– Avgiftsøkninger som svekker konkurransekraften

Sjømat Norge er overrasket over at det legges frem forslag om nye avgifter på både havbruk og fiskeri i statsbudsjettet. Regjeringen vil utrede avgift på tapt fisk med sikte på innføring fra 2027.  

– Det bryter med forventingene om at det skal etableres brede forlik i skatte- og avgiftspolitikken, og er etter mitt syn et brudd på havbruksforliket fra i vår, sier Sjømat Norges Geir Ove Ystmark. 

 Regjeringen varslet også innføring av CO2-avgift på fiske i fjerne farvann, og gjør grep som øker inntektene fra produksjonsavgiften. 

På plussiden noterer Sjømat Norge seg at det gjøres enkelte grep for å holde kostnadene ned.  

– Regjeringen skal ha ros for at de strammer inn på virkemiddelapparatet og at de kutter gratis fergetilbud. Vi trenger større vilje til innstramminger fremover, legger Ystmark til.  

Han er også positiv til at regjeringen løfter frem samferdselstiltak i en beredskapssammenheng.  

Nye og økte avgifter på havbruksnæringen 

Forslaget om en avgift på tapt fisk ble lansert som et ledd i arbeidet med ny havbruksregulering. Ettersom regjeringen i havbruksmeldingen foreslo å erstatte havbrukstillatelser med utslippskvoter på lakselus, argumenterte de med at det samtidig burde innføres en avgift på tapt fisk.

Flertallet på Stortinget med partiene FrP, Høyre, KrF, Venstre, Sp, Ap og SV konkluderte i vår med at regjeringen bør legge frem ulike forslag til hvordan havbruket skal reguleres.  

– Det arbeidet har statsråden varslet at vil ta tid, og at det neppe legges frem for Stortinget før mot slutten av denne perioden. På tross av det ønsker altså regjeringen å innføre nok en særegen avgift på næringen, sier han.  

Sjømat Norge lederen undres på om det må være et arbeidsuhell fra Regjeringen ettersom det åpenbart bryter med intensjonene i et fersk, bredt forlik på Stortinget.  

Forslaget innebærer også at produksjonsavgiften inflasjonsjusteres uten at det gjøres tilsvarende endringer med bunnfradraget. Det er også sent på høring forslag til endringer i fradragsretten til deler av produksjonsavgiften. Også det medfører økte statsinntekter.  

– Vi hadde forventet at skatter og avgifter nå skulle vurderes i et bredere forlik, og også at dialogen med næringslivet skal styrkes, sier Ystmark. Han håper at Arbeiderpartiet vil se at dette utfordrer den forståelsen når de går i dialog med partiene på Stortinget.  

CO2–avgiften  

I Statsbudsjettet vil Regjeringen øke kompensasjonen for fiskeflåten med 140 millioner kroner, og utvide ordningen til å omfatte fiske i fjerne farvann. Fremfor å fjerne den konkurransevridende avgiften.  

Avgiften fører til at det lønner seg for norske fiskere å dra til utenlandske havner og fylle drivstoff. Det kan føre til en ressurslekkasje fra Norge. Dette i en periode med hvor voldsomme kvotekutt på nøkkelarter som torsk og makrell.  

–  Vi er i en kritisk situasjon og må helt tilbake til 1989 for å finne en like dårlig og krevende situasjon for fiskeindustriens tilgang på ressurser. Denne avgiften bidrar til enda mindre tilgang på råvarer for industrien. Avgiften gir ingen klimaeffekt, og bidrar heller til å svekke norsk fiskeindustri i en tid de allerede er presset igjennom kvotekuttene, sier Ystmark.  

– Dette er en avgift som ikke burde innføres, og fokuset burde i stedet være på hvordan fiskeindustrien skal få tilgang på råvarer. Det må være fokus på hvordan fiskeindustrien skal få tilgang på råvarer, påpeker han.  

– Vi ber samarbeidspartiene på Stortinget bidra til at det ikke innføres CO2- avgift på internasjonalt fiske, sier Ystmark.  

Skatt  

I forslaget til statsbudsjett legges det ikke opp til at skattenivået økes for næringsliv og private eiere slik Arbeiderpartiet har lovet.  

Innstramming i virkemiddelapparatet 

Sjømat Norge merker seg at regjeringen endrer og strammer inn det næringsrettede virkemiddelapparatet. 

Dette er noe Sjømat Norge støtter.

– Det er trolig betydelige rom for kutt i generelle tiltak som finansieres gjennom virkemiddelapparatet. I stedet bør en større andel midler gå mer målrettet til tiltak hvor myndighetene sikrer gode rammevilkår for næringslivet, som eksempelvis tiltak til Mattilsynet som kan bidra til å sikre adgang til viktige sjømatmarkeder, sier Ystmark. 

Den offentlige pengebruken øker fortsatt, men det er vilje til visse innstramminger. Sjømat Norge mener det er punkter som er problematiske. Som potensielt svekker og ikke styrker norsk kurransekraft.  Men gir regjeringen honnør for innstramninger.   

Normprisrådet – en tapt mulighet 

Det har vært et politisk flertall for å fjerne normprisrådet. I statsbudsjettet legges det opp til at Regjeringen øker kostnadsbruken på normprisrådet.  

-En slik prioritering er overraskende. Dette hadde vært en god mulighet for å fjerne normprisrådet, særlig siden det er politisk flertall for at normprisrådet skal fjernes. Vi setter vår lit til at Senterpartiet bidrar til å fjerne dette i forhandlingene, sier Ystmark.  

Beredskap 

Det er positivt at regjeringen satser på en økning av infrastruktur i Nord-Norge. I tillegg til kartlegging av havbunnen.  

I beredskapssammenheng er det viktig at prioriteringen må bidra til å styrke muligheten for transport av samfunnskritisk materiell som mat, inkludert sjømat, for å sikre Norsk, Nordisk og Europeisk beredskap hvor sjømat må være en sentral del av matvareberedskapen ved en krise.  

Sjømat Norge vil følge opp arbeidet med forslaget til statsbudsjett.