Skrevet av:
Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringen har bestemt hvilken farge de 13 produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får.
Beslutningen kan gi en vekst på om lag 8 300 tonn MTB i grønne produksjonsområder. Samtidig må produksjonen reduseres i ett produksjonsområde. Kapasitetsjusteringsforskriften for 2026 sendes nå på høring. Høringsfristen er 31. juli, melder Nærings- og fiskeridepartementet.
– Vi fortsetter å legge til rette for vekst i områdene hvor lakseluspåvirkningen på villaks er akseptabel. Det innebærer også at produksjonskapasiteten holdes uendret i områder hvor påvirkningen er moderat, og at vi reduserer produksjonskapasiteten der påvirkningen er uakseptabel, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Fargene er satt basert på naturfaglige vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks for årene 2024 og 2025. Tre av landets tretten produksjonsområder får grønt lys. Aktørene i disse områdene vil få mulighet til å øke produksjonen. Ni områder får gult lys. Her opprettholdes dagens produksjonskapasitet. Ett område får rødt lys. Her skal produksjonskapasiteten reduseres.
Gult lys i flere områder
Regjeringen har nå bestemt hvilke farger områdene skal ha:
- Tre produksjonsområder (PO) fargelegges grønt og her får aktørene tilbud om økt produksjonskapasitet med inntil 6 prosent: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Vest-Finnmark (PO12) og Øst-Finnmark (PO13).
- Ni produksjonsområder fargelegges gult: Ryfylke (PO2), Nordhordland til Stad (PO4), Stad til Hustadvika (PO5), Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), Nord-Trøndelag med Bindal (PO7), Helgeland til Bodø (PO8), Vestfjorden og Vesterålen (PO9), Andøya til Senja (PO10) og Kvaløya til Loppa (PO11). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten.
- Ett produksjonsområde fargelegges rødt og her reduseres produksjonskapasiteten med 6 prosent: Karmøy til Sotra (PO3). Dette er tredje gang produksjonskapasiteten må reduseres i PO3.
– Det bekymrer meg at flere områder enn tidligere får gult lys, og at dette skjer til tross for målsettingen om å redusere påvirkningen på den ville laksefisken. Jeg minner om at trafikklyssystemet ikke i seg selv er, og er heller ikke ment å være, tilstrekkelig for å redusere påvirkning på vill laksefisk fra lakselus. Dersom næringen skal kunne vokse, er den nødt til å gjøre endringer for å redusere utslipp av lakseluslarver fra anleggene. Regjeringen har vedtatt en ordning som innebærer at nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i lukkede merder. Videre følger vi nå opp havbruksmeldingen. Vi ønsker å få på plass et nytt reguleringssystem som styrker de individuelle insentivene for redusert miljøpåvirkning. At PO4 ikke får rødt lys ved denne fargeleggingen er imidlertid positivt, sier fiskeri- og havministeren.
Ett av områdene er vurdert særskilt
I områder der resultatet av miljøvurderinger er sammenfallende begge år følger fargeleggingen av ekspertvurderingene. For 2024 og 2025 er dette tilfellet for 12 av produksjonsområdene. I områder der ekspertgruppens vurderinger er ulik de to årene gjør departementet en mer helhetlig vurdering av miljøtilstanden. Ved årets fargelegging gjelder dette ett av produksjonsområdene, Vestfjorden og Vesterålen (PO9). Ekspertgruppens vurderinger er at området var moderat påvirket i 2024, men at det var like sannsynlig at påvirkningen var lav som moderat i 2025. Styringsgruppens råd er imidlertid at området var moderat påvirket også i 2025. I tråd med Trafikklysmeldingen, Meld. St. 16 (2014-2015), har departementet gjort en særskilt vurdering av miljøtilstanden i PO9. Her har blant annet de fysiske forholdene i sjøen, tilstanden til villaksen etter kvalitetsnormen, tilstanden til små og sårbare laksebestander og forholdene for sjøørreten blitt vurdert.
Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg kan også være relevante for departementets vurdering. Oppdrett gir inntekter, både for næringslivet og det offentlige. Robuste villaksstammer med gode levevilkår har en verdi for samfunnet, som betyr at negativ påvirkning fra oppdrettsvirksomhet utgjør en samfunnsøkonomisk kostnad. Beslutninger om fargelegging innebærer med andre ord en avveining av ulike hensyn.
PO9 har i alle tidligere år (2016-2023) vært vurdert til lav påvirkning, og utviklingen i området med moderat og lav/moderat påvirkning de siste to årene er negativ. Overvåkningsdata indikerer moderat dødelighet på laksesmolt for området som helhet. Sjøørreten vurderes også å være moderat til høyt påvirket. Temperaturen i sjø var unormalt høye sensommeren 2024 og sommeren 2025. Årets overvåkning viser at sjøtemperaturene i området er høyere enn gjennomsnittet for de siste 14 årene. Høyere temperaturer gir kortere utviklingstid for lakselus, og det kan derfor forventes at nivåene av lakselus vil øke tidligere og hurtigere enn tidligere år, dersom alt annet er likt. En samlet vurdering av miljøtilstanden tilsier derfor at området er moderat påvirket.
– I min vurdering av PO9 har jeg lagt størst vekt på tilstanden til vill laksefisk og at risikoen for at påvirkningen ikke skal øke fremover. Jeg har derfor landet på at det ikke skal tilbys vekst i dette området nå, sier Sivertsen Næss.
Fakta: Trafikklyssystemet for vekst i havbruksnæringen
Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Fargen settes ut fra hvordan lakselus påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de får sin produksjonskapasitet redusert. Produksjonskapasitet er den øvre grensen for hvor mye fisk en oppdretter kan ha i sjøen til enhver tid.
Regjeringen fargelegger produksjonsområdene annet hvert år, basert på naturfaglige råd. I områder der påvirkningen av lakselus er ulik i de to årene gjør Nærings- og fiskeridepartementet en grundigere vurdering av den samlede miljøtilstanden. Dette er i tråd med Trafikklysmeldingen (Meld. St. 16 (2014-2015).
De naturfaglige rådene har tidligere blitt publisert her: trafikklyssystemet.no
Høring av innretning på tildelingsrunden i 2026
Havbruksnæringen får tilbud om seks prosent kapasitetsøkning i grønne produksjonsområder i 2026. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Forslag til kapasitetsjusteringsforskrift sendes nå på høring. De overordnede prinsippene for tildelingsrunden er avklart. Høringen gjelder kun innretning på tildelingsrunden.
Prinsippene i årets tildelingsrunde er tilsvarende som for foregående tildelingsrunder.
- Det vil totalt bli gitt tilbud om seks prosent økt produksjonskapasitet i grønne produksjonsområder.
- Én prosent selges til fastpris. Dette er tilbud om vekst på tillatelser oppdretterne allerede har.
- Oppdrettere som oppfyller kriterier for unntak, vil kunne søke om inntil seks prosent vekst, basert på nærmere regler i produksjonsområdeforskriften. Dette er uavhengig av hvilken farge produksjonsområdet har.
- Resten, inkludert det som ikke blir solgt til fastpris i grønne områder, tildeles gjennom en auksjon.
- Det vil komme nærmere informasjon om fastpristildelingen fra Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene.
- Fiskeri- og havministerens beslutning kan potensielt gi en vekst på om lag 8 300 tonn produksjonskapasitet i grønne områder.
Reduksjonen i PO3 er anslagsvis 5 300 tonn produksjonskapasitet. Den reelle reduksjonen kan imidlertid være noe lavere, avhengig av hvor mye produksjonskapasitet som får fritak fra nedtrekk etter unntaksreglene.
Les også: