Foran Stortingsvalget 2025

I dag starter vi en serie med partienes fiskeripolitiske valgprogrammer og med våre kommentarer. Hver dag de neste ni dagene, dvs. fra og med tirsdag 26. august til og med onsdag 3. september presenterer vi ett nytt fiskeripolitisk program for neste Stortingsperiode.

Tradisjonen tro skal vi også foran høstens stortingsvalg se nærmere på hva de ulike partiene står for når det kommer til fisk og sjømat. Vi konsentrerer oss om de ni største partiene som i inneværende stortingsperiode har hatt 168 av de 169 plassene i vår nasjonalforsamling og som ved valget i 2021 fikk 96,4 prosent av alle avgitte stemmer. I år skal det ikke forundre oss om de ender opp med samtlige mandater.

La oss innledningsvis fastslå at mye er likt. Alle partier ønsker en bærekraftig høsting av ressursene i havet, og er enige om at de tilhører fellesskapet. Alle vil jobbe for mer bearbeiding i Norge, for økt fiskevelferd og minst mulige miljøavtrykk fra oppdrettsnæringen, for å bevare villaksen, sikre rekrutteringen til næringen både på sjø og land og for å gi norsk sjømat best mulig markedsadgang. Alle er enige om at forskning og utvikling er viktig, at vi må jobbe med kompetanseheving i alle ledd, ha en fornuftig skatte- og avgiftspolitikk overfor næringens aktører, slå hardt ned på ulovlig fiske og annen økonomisk kriminalitet knyttet til sjømat og ha mest mulig forutsigbare rammebetingelser. Alle er også enige om at norsk sjømatnæring betyr mye for landet og at det er en næring med et stort vekstpotensial om vi forvalter og utvikler den på rett måte.

Målsettingene er altså mye de samme. Det er hvordan vi skal oppnå dem og prioritere mellom dem som skaper uenighet. 

Men først en kort innledning, før partiprogrammene for fiskeri og havbruk med våre kommentarer følger til slutt.

Eller gå rett til omtalene under:

Enighet om målene — strid om veivalgene

Utpå kvelden 8. september i år vet vi om Jonas Gahr Støre får fortsette som statsminister, eller om han må overlate nøklene til Erna Solberg eller Sylvi Listhaug. For norsk sjømatnæring trenger ikke svaret å bety så mye. Men det er forskjeller, og om sjømatpolitikken er med på å bestemme hvilken valgliste du legger i urnen, bør du ta deg tid til å lese denne artikkelen. Det vil gi deg et ganske godt grunnlag for å velge riktig stemmeseddel.

11. august åpner valglokalene for de som ønsker å forhåndsstemme og mandag 8. september er selve valgdagen. Ved Stortingsvalget i 2021 ble det avgitt ganske nøyaktig tre millioner stemmer. 1,6 millioner, eller 55,2 prosent, var forhåndsstemmer. Det er altså ingen tid å miste for de partiene som også ønsker å påvirke folk som møter opp for å avgi stemme i august. 

For fire år siden var det nærmere 30 partier og lister å velge mellom. Alle sloss om plass på Løvebakken, men nåløyet er trangt. Foruten de ni partiene som tradisjonelt har delt taburettene seg imellom — fra FrP lengst mot høyre til Rødt lengst til venstre, var det bare Pasientfokus i Finnmark som maktet å kapre en plass på Stortinget. De minste partiene fikk under 100 stemmer hver, og må tåle betegnelsen parenteser i norsk politikk. Kystpartiet har havnet i denne kategorien. På topp i 2001 fikk partiet 44.000 stemmer og Steinar Bastesen inn på Tinget. I 2021 var det bare 171 velgere som ga sine stemmer til Kystpartiet. Arbeiderpartiet, som var størst, fikk til sammenligning 783.000.

Nå er det et veldig bredt spekter av saker som er med på å avgjøre hvilke partier folk stemmer på. For de aller fleste er det selvsagt ikke slik at de er enige i alt det et parti står for. Man må nesten konsentrere seg om de politikkområdene man selv er mest opptatt av, og velge de partiene som alt i alt står en nærmest. Slik er det også for folk langs kysten og med jobb i sjømatnæringen. Helse, skole, forsvar, miljø, kriminalitet, samferdsel, skatt- og avgifter, eldreomsorg og innvandring er tema som interesser de fleste uansett hvor man bor eller hva man jobber med.

Hvilken politikk og løsninger de ulike partiene står for på disse områdene vil i de fleste tilfeller bety mer enn hva partiene mener om kvotefordeling, vekst i oppdrettsnæringen og bearbeiding i Norge av den fisken som kommer på land. 

Mye rart

Det står mye rart i partienes valgprogrammer. La det være sagt fra start. Mye som ikke er særlig konkret, og mye man virkelig kan lure på hvordan partiene har tenkt å gjennomføre. Partiprogrammene er gjennomsyret av formuleringer som «legge til rette for», «bidra til», «jobbe for», «ønsker å prioritere», «stille strengere krav til», «vurdere», «utrede», «forenkle og klargjøre», «styrke», «videreutvikle», «stramme inn», «få fart på» og «stimulere til». Hva som helt konkret ligger i slike formuleringer er ofte vanskelig å vite.  

Etter å ha finlest programmene har vi plukket ut ett forslag fra hvert parti som får oss til å lure. Vi starter med FrP, og følgende programpost:

«Fremskrittspartiet vil arbeide for at den enkelte oppdretter skal kunne oppnå økt fleksibilitet og frihet til å tilpasse produksjonen gjennom året uten at den maksimale tillatte MTB økes.»

Hvordan skal dette gå til? Hele poenget med rullerende MTB, som FrP lenge har gått inn for, er jo at oppdretterne i enkelte perioder av året skal kunne ha en høyere MTB enn det som er maksimalt tillatt, mot å ha en lavere MTB i resten av året. Enten  er dette veldig klønete formulert, eller så har FrP gått bort fra ideen om rullerende MTB. Vi antar det første.

Også Høyre har valgløfter som vi har vanskelig for å forstå hvordan man skal innfri. Ett av dem lyder slik:

«Fisken bør i større grad gjøres tilgjengelig for norsk fiskeindustri.»

Betyr dette at Høyre skal sørge for at fiskeindustrien får en mer forutsigbar råstofftilgang ved at man ikke lenger skal ta hensyn til naturgitte svingninger i bestandsstørrelser og kvoteråd? Eller betyr det at Høyre vil åpne for at fiskeindustribedrifter kan eie fiskebåter/fiskekvoter — hvilket i beste fall bare betyr at det er de selskapene som har råd til å kjøpe som får mer trygghet for tilførselen av råstoff. Her hadde det vært fint om Høyre kunne være litt mer konkret.

Venstre har en ganske kryptisk formulering i sitt program:

«Venstre vil bidra til at bedrifter og fiskere som driver lønnsomt skal premieres».

Hva i all verden menes her? Premieres gjennom lavere skattesatser, tildeling av mer MTB eller større fiskekvoter? Vi avventer et svar.

KrF har følgende programpost:

«KrF vil endre Trafikklyssystemet slik at det baseres på observasjoner av lus på fisken.»

Hvilken fisk? Fisken i merdene eller villaksen på vei ut gjennom fjordene? Og skal det ikke lenger være dødeligheten av villaks som følge av lakselus fra oppdrettsanlegg som styrer produksjonsveksten i næringen? Hva skal være lusegrensen? Alle vet jo at antall lus på en fisk nødvendigvis ikke bestemmer om den dør eller ikke. 

Arbeiderpartiet tar fatt i et forhold mange oppfatter som et problem, nemlig at fiskerinæringen er svært mannsdominert. I partiprogrammet kan vi finne følgende valgløfte:

«Arbeiderpartiet vil forbedre kjønnsbalansen i næringen».

Prisverdig, men hvordan? Gjennom kjønnskvotering ved tildeling av rekrutteringskvoter, pålegg om kvinner om bord eller gunstige skatteordninger, eventuelt økte kvoter til fartøyer som rekrutterer kvinner? Det sier Arbeiderpartiet intet om. 

Senterpartiet går heller ikke fri. Her finner vi flere interessante løfter i valgprogrammet. Vi har særlig merket oss følgende:

«Senterpartiet vil bidra til bedre generasjonsskifter i fiskerinæringen ved å tilrettelegge for overføring av kvoter fra eldre til yngre utøvere.»

For det første er dette smør på flesk. Generasjonsskifter er jo nettopp overføring av eiendeler eller rettigheter fra eldre til yngre. Dessuten foregår slike overføringer relativt greit i dag. Problemet er ikke selve overføringen, men at også yngre utøvere som overtar en fiskebåt etter sine foreldre må være aktive fiskere. Og det ønsker så vidt vi vet Senterpartiet ikke å gjøre noe med. Partiet har jo i alle år vært en garantist for deltakerloven.

SV har mange spenstige forslag i sitt program, skjønt ikke alle like enkle å gjennomføre i praksis. Ett av dem lyder slik:

«SV vil spre eierkonsentrasjonen i norsk havbruk.»

Det fremgår ikke eksplisitt av programmet, men i og med at SV vil innføre hjemfall av oppdrettstillatelser, med andre ord at konsesjoner skal falle tilbake til fellesskapet etter et visst antall år, er det nærliggende å tenke seg at partiet vil sørge for en mer spredt eierstruktur når tilbakefalte tillatelser selges eller tildeles på nytt. Dette vil dessuten ta tid. Tilbakefall kan ikke skje over natta. Mange har betalt dyrt for sine tillatelser og et eventuelt tilbakefall kan neppe skje før etter 20-30 år. I mellomtiden kan SV f.eks. sørge for at salg eller tildeling av ny produksjonskapasitet kun skjer til nye eller små aktører. Men nå spekulerer vi bare. Det er jo også mulig å tenke seg at store aktører som MOWI, SalMar og Lerøy skal pålegges tvangssalg av tillatelser. Den juridiske striden kommer til å bli brutal. 

MDG har følgende forslag i sitt valgprogram:

«MDG vil sikre at fiskekvotene i dag i større grad settes etter faglige råd og i mindre grad etter politiske hensyn».

Dette forslaget kunne vi ha forstått om det hadde kommet for 30-40 år siden. I dag er det vårt bestemte inntrykk at fiskekvotene i Norge i stor grad følger rådene fra havforskerne. Noen mindre justeringer for å avdempe uheldige konsekvenser av brå og store kvoteendringer er sannsynligvis fornuftig og utgjør ingen langsiktig eller eksistensiell trussel mot bestandene. At det foregår et systematisk og helt uakseptabelt internasjonalt overfiske av de pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren skyldes ikke at partene ignorerer forskernes kvoteanbefalinger, men at hvert enkelt land mener å ha krav på en større andel av totalkvotene enn de øvrige landene vil akseptere. Dermed fisker alle for mye. Dette er i realiteten uenighet om hvordan totalkvotene skal fordeles, ikke om hva de bør være.

Rødt har mange interessante forslag, men ofte så urealistiske i forhold til den fiskeripolitikken som føres i dag at det er umulig å skjønne hvordan de kan innfris. Det vet selvfølgelig Rødt også, som på mange måter har meldt seg litt ut av fiskeridebatten i Norge.

Rødt har blant annet følgende forslag:

«Omsetning av fiskekvoter stoppes. Staten fordeler kvotene gratis og kvotene går tilbake til staten når fiskeren slutter å fiske.» 

Det første spørsmålet som melder seg er selvsagt om Rødt vil inndra alle kvoter som er fordelt per dato, og om fiskerne i så fall skal få erstatning? Hva vil det koste? Og hva med fiskere som er mannskap på båter som må levere sine kvoter tilbake til staten? Staten skal fordele kvotene. Etter hvilke kriterier og hvem i staten skal bestemme? Her åpnes det for voldsomme diskusjoner, ikke minst basert på geografi og historiske rettigheter. Vi tror det er veldig bra for norsk sjømatnæring at Rødts partiprogram ikke blir retningsgivende for utviklingen av norsk sjømatnæring i årene som kommer. Det hadde endt i borgerkrig. 

I denne serien gjengir vi partienes valgprogrammer knyttet til fiskeri og havbruk, samt kommenterer de viktigste forslagene og løftene.

For hver dag som går frem til onsdag 3. september legger vi ut lenke til et nytt partiprogram. Der vil du også finne våre kommentarer:

26.08.2025: Fremskrittspartiet (FrP)

27.08.2025: Høyre (H)

28.08.2025: Venstre (V)

29.08.2025: Kristelig Folkeparti (Krf)

30.08.2025: Arbeiderpartiet (Ap)

31.08.2025: Senterpartiet (Sp)

01.09.2025: Sosialistisk Venstreparti (SV)

02.09.2025: Miljøpartiet De Grønne (MDG)

03.09.2025: Rødt (R)

Forhåndsstemming stenger 05.09.2025, Valget er mandag 8.september 2025.

Godt valg!