Fylkeskommunen i Trøndelag lanserte fredag 26. juni «Veikart for bærekraftig havbruk i Trøndelag», utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning og SINTEF Ocean på oppdrag fra fylkeskommunen og i samarbeid med Sjømat Norge Havbruk Midt. Den bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag og med involvering fra næringsaktører, forskning og forvaltning.
— Havbruksnæringen er en grunnpilar i fylket vårt, og derfor har Fylkestinget vedtatt å utvikle et veikart i samarbeid med næringa. Ambisjonen vår er tydelig: vi skal ha bærekraftig vekst, sa fylkesordfører Tomas Iver Hallem i forbindelse med lanseringen, som fant sted på det årlige arrangementet «Fremtidsfredag» i Steinskjer med over 3000 deltakere.
— Veikartet skal være et felles verktøy. Det skal ikke ende som en hyllerapport, men legge grunnlag for handling, med konkrete tiltak som skal ta oss videre, sa Hallem videre.
Målet er å gjøre Trøndelag bedre i stand til å håndtere både miljømessige, økonomiske og sosiale utfordringer – og samtidig utnytte mulighetene som ligger i teknologiutvikling og økt etterspørsel etter sjømat. Et sentralt poeng for fylkeskommunen er at veikartet skal være operativt og føre til konkrete endringer.
Etter lanseringen var det egne sesjoner om politisk forankring og hvordan tiltakene kunne settes ut i praksis.
En samlet optimisme
Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i ScaleAQ var ordstyrer i debatten som fulgte lanseringen; «Fra Trøndelag til Stortinget: En politisk forankring av veikart for havbruk».
— Det er første gang Fylkeskommunen tar initiativ til noe slikt. Jeg har jobbet med havbruk i over 20 år og aldri opplevd en slik samlet positivisme på én scene. Samtlige politikere var enige om at Trøndelag skal ta lederrollen. I tillegg var alle enige om at havbruksnæringen må være teknologinøytral, fortalte Haram etter arrangementet.
I panelet stilte Odd Haldgeir Larsen (LO-sekretær), Tomas Iver Hallem (Fylkesordfører i Trøndelag/Sp), Pål Sæther Eiden (Fylkesvaraordfører i Trøndelag/Høyre), Randi Grøntvedt (Sjømat Norge) og stortingsrepresentantene Mats Henriksen (FrP), Oda Indgaard (MDG)) og Trond Giske (Ap).
— Trøndelagsmodellen ble blant annet brukt som utgangspunkt og noe man ønsker å ta opp igjen. Det var enighet om å få på plass en versjon 2.0. og at det er behov for å redusere tiden det tar med å få på plass løsninger, fortalte Haram videre.
Fylkeskommunen har tatt initiativet, veikartet er et utgangspunkt og det er tydelig vilje til å få noe til. Men veien videre er fortsatt uklar. Fylkeskommunen er vertskap og pådriver, men det fordrer at aktørene i regionen tar ballen.
— Som en av de største teknologileverandørene er det utrolig viktig for ScaleAQ å være med på dette her. Vi er enige om ambisjonen og ønsker å være med på å sikre at regionen vår blir et episenter for havbruk i verden. Vi utvikler, tester ut og skal være med å bidra til løsninger for de problemene havbruksnæringen har. Vi vil være med å utvikle bransjen videre, men kan ikke løse problemene alene. Da må alle med — nasjonalt og regionalt — og på alle nivå. Fylkeskommunene, kommunene, forvaltning, tilsynsmyndigheter, produsenter, leverandører, utdannings- og forskningsinstitusjonene – og en lang rekke andre. Veikartet er en veldig god start, oppsummerte Haram som ser frem til og er motivert for å være med i fortsettelsen.
Om Veikart for bærekraftig havbruk i Trøndelag
Veikartet gir en analyse og legger frem en grovskisse for hvordan Trøndelag kan bli et episenter for havbruk i verden. Det omtales i rapporten som den overordnede visjonen. Visjonen bygger på at miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft er likeverdige og gjensidig avhengige. Fem fokusområder med tydelige ambisjoner, situasjonsbeskrivelse og løsningsforslag blir trukket frem som utslagsgivende for å nå visjonen. Til slutt anbefaler rapporten at det etableres et regionråd med beslutningstakere fra ulike nivåer for å sikre gjennomføring.
Rapporten og veikartet finner man på NTNU Samfunnsforsknings nettside og kan lastes ned her: Veikart for bærekraftig havbruk i Trøndelag
Næringa er klar
Regionsjef for havbruk i Midt-Norge, Randi Grøntvedt i Sjømat Norge, står klar til å ta ballen videre.
— Veikartet er en invitasjon; En åpning for å arbeide stort sammen i Trøndelag. Alle selskap, havbruk og leverandørindustri, forvaltning og sektormyndigheter, og ikke minst de sterke kunnskapsmiljøene vi har i regionen, er med. Alle mener dette er kjempepositivt. Veikartet peker fremover og gir retning – som vi mangler. Sjømat Norge syns det er et veldig godt initiativ og vil gjerne være med inn i det videre arbeidet, sier Grøntvedt.
— Kan veikartet fungere som en mal og tas i bruk andre steder?
— Det er for tidlig å si. Veikartet har lagt en skisse. Neste steg er å lage en arbeidsplan. Vi må konkretisere hvilket ansvar de ulke partene har i sine ulike roller, og hvilke flaskehalser som er viktige å prioritere. Det som pekes på av mange er arealtilgang. Det kom frem i begge debattene som fulgte lanseringen – både den mellom politikerne og den mellom næringsaktørene. Jeg vil sånn sett anta at arealforvaltning og knapphet på arealer vil få pri én. Det er også det som er den mest lavthengende frukten for å lykkes på alle tre paramentene for bærekraftig havbruk.
— Ting tar ofte mye lenger tid enn man først ser for seg. Er det grunn til å tro at det vil gå raskere å komme i gang med en handlingsplan i Trøndelag?
— Jeg tror det er mulig å fremskynde prosessene noe. Vi vil naturligvis være styrt av nasjonale retningslinjer og regelverk, også slik de lander etter havbruksmeldinga, men vi har likevel et handlingsrom innenfor en region. Mye handler om hvordan vi kan samordne oss og få en bedre dialog i regionen. Aktørene seg imellom kan bli bedre til å planlegge og gjøre ting i dialog, også i samspill med de ulike sektormyndighetene. Der er det per i dag mye å gå på.
— Hvordan blir veien videre fra ord til handling?
— Alle er enige i at totaliteten i veikartet er god. Den peker på fem hovedområder man må jobbe med videre, og de treffer oss godt. Det er ingen store overraskelser. Det at vi kjenner oss igjen gjør at det er et godt utgangspunkt. Fylkeskommunen eier veikartet og når de tar det neste skrittet står vi klare til å bidra inn, avslutter Randi Grøndtvedt i Sjømat Norge.
