Vitenskapelig råd for lakseforvaltning melder om en svak økning i den norske laksebestanden. Men det gir ingen grunn til friskmelding.
Den første uka under årets laksefiske i Eidselva ble det kun tatt seks laks. Kanskje det gir en bedre indikasjon på hvordan det er fatt med den norske villaksen enn at det ble bedring i 2025. Man er tross alt bare litt opp fra det historiske bunnåret 2024.
– Situasjonen var litt bedre i 2025, men det var fortsatt et dårlig år for laksen, forteller Helge Skoglund, medlem i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på rådets egen nettside.
Rapporten om villaksen i 2026 ble lagt frem i dag og peker på at det spesielt er laksebestandene i Midt-Norge og Vest-Norge som har en negativ utvikling. Årsakene man trekker frem, er de samme, kjente:
«Årsaken til de reduserte laksebestandene er de menneskeskapte truslene og lav overlevelse i sjøen. De største truslene er lakseoppdrett og klimaendringer. Det var ingen bedring for noen av de menneskeskapte truslene mot laks siden forrige vurdering.»
17 trusler
Rapporten opererer med hele 17 menneskeskapte trusler mot villaksen, hvorav tre har med fiskeoppdrett å gjøre. Man holder fast på at oppdrett utgjør den største menneskeskapte trusselen.
Rømningstallene har beviselig gått ned. Samtidig viser rapporten til forskning som understøtter at innkrysning fra rømt oppdrettslaks skader villaksbestandene. Når det gjelder lakselusa, mener man påvirkningsgraden og risikoen er den samme. Og oppfordrer forvaltningen til å motivere enkeltselskap til å redusere det totale luseutslippet fra hvert anlegg. Dette er jo også tema i havbruksmeldingen.
Pukkellaks er det eneste menneskeskapte påvirkningen med økt risiko for ytterligere skade siden forrige vurdering – og samtidig er kunnskapen om effektene av pukkellaks svært mangelfull.
Best i nord
Rapporten understreker også at Laksen i Tanavassdraget er sterkt truet.
«Hovedårsaken er tidligere overbeskatning. Selv om fisket er stanset i både vassdraget og i sjøen, er det svært krevende å bygge opp bestandene i vassdraget fra dagens kritisk lave nivå» heter det i rapportsammendraget.
Bestandsstatus er god bare når gytebestandsmålet er nådd, samtidig som det er et høstbart overskudd som kan fiskes på.
I 2025 hadde 42 % av laksebestandene svært dårlig status. Særlig i Midt-Norge og Vest-Norge hadde mange bestander dårlig og svært dårlig bestandsstatus. «Nord-Norge har størst andel bestander i god eller svært god tilstand», slår rapporten fast.
Og ser vi på utviklingen fra året før, må vi ta med oss oppgangen det tross alt var: Flere bestander nådde gytebestandsmålene i 2025 enn året før.
«I 2025 bidro en liten øking i innsiget av laks, noe høyere overskudd og fortsatt svært lav beskatning til at andelen av bestandene som nådde sine gytebestandsmål bedret seg noe i forhold til året før, fra 57 % i 2024 til 67 % i 2025» slår man fast.
Om rapporten:
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd oppnevnt av Miljødirektoratet. Rådets oppgaver er å vurdere bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema om villaks. Medlemmene, som er 14 forskere fra sju universiteter og institutter, er personlig oppnevnt. I den årlige rapporten fremlegges rådets analyser av status og utvikling for norske laksebestander og hvilke menneskeskapte trusler laksen utsettes for. En trusselvurdering for sjøørret er også inkludert.
Les rapporten her: Status for norske laksebestander 2026 (ekstern lenke)
Les også: