraftig drift og god dyrevelferd.
- Jobbe for lavere tollmurer for sjømatprodukter.
- Sørge for effektiv kontroll med uregulert fiske og fiskerikriminalitet.
- Stramme inn regelverket for bunntråling.
- Stimulere til økt bruk av lukkede anlegg og havbruk til havs.
- Legge til rette for marin dyrking av lavtrofiske arter som tunikater, blåskjell og tare.
- Øke ressursene betydelig til fysisk fiskerikontroll på havet og i våre havner.

Våre kommentarer
I moderne tid, la oss si de siste 40 årene, har det vært langt mellom profilerte sjømatpolitikere fra Venstre. I farten kommer vi bare på tre. Leif Helge Kongshaug fra Kristiansund, for øvrig Norges flotteste by, satt i Næringskomiteen på Stortinget i 12 år — fra 1997 til 2009, og var også Venstres fiskeripolitiske talsperson. Så kom Pål Farstad fra samme by. Han fikk fire år på Løvebakken som Venstres mann i Næringskomiteen. Også Pål markerte seg som en sjømatorientert politiker.
De siste fire årene har Alfred Bjørlo fra Sogn og Fjordane vært Venstres fiskeripolitiske talsperson og etter vår mening gjort en veldig solid jobb. Bjørlo har klart å markere seg. Nå tyder mye på at Bjørlo mister sin plass på Stortinget, om han ikke skulle bli reddet av et utjevningsmandat.
I det store og hele må vi fastslå at det er andre politikkområder enn fisk og sjømat som opptar Venstre mest. Det er f.eks. nesten utenkelig å tro at Venstre skulle kjempe for å få fiskeriministeren. Men som det fremgår av valgprogrammet for 2025-2029 har partiet en godt utarbeidet fiskeripolitikk som på mange måter står FrP og Høyre ganske nært.
Trioen Bengt Rune Strifeldt fra FrP, Olve Grotle fra Høyre og nevnte Alfred Bjørlo fra Venstre har samarbeidet veldig godt i de siste fire årene som sine partiers fiskeripolitiske talspersoner. Det vil ikke være politiske stridsspørsmål på dette området som vil vanskeliggjøre at de tre partiene samarbeider i regjering de neste fire årene.
Tilbake til hovedsaken: